Slik blir KI-bruken din mer bærekraftig

Hver dag håndterer ChatGPT – den mest brukte språkmodellen – hele 2,5 milliarder chatmeldinger.

Det kommer frem i en rapport som FN nylig la frem.

– Den rapporten er første ordentlige oversikt jeg har sett over hvilket energiforbruk og miljø-fotavtrykk KI faktisk har, sier Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

Hver chat-melding, hvert Google-søk og hvert KI-bilde som genereres, setter prosessorer i datasentrene rundt i verden i sving. Disse prosessorene er skrubbsultne på elektrisk strøm, og siden de avgir mye varme, krever de ofte også millionvis av liter vann til nedkjøling.

Automatisk KI-oppsummering et strømsluk

At KI-modellene bruker mye energi, er først og fremst på grunn av den totale mengden med chatmeldinger og bruk av språkmodeller.

Selve teknologien har blitt mer og mer energieffektiv. Det som kanskje kommer overraskende på mange er at FN-rapporten nyanserer den utbredte påstanden om at det er mye mer strømkrevende å spørre KI om noe enn å bare søke på nett.

Tallene fra FN viser nemlig at en standard, kort melding eller spørsmål til for eksempel ChatGPT bare bruker litt mer strøm enn et tradisjonelt nettsøk (se egen faktaboks).

Etter at Google og flere andre søkemotorer begynte å legge inn en automatisk KI-oppsummering i toppen av søkene sine, har googling i stedet gått til å bli et strøm-sluk: KI-oppsummeringen gjør at Google-søkene nå forbruker ti ganger så mye strøm som de gjorde før.

Videogenerering en «strøm-versting»

Faktisk krever et nettsøk med KI-oppsummering enda litt mer strøm enn bildegenerering, som er kjent for å kreve mye ressurser.

«Strømverstingen» er videogenerering: Én enkelt video generert av KI kan bruke like mye strøm som 1000 vanlige ChatGPT-spørringer – omtrent det et kjøleskap bruker i løpet av et helt døgn.

– Innen 2030 skal bortimot 3 prosent av verdens energi brukes til datasentre. Og da, når KI utkonkurrerer mange store andre utslippskilder som vi har i verden, må vi spørre oss: Er verdien av vår bruk rettferdiggjørbar? Det sier André Brodtkorb, professor i beregningsvitenskap ved OsloMet.

Brodtkorb er opptatt av bærekraft og jobber med energieffektiv bruk av datamaskiner. Han mener en mer begrenset og bevisst bruk av KI er bedre for både miljøet og for vår egen hjernekapasitet.

Hvordan bruke KI bærekraftig?

– Vi burde bruke KI til det vi ikke er redd for å bli dårlig på selv. Vi må tenke på dette her som vi gjør med mye annet. Hvis vi skal ha en brødskive, så har det et forskjellig klimautslipp om vi tar på masse kjøttpålegg, eller bare tar på en agurk. Hva bruker vi KI til, og hva er verdien av det?

NRK spurte Brodtkorb og flere andre KI-eksperter om å foreslå hva vi kan gjøre for å få en mer bærekraftig bruk av kunstig intelligens, og fikk disse tipsene:

1. Begrens «tull og fjas»-bruk av KI

Mange bruker KI til å leke seg, lage morsomme bilder eller video og andre ting man strengt tatt ikke trenger. Se om du kan prøve å begrense det som er unødvendig bruk.

2. Be om korte og konsise svar

Jo lengre svar, og jo lengre chat-tråder, desto mer datakraft krever KI-modellene. Kort ned så mye som mulig på både dine egne meldinger og svarene du ber om.

3. Velg KI-modell etter behov og oppgave

De fleste KI-tjenester har flere ulike modeller å velge mellom. Unngå å bruke store, tenkende og ressurskrevende modeller der en mindre og enklere modell vil kunne gjøre god nok jobb.

4. Skru av automatiske KI-funksjoner der de ikke trengs

Flere tjenester, slik som nettsøk, kommer ofte med automatisk KI-oppsummering eller tilsvarende. Vil du ha Google-søk uten dette, kan du slå den av ved å skrive '-ai' etter søketeksten din.

5. Begrens bruken av bilde- og videogenerering

Generering av kunstige bilder, og framfor alt video, tar svært mye ressurser. Se om du kan unngå noe av det, benytt så lav bildeoppløsning og lengde på videoene du kan, og unngå å lage mange utgaver av samme bilder/videoer om gangen.

Bruker like mye strøm som Frankrike

Verdens datasentre bruker nå så mye strøm at hvis de utgjorde et eget land, ville det kommet på 11. plass over de mest strømforbrukende landene, omtrent på linje med Frankrike.

De store KI-selskapene blir rett og slett ikke mette på elektrisk kraft, og dette kan medføre et ekstra press på miljø og klima.

Omkring to av fem datasentre befinner seg i USA, og miljøproblemene vil dermed være tydeligst der. For eksempel har en planlagt nedleggelse av kullkraftverket Clover i Virginia blitt utsatt for å dekke kraftbehovet til de store amerikanske KI-selskapene.

Et miljøproblem som rapporten fra FN også trekker fram, er utskifting av elektroniske komponenter som blir utslitt eller utdatert, noe som skaper store mengder elektronisk avfall og bekymrer miljøorganisasjonene.

– Den store faren er hvis prioriteringene kommer helt ut av kontroll, og vi lar Big Tech bruke opp ressursene. Det vil være katastrofalt for både klima og miljø. Vi håper FN-rapporten kan bidra til en mer helhetlig debatt om kunstig intelligens, og at datasentre i Norge ikke følger eksemplene fra USA, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.

Selv om de fleste KI-tjenestene har base i USA, er Norge i verdenstoppen på KI-bruk. Over halvparten - 56 prosent - av den norske befolkningen har brukt kunstig intelligens de siste tre månedene, og tallet er økende.

Også antallet norske datasentre er økende. Per 1. juli 2026 har Nkom registrert 111 datasentre i Norge, fordelt på 59 operatører. Disse bruker i dag i underkant av 2 prosent av den norske strømproduksjonen.

Ifølge Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kan datasentrenes strømbruk nærme seg en tredobling de neste fire årene, og bli på mer enn 8 TWh. Norges totale produksjon av elektrisk kraft ligger på mellom 150 og 160 TWh.