Slik får du mest ut av kjøkkenhagen

I en ekstremt urolig verden kan det å dyrke sin egen mat være mer fornuftig enn på lenge. Hvis du vil lage din egen beredskapshage er det lurt å starte nå. Og: for mange gir det ro å ha hendene i jorda.

For hageentusiast Sigrid Sopel er det ulike ting som trekker:

– For meg handler det mer om trygghet og mestring enn alarmistisk krise. Når jeg dyrker egen mat, føler jeg at vi som familie kan klare oss, selv om det skulle bli vanskelige tider.

Råd 1: – Start!

Hovedrådet til deg med en minigartner i magen, enten du har stor hage, pallekarm eller en liten balkong, er klart: START! Under følger flere tips og råd fra hageentusiasten.

Egentlig er hun kjemiker, men fra hun vokste opp i et byggefelt på Stjørdalen hvor familien hennes var den eneste med kjøkkenhage i området, har Sigrid Sopel hatt en lidenskap for det grønne som vokser. Daglig deler – og mottar – hun dyrketips på sosiale medier.

Så enten du vil ha gode grønnsaker som en ekstra piff i hverdagen eller næringsrik mat i en mulig krisesituasjon, er det bare å begynne.

De yngste mindre forberedt

Rådet fra myndighetene er å ha et beredskapslager som gjør at du kan klare deg hjemme i en uke, dersom en krise oppstår. Dette mener nesten halvparten av pensjonistene at de skal klare, mens bare 17 prosent av de unge har egenberedskapen i orden.

Også hvor du bor har sitt å si. Ifølge undersøkelsen er færre av dem som bor i storby forberedt på krise enn dem som ikke bor i store byer. 23 prosent i storby svarer de kan klare seg i sju dager eller mer, mens 31 prosent av dem som ikke bor i storby mener det samme.

– Nyttig kunnskap i krise

Myndighetenes råd om egenberedskap skal, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, være så enkle og konkrete at det er mulig for de fleste å følge dem.

DSBs fagdirektør Tore Kamfjord mener det aller viktigste er å øke grunnberedskapen til befolkningen. Han er positiv til grønnsaksdyrking på privaten:

– Det er det ingen tvil om at det er mange ferdigheter som kan være nyttige i en krise, selv om de ikke er omtalt i våre råd. Et eksempel er nettopp hjemmedyrking. Tilegner man seg kunnskap og erfaring med det i normale tider, kan det også være nyttig i en krise. Mat man har dyrket og konservert selv, eller som har lang holdbarhet, gjør seg dessuten godt i egenberedskapslageret!

Råd 2: – Gjør ting enkelt!

Samtidig som NRK-serien Kode rød fokuserer på unntakstilstand og krise og myndighetene stadig oppfordrer til beredskap, begynner våren å nærme seg her i landet.

Å dyrke egen mat trenger ikke være vanskelig, mener hageentusiasten.

For Sigrid Sopel eskalerte dyrkegleden da hun flyttet til Askim i Indre Østfold med mannen sin og fikk stor hage.

– Jeg fant raskt tonen med svigerfar. Han hadde samme interesse for dyrking som meg, og en stor hage med bær, frukttrær, kjøkkenhage, stauder og busker.

I dag bor de i huset og har fortsatt med dyrkegleden.

– Svigerfar gikk dessverre bort for noen år siden, men i hans ånd har vi videreført arbeidet i hagen, forteller hun.

Samtidig understreker hun at det ikke er store arealer med grønt som må til for å kunne høste rikelig av det man setter i jorda. Her gjelder det å ikke legge lista for høyt.

– Jeg liker å gjøre ting enkelt. Det er ikke sikkert alt jeg holder på med er «gartnermessig korrekt», men jeg er opptatt av at det er lov å prøve og feile. Så et råd fra meg er å ikke gjøre det for komplisert.

Råd 3: – Dyrk noe du liker!

Så kommer det store spørsmålet: hva skal du dyrke? En ting bør du ha klart for deg, mener hun:

– Det er viktig å vite at du dyrker noe du vet du faktisk har lyst til å spise når det kommer opp.

Hun forteller også at du ikke trenger et helt «potetland» for å dyrke poteter. Mange av oss har hørt at man kan få mye ut av settepoteter i ei bøtte, men Sigrid har et annet forslag:

– Det går an å spørre om en pappeske fra butikken. Fyll med jord, legg settepoteter i, fyll på mer jord. Senere i sesongen etterfyller du med jord, det blir en helt ok form for hypping og gir gode resultater, gjerne på balkongen.

Ellers dyrker hun «alt»: for eksempel spinat, sukkererter, gulrøtter. Og grønnkål.

– Det er godt og næringsrikt. Også ungene liker det, og man trenger ikke konservere. Grønnkål tåler litt frost også, så du har det ikke så travelt med å høste. Et godt serveringsforslag er å lage chips: legg i stekeovn med litt salt og olje over.

Den «smarte» pallekarmen

Så til pallekarmen: den klassiske trerammen som mange liker å dyrke grønnsaker i. Sigrid har drevet «egenforskning» på pallekarmdyrking og også tatt imot innspill og råd fra følgerne sine. Målet er en grønnsakshage som leverer maksimalt og gjennom hele sesongen.

Pallekarmen skal være klar i april, men hun starter å forkultivere noen av plantene i mars. Minihagen er smart satt sammen av ulike plantesorter som hjelper hverandre. Noen lokker til seg nyttige insekter, mens andre hjelper mot fiender andre planter i karmen måtte ha. Når enkelte grønnsaker er høstet, kan du så på nytt og nyte godt av dem litt senere igjen.

Sigrids smarte pallekarm-oppskrift:

Til en standard pallekarm som er 80 x 120 cm:

• Fire brokkoli, én i hvert hjørne
• Sju sellerirot: to på hver langside og tre i midten
• I midtfeltet plantes salat, spinat, rukkola og pipeløk som på tegningen
• Langs kantene plantes hjelpeblomster som tagetes og ringblomst