Slik gjør du ungdommen klar til studie­start og student­livet

Det er ikke din oppgave som mor eller far å bære ungdommen din gjennom studietiden. Men du kan bidra til at overgangen til studentlivet blir trygg og positiv.

La dem ta ansvar før de flytter hjemmefra. Jo mer de har fått prøve seg, jo tryggere vil de være når hverdagen som student starter.

Å forberede seg til studiestart handler ikke bare om å mestre dagliglivet. Det handler i stor grad også om tidsstyring. Du må møte opp til forelesninger, gjøre egenstudier, treffe venner, trene litt, få nok søvn - og kanskje må du også ha en jobb for å spe på studielånet.

Som student er du din egen sjef, og din suksess er avhenging av at du gjør så godt du kan. Og at du bruker tiden godt. Her er mine råd til studenter:

*Unngå prokrastineringsfella

*Husk pauser

*Bruk riktig studieteknikk

*Diskuter pensumet

*Delta i studentlivet

Mange studenter sier at det største problemet deres er at de prokrastinerer. Hvis de ikke er motiverte, utsetter de ofte kjedelig og vanskelig skolearbeid. Da er det lurt å trene deg opp til å bli uavhengig av motivasjonen.

Motivasjonen kommer nemlig stort sett alltid etter at du har gjort en innsats. Men for å klare dette, trengs det disiplin. Og hvis disiplinen ikke er helt på topp, er det godt å vite at den er veldig trenbar.

Hvis ungdommen din har høy terskel for å starte på en oppgave, kan det være lurt å begynne med å bruke 10 minutter på oppgaven. Deretter tar hun en lang pause.

Når hun har gjentatt dette et par ganger, kan det være nok til å ha kommet over terskelen. Hun kan kjenne at oppgaven går lettere enn hun hadde trodd, at det var godt å komme i gang, og kan jobbe i lengre økter.

En annen nyttig øvelse er å bestemme seg for å ha en dag hvor man ikke utsetter noen ting. Alt du vet du bør gjøre, gjør du med en gang. Dette vil gi masse godfølelse etterpå.

Når du blir vant til å jobbe på denne måten, vet du at innsats gir godfølelse. Og dette kan få deg til å droppe prokrastineringen senere også. Da har du fått en god studievane.

Noen studenter er helt i den andre enden av skalaen, og jobber alt for mye. De sitter på lesesalen fra morgen til kveld, og dropper trening, hobbyer og tid med venner og familie.

De forteller meg er at de ikke tør å ta fri fra studiene fordi alt annet føles som bortkastet tid. Men sånn skal det ikke være.

Hjernen trenger restitusjon hvis den skal klare å lagre all den nye kunnskapen den skal lære.

Det samme gjelder hvis du vil bli sterk: Hvis du løfter vekter døgnet rundt, så får ikke kroppen tid til å bygge muskler. Du må løfte vekter, og så må du sette av tid til å restituere. Da bygges musklene.

Studenter skal ta pauser – med god samvittighet. Fordi hjernen trenger det.

Spør ungdommen din om de har lært om studiestrategi og studieteknikker på skolen. Hvis svaret er nei, kan det være lurt å bruke litt tid på dette.

Sjekk om studiestedet arrangerer kurs for nye studenter, ta en tur på biblioteket og finn bøker om studieteknikk, eller finn videoer på YouTube.

I mine fag lar jeg studentene prøve flere studieteknikker, basert på min egen bok «Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker». Der viser jeg blant annet teknikker for å huske et stort pensum. Jeg ser at når studentene opplever at de husker mye, så får de både faglig selvtillit og økt motivasjon.

Du kan bidra til at ungdommen din husker pensumet. Be dem fortelle om det de har lært. Når vi gjenforteller noe aktiveres de mekanismene hjernen bruker for å lagre noe i langtidshukommelsen.

Du kan både forstå og huske pensum bedre av å snakke om det i noen minutter enn du kan gjøre ved å pugge i timesvis.

Mange unge føler på prestasjonspress, både akademisk og sosialt, allerede før de har satt sin fot på campus. Det er vanlig å være redd for å ikke passe inn, ikke få venner, eller for å gjøre det dårlig til eksamen.

Ofte kan det hjelpe å vite at dette er noe mange kjenner på, og det er helt normalt når de skal starte på en ny fase i livet.

Venner og sosialt fellesskap er noe av det viktigste for å trives på universitetet. Oppmuntre ungdommen din til å delta i fadderuken, melde seg inn i studentforeninger og bli med på sosiale aktiviteter – også om det er utenfor komfortsonen.

Gi rom for å feile – og vokse. Når barna flytter hjemmefra, trenger de deg fortsatt – men på en annen måte. De trenger ikke at du ringer hver kveld og spør om de har spist. Derimot trenger de å vite at du har tillit til at de klarer dette, og at de kan komme til deg hvis de trenger støtte.

Gi råd hvis du blir bedt om det. Styr unna fristelsen til å fikse alt for dem.

Studiestart er for mange starten på å bli voksen, og med det følger nødvendige feilskjær. Det er helt greit. Din viktigste oppgave som forelder er ikke å forhindre alle feil, men å være der når de trenger deg.