Slik kan du få tilbake penger på skatten

Våren er på vei, og det samme er skattemeldingen. For noen byr det på penger i kassa, mens det for andre blir en sur regning i posten.

Felles for alle er at det kan være gode penger å hente ved å sjekke at opplysningene stemmer, og at ting ikke er glemt, ifølge seniorrådgiver Roar Lyby i Skatteetaten.

– Vi ser at etter at folk har sjekket skattemeldingen
sin, så er det færre som får restskatt og flere som får igjen penger.

Synes du skattemeldingen er overveldende og vet ikke helt hvor du skal starte?

Vi har spurt ekspertene om hvilke feller man bør unngå, og hvordan man kan få mest tilbake på skatten.

Hvor er det flest kroner å spare?

En av de mest lønnsomme skattefordelene er boligsparing for ungdom (BSU), ettersom BSU-fradrag gis i skatt og virker krone for krone. I fjor var maks sparebeløp 27.500 kroner i BSU.

– Klarte man å spare det, kan man få 10 prosent fradrag, altså 2750 kroner i fradrag på skatten, forteller Lyby.

En krone i inntektsfradrag derimot er kun verdt 22 prosent, altså 22 øre. Har du et inntektsfradrag på 2750 kroner, gir det 605 kroner imindre skatt.

– Derfor er det mer lønnsomt enn et fradrag i alminnelig inntekt, sier han.

Det er også en del kroner å hente på foreldrefradrag, om det ikke ligger automatisk i skattemeldingen. Det gjelder barnepass for barn som er elleve år eller yngre, enten i barnehage, SFO eller hos dagmamma.

Fradraget er på opptil 25.000 kroner for ett barn, og deretter 15.000 kroner i tillegg for hvert barn etter det.

– Et fullt foreldrefradrag for ett barn gir en redusert skatt på 5500 kroner, sier Lyby.

Les mer om foreldrefradrag her.

Hva er det oftest som mangler i skattemeldingen?

Selv om skattemeldingen i dag er mye mer fullstendig enn den var tidligere, er det fremdeles noen fradrag du må fylle ut selv.

Har du for eksempel ekstra reisevei eller må kjøre omvei til barnehage, eller skolefritidsordning? Da kan du få fradrag for omveien til barnehagen eller for ekstra billettkostnader, men du må føre det selv under foreldrefradrag.

Du kan også få fradrag for reisekostnader knyttet til jobb dersom det er mer enn 37 kilometer tur-retur, eller dersom du er pendler og må overnatte hjemmefra på grunn av jobb.

Det er også enkelte lån som ikke meldes inn til skattemyndighetene, men hvor man har krav på fradrag for innbetalte renter.

– Det kan for eksempel være et privat lån fra foreldre hvor man betaler renter. Men ønsker man fradrag for det, er det viktig at de også opplyser om det i sin skattemelding, men med motsatt fortegn, sier økonomiprofessor Are Oust ved NTNU.

Mange har også lån i utlandet. Det blir heller ikke automatisk innmeldt, ifølge Lyby.

– Hvis du er skattepliktig bosatt i Norge, men kommer fra et annet land og har studielån eller gjeld i hjemlandet, kan du få fradrag for renter du har betalt der. Det samme gjelder hvis du eier en fritidsbolig i utlandet, og har lån knyttet til det, sier han.

Skatteetaten har en valutakalkulator man kan bruke for å omregne beløpet til norske kroner, som er det man må legge inn i skattemeldingen.

Noe annet mange overser, er gjeld til populære betalingstjenester som Klarna.

– Mange kjøper ting på nett og finansierer det med Klarna, utsetter betalingen og betaler renter på grunn av det. Og Klarna er en typisk aktør som ikke rapporterer til Skatteetaten, men som sitter på opplysninger som kan gi mindre skatt, sier Lyby.

Om man driver med investeringer i krypto, bør man også være oppmerksom. Da kan man ha rett på fradrag om man har gått i tap.

– Men husk at du da også må rapportere om eventuelle gevinster, sier Oust.

Om du synes det er vanskelig å få oversikt over alle fradrag, har Skatteetaten en fradragsveileder som kan hjelpe deg på vei.

– Det er viktig at du kun legger inn de fradragene du har rett på i skattemeldingen din.
Du kan bli bedt om å sende Skatteetaten dokumentasjon.

Hva er den største skattefellen?

Det er likevel noen fallgruver. En feil mange gjør, som svir, er å havne i tabellkortfella.

– Vi ser at mange som jobber deltid, bruker skattekortet sitt feil. Ofte innebærer det at flere arbeidsgivere bruker samme tabellkort, sier Lyby.

– Det som skjer da, er at man får dobbelt opp av minstefradrag og personfradrag i den månedlige skatteberegningen. Det er stygt å havne der fordi man trekkes for lite i skatt gjennom året og ender opp med å skylde en del penger, sier han.

Det kan også skje om man har en ekstrajobb på siden av en heltidsstilling og glemmer å be ekstrajobben om å bruke prosenttrekk i stedet for tabell.

En lur tommelfingerregel er å kun bruke tabellkortet hos din hovedarbeidsgiver, og jevnlig sjekke at skattekortet er oppdatert. Tjener du mer enn du tror, kan du når som helst gjennom året oppdatere skattekortet ditt for å unngå restskatt.

Kan det være fordeler med en baksmell?

Kanskje er du en av dem som skylder Skatteetaten penger? For de fleste er det en kjip beskjed å få, men det kan også ha en oppside, sier ekspertene.

– Det finnes nok mennesker som gjør det bevisst, men da krever det at man har veldig god kontroll på økonomien. Når renten er såpass høy som den er nå, så vil det jo være litt penger å spare på den måten. Du utsetter jo skatten, og det har en verdi i seg selv, sier Oust.

Ettersom man i prinsippet «låner» penger fra staten, kan man sitte igjen med en tjukkere lommebok ved at pengene for eksempel står på en høyrentekonto gjennom året og vokser seg større.

Men det krever at man har en buffer, og ikke bruker pengene opp, sier Oust.

– Jeg tror ikke det er noe jeg ville anbefalt til hvermannsen å drive med. For selv om man alltid bør ha en økonomisk buffer, så er det ikke behagelig for noen å få restskatt.

Lyby påpeker at skattekortet skal være basert på så riktige opplysninger som mulig, og at det er ulovlig å endre skattekortet slik at man bevist betaler for lite skatt.

– De fleste vil nok ikke ønske seg restskatt. For mange har nok ikke så god kontroll at de vet om de får baksmell, og da kommer det som en lei overraskelse.

Hva bør jeg gjøre om jeg får tilbake på skatten?

Skatteetaten anslår imidlertid at rundt 2,7 millioner skattebetalere ligger an til å få tilbake penger fra staten. Da har økonomiprofessoren noen råd.

Først og fremst bør man huske at det ikke er «gratis penger», men penger man har jobbet hardt for.

– Du trenger ikke å bruke opp pengene selv om du har dem, selv om jeg kan forstå at det for mange brenner litt i lommene, sier han.

Har man kredittgjeld, vil det være det første man bør kvitte seg med, ifølge Oust.

– Det er nok den dyreste gjelden man har. Så har man det, bør man absolutt sørge for å nedbetale den.

– Mitt neste råd er å sørge for at man har en økonomisk buffer, altså en konto med penger som man kan bruke hvis det skjer noe uforutsett, som at bilen må fikses eller vaskemaskinen går i stykker, sier han.

Om alt dette er på stell, råder Oust folk til å tenke mer langsiktig.

– Om man ikke sparer til bolig eller noe annet stort man ønsker å realisere i livet, er det lurt å legge det i pensjonssparing. Sånn som pensjonssystemet er lagt opp nå, er det enda mer grunn til sparing nå enn det var tidligere.