Saken oppsummert
- Trump innfører ti prosent straffetoll mot åtte land, inkludert Norge.
- EU vurderer å bruke «handelsbazookaen» som svar på Trumps toll.
- Eksperter frykter eskalering av handelskrigen mellom USA og EU.
- Konsekvensene kan bli alvorlige for både amerikansk og europeisk økonomi.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Lørdag kunngjorde president Donald Trump straffetoll på ti prosent til de åtte landene, inkludert Norge, som har sendt militært personell til Grønland etter USAs trusler om å ta over landet.
Ifølge Trump vil tollen tre i kraft 1. februar. Hvis Trump gjør alvor av tollen har Frankrikes president, Emmanuel Macron, uttalt at han vil be EU innføre den såkalte «handelsbazookaen».
– Det kan ramme USA hardt, sier USA-ekspert Eirik Løkke i tankesmia Cevita.
Som å spille sjakk
– Situasjonen er spent, sier Paal Frisvold i tankesmia Europa om handelskrigen mellom USA og EU.
Etter Trumps nye tolltrussel har EU kalt inn til ekstraordinært møte torsdag.
Der skal de diskutere om de skal innføre anti-tvangsinstrumentet (ACI), også kalt EUs «handelsbazooka». «Bazookaen», ble vedtatt av EU i 2023, men har hittil aldri blitt tatt i bruk.
Instrumentet ble skapt av EU som et motsvar til politisk press fra land som Kina og Russland som de siste ti årene har forsøkt å tvinge EU-land til å gjøre det de ønsker.
«Bazookaen» skal gjøre det mulig for EU å gjengjelde toll og legge restriksjoner på import og eksport.
– Vi skal ikke stikke under stol at dette er alvorlig for oss. Vi så etter forrige duell mellom EU og USA at handelskrigen får konsekvenser for hele verdenshandelen, sier Frisvold.
Ifølge Frisvold skal det mye til for å ta i bruk instrumentet. Den har størst funksjon for å vise at EU kan svare på tolltrusler.
– «Handelsbazookaen» er et kraftigere og mer omfattende handelspolitisk våpen enn vanlig tiltak i handelskrig, sier Frisvold.
Derav kallenavnet «bazooka».
Dette er tiltakene i «bazookaen»:
- Utestengelse av land fra å delta i offentlige anbud i EU.
- Det kan ramme amerikanske selskaper som Microsoft, General Electrics og Johnson & Johnson. Disse deltar ofte i offentlige anbudskonkurranser i EU.
- EU kan også nekte amerikanske selskaper å investere i medlemslandene.
- I samme gate er muligheten for å nekte amerikanske selskaper å bruke patentene sine i Europa.
- EU kan innføre forbud eller restriksjoner på varer som europeiske selskaper eksporterer til USA. Dette kan stenge tilgangen til varer de ikke produserer selv, men som de trenger.
Ifølge Frisvold vil EU nødig eskalere konflikten, men heller delta aktivt. Frisvold beskriver det som et sjakkspill.
– Og vi har foran oss en svært irrasjonell motstander. Det er derfor veldig vanskelig å se hva man bør gjøre og når. Når Trump truer med toll, må EU svare. Slik går det fram og tilbake.
I første omgang vil Trump innføre toll på ti prosent. For Norge vil dette bety at de kommer i tillegg til de 15 prosentene som tredde i kraft i 2025.
Trump truer i tillegg med ytterligere 25 prosent på straffetollen i juni.
– Det blir 50 prosent til sammen. Da blir det vanskelig for norske eksportører å plassere sine produkter på markedet i det hele tatt. Det er alvorlig, sier Frisvold.
Toll-reaksjoner
Trumps tolltrusler har skapt reaksjoner verden over. I USA er det frykt for hva en eskalering kan føre med seg.
De republikanske senatorene Thom Tillis og Lisa Murkowski er blant dem som har gått hardt ut mot Trumps seneste trussel om straffetoll. De mener at straffetollen vil skade USA og splitte Nato.
Murkowski kalte tollsatsene «unødvendige, straffende og en dyp feil».
Her hjemme kaller finansminister og tidligere generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg (Ap), Trumps tollkrav uakseptable.
– Det er ikke Norge som lager et oppstyr. Det er den amerikanske presidenten som har valgt å gjøre Grønland til hovedsak og valgt å varsle økte tollsatser, sier han.
Vil påvirke Norge
– Til tross at Norge ikke er en del av den europeiske tollunionen kommer det bli konsekvenser for norske bedrifter og industri, dersom EU ser det nødvendig å ta i bruk ACI-tiltaket.
Det sier Karen Ulltveit-Moe, instituttleder i økonomi ved Universitetet i Oslo.
– Alt henger sammen med alt i verdensøkonomi. Hvis de store amerikanske selskapene rammes, vil det ramme mannen i gata i USA, men det vil også påvirke verdensøkonomien og med det bedrifter og arbeidstakere i Norge, sier hun.
Slik kan det også bli i det europeiske næringslivet om handelskrigen fortsetter å eskalere.
– Det er det som er med toll og handelsbarrierer. Man straffer de som eksporterer til ens land. Men man straffer også seg selv fordi man bidrar til høyere priser og dårligere tilgang på varer og tjenester for forbrukere og bedrifter, sier hun.
Ulltveit-Moe mener forholdet mellom Europa og USA vil forverre seg om konflikten fortsetter å eskalere. Det kan ha alvorlige følger for både europeisk økonomi og for relasjonene mellom allierte land i vesten.
– Vi går ned en vond spiral. EU vil nok jobbe for en deeskalering av situasjonen, før de innfører noe «bazooka», men det er en situasjon som er vanskelig å navigere, sier Karen Ulltveit-Moe.
Hun mener tiltakene EU og USA fører mellom seg, om det er tollsatser eller «bazooka», lett kan bli en evig runddans. Å ta i bruk sterke handelshindrende tiltak vil bare føre de to regionene lenger ned spiralen.
– Det kan bare ende veldig galt. Viss konflikten eskalerer enda mer vil det gå ut over alle parter, sier Ulltveit-Moe.
Betydelige konsekvenser for USA
Ifølge USA-ekspert, Eirik Løkke i Civita, er det vanskelig å si noe om hvordan tiltak som ACI vil utspille seg, da det aldri har vært igangsatt før. Han beskriver tiden vi lever i som ganske spesiell.
– Men det er klart at amerikanske selskaper og USA er sterkt inne i europeisk økonomi. Særlig på tjenestemarkedet, og særlig på det digitale markedet. Så dette kan ramme USA hardt, sier han.
Først og fremst tror han de største selskapene i USA vil kjenne på trykket av «bazookaen» mest.
– Hvis de blir utestengt, møter sanksjoner, økt toll eller lignende, vil det ramme amerikansk økonomi.
Mange store amerikanske selskaper er godt etablert i Europa. Flere av disse, som Microsoft og Johnson & Johnson deltar ofte i offentlige anbudskonkurranser i EU.
– Det er gigantiske selskaper som sikkert vil prøve å drive lobby så mye som de kan mot dette. Men formelt sett er det lite de kan gjøre, sier Løkke.
– I handel finnes det bare vinnere, i handelskrig finnes det bare tapere.
Løkke mener at Trumps måte å straffe EU på bidrar derfor også til å straffe sine egne innbyggere.
– De som taper på all tollen som Trump innfører og truer med, er jo amerikanske borgere og konsumenter som må betale høyere priser, sier han.





English (US)