Slik merkes Iran-krigen på lommeboken over hele verden

Rebecca Oriowo går inn døren til 90-årige Sheila O’Neill med et høyt og muntert «god morgen!» Innenfor hjelper hun den eldre kvinnen med å feste høreapparatet, og hun rydder og ordner på kjøkkenet.

Becky er hjemmehjelp, og hver dag kjører hun rundt til hjemmeboende eldre for å hjelpe dem med stort og smått i Oxted, en liten by i Surrey i sørøst-England.

Hun trives i jobben, men etter at USA og Israel angrep Iran, er hverdagen blitt vanskeligere. Krigen og stengingen av Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje vanligvis blir transportert, har ført til at bensinprisen er økt med hele 19 prosent. Kjøregodtgjørelsen hun får ved å kjøre rundt til brukerne i sin egen bil er ikke økt på langt nær like mye, og dermed sitter hun igjen med mindre å rutte med hver måned.

– Så klart har økte utgifter betydning for hvor mye du kan kjøpe, for eksempel av mat, sier hun, og forteller at hun har vært nødt til å kutte ned på kjøp av frukt og pizza til barna.

– Konsekvensene av Iran-krigen er alt politikerne snakker om nå. Prisene kommer til å øke enda mer, og til slutt vil ikke lønnen min dekke det jeg trenger, sier hun.

«Største krisen i historien»

Fra Surrey til Sør-Korea, København til Kenya; krigen i Iran merkes allerede på lommeboken mange steder i verden.

Oljeprisen har økt med 50-70 prosent siden krigen begynte, gassprisen likeså. Stengingen av Hormuzstredet og ødeleggelse av produksjonsanlegg og havner i Gulfen kan få store - og trolig langvarige - ringvirkninger på verdensøkonomien.

Noen advarer om at det kan bli verre enn tidligere kriser.

– Dette er den største krisen i historien, sa Fatih Birol, sjef for Det internasjonale energibyrået IAEA i et intervju med France Inter radio i forrige uke.

– Krisen er allerede enorm, hvis du kombinerer effektene av bensinkrisen og gasskrisen med Russland, la han til.

I forrige måned sa Birol at han vurderer situasjonen i globale energimarkeder som verre enn krisene i 1973 (oljekrise som følge av politisk embargo), 1979 (produksjonskollaps og panikk etter den iranske revolusjonen) og 2022 (sanksjoner og energikrig etter Russlands invasjon av Ukraina). Kombinert.

Propankrise i India

Utenfor huset sitt er indiske Chandni i gang med å lage middag til familien. Hun blåser på veden for å få det varmt nok slik at risen skal koke.

Røyken stiger opp fra den åpne leirovnen. Det svir i øynene og gjør det vanskelig å puste.

Slik var det ikke før krigen brøt ut i Midtøsten. Da brukte hun propangass til å lage mat.

Men krigen har ført til propankrise i India.

– Vi finner ikke gassflasker. Det er nesten umulig å få tak i en. Vi har en liten sylinder og har tatt den med til butikker for påfylling, men de sier at det ikke er bensin igjen. Og hvis de fyller den på, tar de tre ganger den opprinnelige prisen. Vi har ikke råd til det, sier Chandni til Deutsche Welle.

Øverst: Indere i Ahmedabad venter på å fylle propanflasker 12. mars. Under: En arbeider laster klar propanflasker på et varehus i Mumbai 11. mars.

Foto: Amit Dave og Francis Mascarenhas / RTV / NTB

Rundt 60 prosent av husholdningene i India bruker propan for å lage mat.

Over hele India har folk stilt seg opp i kø for å sikre seg propan.

India importerer rundt 60 prosent av propanen landet trenger. Av dette har 90 prosent gått gjennom Hormuzstredet.

I et land med over 1,4 milliard mennesker er rundt 333 millioner husholdninger avhengig av propan.

Den indiske regjeringa har iverksatt krisetiltak for å sikre at propan som finnes går til husholdningene.

Øverst: Demonstranter og opposisjonspartiet TMC tok til gatene i Kolkata mot de økte prisene. Under: Indere venter på å fylle propanflasker i Noida, 2. april

Foto: Dibyangshu Sarkar og Arun Sankar / AFP / NTB

Et «worst case-scenario»

I Norge er flere eksperter enige om at situasjonen er alvorlig.

– Da jeg jobbet som oljeanalytiker, var det dette man brukte som et worst case-scenario, dette som utspiller seg nå, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

For vanlige folk vil det få konsekvenser for prisen av drivsstoff og frakt, men også for mye annet.

– Det er også veldig mange andre produkter laget med olje og gass som innsatsfaktorer, sier hun, og nevner en lang, men på ingen måte komplett liste: plast, klær, medisiner, mobiler, elektriske produkter, matvareproduksjon, PC, PC-veska.

– Det vil ta tid før hele effekten av prisoppgangen er gått gjennom systemet.

Bekymring ved bensinpumpen

På en bensinstasjon i byen Arlington i Virginia i USA blir bilistene møtt med store skilt som forteller at de må ut med mye mer for å fylle tanken.

Dagen da NRK var på besøk var prisen rundt 4 dollar for en gallon. Det er 1 dollar mer enn for kort tid siden.

Charles Napier sier det nå har blitt altfor dyrt.

– Problemet er de vet at vi trenger bilen. Vi kan ikke komme oss på jobben uten den. Det er latterlig, sier han.

– Jeg kjøper mye mindre mat. Den har også blitt dyrere.

Som følge av de høye bensinprisene har Charles Napier kjøper nå mindre mat, forteller han.

Foto: Peter Svaar / NRK

Prisen på drivstoff går opp like før den travle kjøresesongen er i gang. Det skjer på grunn av en upopulær krig som president Trump ikke har forankret i Kongressen.

Napier er ikke fornøyd med president Trump.

– Trump var på TV og sa at vi har nok drivstoff og lagre. Jeg forstår ikke hvordan han kan si at det er nok olje og gass, samtidig som prisen går opp.

Dårligere levekår

– Historisk sett har energikriser ofte ført til stor økning i energipriser, generell inflasjon og lavere økonomisk vekst og dårligere levekår, sier Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Han minner om nedgangstider etter tidligere energikriser, deriblant oljeembargoen i 1973.

– Et problem for andre land vil være at en relativt større del av kjøpekraften vil bli brukt på olje- og gass, når prisene stiger mye. Da vil etterspørselen etter andre produkter, inklusiv egenproduserte produkter, kunne falle. Veksten blir mindre, folk blir arbeidsledige og får mindre å rutte med, både på grunn av inflasjon og skift av etterpørselskraft over til olje og gass, sier han.

– Når det gjelder levekår kan det fort merkes hardest i fattige land, hvor man har lite fra før.

Bønder som sliter

På en maisåker i Kenya kaster bonden litt gjødsel på de grønne plantene.

På gården sin utenfor byen Embu dyrker Hilam Thoithi Njoroge også bananer, mango og avokado.

Gjødselen han strør rundt plantene skal sikre god avling, men det hvite stoffet er blitt en stor bekymring. Vil han framover kunne gjødsle plantene sine som før?

Rundt en tredel av verdens kunstgjødselhandel er avhengig av Hormuzstredet.

Prisen på urea, verdens mest brukte gjødsel, har steget med rundt 77 % siden krigen startet, ifølge den norske gjødselgiganten Yara.

Høyere gjødselpriser fører raskt til dyrere mat - spesielt når også fraktkostnadene øker.

For bønder i Kenya er det alvor.

– Produksjonen blir mindre. Bøndene vil ikke ha råd til å kjøpe dyr gjødsel. Dermed vil de bruke mindre og avlingene gå ned, sier bonden Njoroge.

– Er du bekymret?

– Veldig. De fleste i Kenya er bønder. Hvis de ikke kan produsere nok til forbrukerne, blir det sult. Det vil ikke være nok mat til folk.

Forplantninger

– Energi er fundamentet for alle moderne samfunn. Vi har bygget samfunn som er basert på å bruke energi, og vi har brukt mer og mer energi i løpet av historien, sier Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi og i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet.

– Oljeprisen slår over på alle energiformer, på pumpepriser i alle land, på strømpriser i Norge og dermed også på all produksjon som krever energi, fortsetter han.

Slik forplanter konsekvensene seg til stadig nye arenaer.

Mangler søppelposer

I en matbutikk i den sørkoreanske hovedstaden er 60 år gamle Park Jung-Ko på jakt etter søppelposer. Hun er ikke aleine.

– Vi kan ikke kaste søppel uten de bestemte søppelposene, og det bekymrer meg veldig. Jeg har hørt at folk hamstrer søppelposer nå, så jeg vurderer om jeg også skal forberede meg, sier hun til nyhetsbyrået Reuters.

Krigen i Midtøsten har ført til at plastfabrikker i Sør-Korea har måttet kutte i produksjonen. Blant annet nafta, som er et viktig grunnstoff i plastproduksjonen, og som skipes ut fra Hormuzstredet, er blitt mangelvare.

Arbeidere jobber ved en fabrikk i Pyeongtaek som produserer poser for ansiktsmasker. Lageret ved fabrikken stod nesten tomt 8. april.

Foto: Kim Soo-hyeon / RTV / NTB

Langs hyllene i butikken er varene pakket inn i plast.

Studenten Ryu June-Ho (24) har begynt å hamstre.

– Jeg var bekymret for at søppelposene blir dyrere, så jeg kjøpte ti 20-literssekker. Jeg kjøpte også mange ramens i går, fordi kostnaden for plastemballasje sannsynligvis utgjør en stor del av produktets pris.

Mer enn halvparten av Sør-Koreas naftaimport i fjor kom via Hormuzstredet, ifølge myndighetene i landet.

Dyrtid

Allerede før Iran-krigen var de høye levekostnadene i Storbritannia et stort tema. I januar oppga 44 prosent av britene at de hadde slitt med å dekke matutgiftene i løpet av de siste tre månedene.

90 år gamle Sheila O’Neill har merket det.

– Det er datteren min som handler for meg, og hun sier at alt er blitt mye dyrere, sier hun.

Sheila O'Neill reiser seg og Rebecca Oriowo setter seg i bilen etter morgenstellet er over.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Hun er glad for hjelpen hun får fra Rebecca Oriowo denne morgenen.

– Hjemmehjelpene er utrolige, jeg hadde ikke klart meg uten dem, sier hun.

Samtidig er hun lei seg for at hjemmehjelpen hennes sliter ekstra på grunn av en krig langt unna.

– Det er forferdelig, så mye som de jobber. De ble jo ikke betalt nok i utgangspunktet.