Slik minner Venezuela om Irak-krigen

1 day ago 4

Trump-administrasjonen beslagla nylig en oljetanker fra Venezuela.
USA beskylder president Maduro for å støtte narkoterrorisme.
Kritikere ser likheter mellom dagens situasjon og invasjonen av Irak i 2003.

President Donald Trump sier fredag at USA snart vil begynne angrep for å hindre at narkotika finner veien fra Venezuela til USA over land.

– Narkotrafikk til sjøs har gått ned 92 prosent, og vi begynner på land veldig snart, sier Trump.

Onsdag ble det kjent at amerikanske styrker har avskåret og tatt beslag i en oljetanker utenfor kysten av Venezuela. Kilder sier til Reuters at amerikanerne vurderer flere slike aksjoner.

«Sjørøveri», raser Venezuela.

I månedsvis har Trump og hans statsråder stemplet diktaturet i Venezuela som en kriminell stat.

«Narko-terrorister», sier Trump om Venezuela-president Nicolás Maduros regime.

Avviser etterretning

Opptrappingen mot en mulig væpnet konflikt med Venezuela – Trump-administrasjonen er varsomme med å bruke ordet krig – har fått mange av kritikerne til å gå bakover i tid.

Argumentene som brukes for å gripe inn mot Venezuela, har en skremmende likhet med de som ble brukt før krigen mot Irak i 2003, påpeker den tidligere CIA-eksperten Paul Pillar.

– Før Irak-krigen ble etterretning som gikk imot det regjeringen hadde bestemt seg for enten oversett eller avvist. Vi ser akkurat det samme nå, sier Pillar til VG.

– I 2003 ble det ikke gjennomført en grundig evaluering av hva som ville skje etter Saddam HusseinSaddam HusseinSaddam Hussein var en irakisk politiker som var president i Irak fra 1979 til 2003. På 1980- og 1990-tallet var han en av verdens mest fryktede diktatorer, og ledet landet inn i langvarige, kostbare kriger med nabolandene Iran og Kuwait. Han stod imidlertid også bak store utviklingsprosjekter innen helse, utdanning og infrastruktur. Saddam Hussein ble til slutt felt av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, etter at USA og Storbritannia feilaktig hevdet at han hadde masseødeleggelsesvåpen. Saddam Hussein ble arrestert og stilt for retten, og henrettet 30. desember 2006. Kilde: Store Norske Leksikons regime i Irak ble felt. En slik evaluering mangler også nå for Venezuela, utdyper han.

Gjentar fortidens feil

Pillar hadde ansvar for nettopp Irak, som etterretninssjef for Midtøsten mellom 2000 og 2005.

Han var med på utforme rapporter som avviste noen av de viktigste argumentene for å gå til krig i Irak, og som påpekte hvilket kaos som kunne oppstå hvis regimet falt.

Men regjeringen til daværende president George W. Bush lyttet ikke, fordi man hadde bestemt seg på forhånd for å gå til krig mot Irak, mener Pillar.

Eksperten skriver for tidsskriftet Responsible Statecraft, der han har analysert forløpet til Irak-krigen, og sammenlignet det med dagens situasjon.

– Etterretning tyder på at det ikke stemmer at Maduro-regimet kontrollerer narko-kartellene som Trump vil utslette. Etterretning peker også mot at selv hvis Maduro blir felt, så vil det fortsatt være motstand mot USA.

Bildegalleri under: amerikanske spesialsoldater går til aksjon mot oljetankeren fra Venezuela

Også tidsskriftet Foreign Policy har sammenlignet en mulig krig med Venezuela med krigen i Irak.

En annen som har påpekt likheten er komikeren, og Trump-kritikeren, Jon Stewart i The Daily Show.

Programmet har kryssklippet uttalelser som ble brukt før den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, og uttalelser som blir brukt nå.

Det satiriske klippet viser hvordan ordbruken i mange tilfeller er identisk.

Så hva er likhetstrekkene?

Våpen-løgnen

Masseødeleggelsesvåpen: Selve hovedargumentet for en krig mot Irak, var at den irakiske diktatoren Saddam Husseins regime hadde kjemiske våpen i så stort monn, at det ble omtalt som masseødeleggelsesvåpen.

Nå har blant annet utenriksminister Marco Rubio hevdet at det narkotiske stoffet fentanyl er et masseødelegelsesvåpen som brukes mot USA.

Det er ingen tvil om at fentanyl er skyld i grusomme lidelser i USA, men det produseres ikke i Venezuela, påpeker kritikerne.

I Irak ble det avdekket kjemiske våpen, men ikke i den skala at det utgjorde masseødeleggelsesvåpen. De feilaktige uttalelsene i forkant er blitt stående som den største usannheten før krigen i Irak.

Andre likheter

Terror: Bush-administrasjonen hevdet at Saddam Hussein ledet et terrornettverk, og nå brukes samme anklage mot Maduro-regimet.

Ikke bare anklages den venezuelanske diktatoren for selv å være en «narko-terrorist», men det hevdes at Venezuela har nære bånd til Hizbollah og Iran.

Eksperter påpeker at det finnes slike bindeledd, men at de ikke er i nærheten av så alvorlige som Trump-administrasjonen hevder.

Les også: Machado til VG: Trosset råd om å droppe norgesbesøk

Etterretning: I oppbyggingen mot krigen i Irak ble det vist til etterretning som skulle støtte at Hussein-regimet sto i ledtog med al-Qaida, og dermed hadde skyld i det voldsomme terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Det var feilaktig bruk av etterretning, koblingen var ikke reell.

Trump har stemplet den venezuelanske gjengen Tren de Aragua, som har begått grov voldskriminalitet i USA, som terrorister.

Han hevder at gjengen har tette bånd til Maduros regime, men etterretning tyder på at det ikke stemmer.

Lett match: I forkant av Irak-krigen hevdet Bush-administrasjonen at det ville bli enkelt å beseire Saddam Husseins regime. Og selv om regimet etter hvert kollapset som et korthus, kjempet deler av hæren videre som militsgrupper. Irak-krigen står igjen som en av de blodigste i Midtøsten, og er en konflikt USA fortsatt er involvert i.

I Venezuela sitt tilfelle blir dette også fremstilt som lett match, men amerikanske eksperter er delt i synet: Man vet ikke hvor godt skikket regimet vil være til å slå tilbake. Men at Maduro har stålkontroll ser ut til å være hevet over enhver tvil.

HVA VAR SANT? President George W. Bush og visepresident Dick Cheney i 2003. Sistnevnte regnes som en pådriver for krigen i Irak. Foto: STEPHEN JAFFE / AFP / NTB

Oljerikdommen: I forkant av Irak-krigen ble det påpekt at det var en trussel mot internasjonal økonomi og sikkerhet at et diktatur hadde kontrollen på så enorme oljeressurser.

Dette gjentas nå for Venezuela, der det også er enorme mengder sjeldne og verdifulle mineraler.

Les også: Forteller om flukten til Machado: – Hun er fortsatt i fare

Rubio er krigshisseren

CNN har påpekt at selv om det finnes klare likhetstrekk, er det også ulikheter.

En klar ulikhet er at det er mer uklart nøyaktig hva Trump-administrasjonen ønsker å oppnå, mens Bush-administrasjonen ikke la skjul på ønsket om regimeendring i Irak.

Det samme påpeker Pillar:

– I 2003 var det tydelig at Bush var blitt overbevist om å gå til krig. Det er mer usikkert hva Trump til slutt bestemmer seg for.

Mens visepresident Dick Cheney blir husket som krigshauken i 2003, er det utenriksminister Marco Rubio som er den fremste pådriveren nå, mener Pillar.

– For Rubio handler det også om å svekke kommunistregimet i Cuba, som har tette bånd til Maduro-regimet.

Bryter med verdensorden

En annen stor forskjell er hvor stort utfall en krig vil få.

Opprøret som fulgte den amerikanske invasjonen i Irak skapte uro i hele Midtøsten, bidro til borgerkrigen i Syria og dannelsen av terrorhæren Den islamske staten.

Krigene i Irak og Syria skapte igjen flyktningkrisen i Europa.

– En krig i Venezuela vil få mer begrenset påvirkning globalt. Det kan bli en langvarig utfordring for USA og Sør-Amerika, men ikke på Irak-nivå for resten av verden, forklarer Pillar.

– Men på samme måte som før krigen i Irak mangler USA internasjonal støtte for et angrep på Venezuela. Så det vil på nytt bryte med en regel- og lovbestemt verdensorden, utdyper han.

Går det mot krig? Få mer bakgrunn her: Center for Strategic and International Studies: Trump’s Caribbean Campaign: The Data Behind Operation Southern Spear

USA har utplassert 15 000 soldater og en rekke hangarskip, missilødeleggere og amfibiske angrepsskip i Karibia, ifølge BBC.
Det oppgitte målet med utplasseringen er å stoppe strømmen av fentanyl og kokain til USA.
Siden begynnelsen av september har amerikanske styrker gjennomført mer enn 20 angrep på båter som angivelig skal ha fraktet narkotika.
Mer enn 80 mennesker har blitt drept i angrepene.

Read Entire Article