Slik trener norske soldater på krig: – Knapt sovet på tre dager

Håkon Benjaminsen / NRK

Håkon Benjaminsen / NRK

Håkon Benjaminsen / NRK

Håkon Benjaminsen / NRK

– Så... Blir du lett sjøsyk?

Operasjonsoffiser Eirik Iversen ser skeptisk på NRKs journalist.

Panservognen vi sitter i vil gynge godt når den kjører gjennom terrenget, sier han.

Det er en knapp time siden NRK ble med Porsanger bataljon på Nato-øvelsen Cold Response.

Gjennom 24 timer skal vi følge en av Forsvarets nye pansrede styrker, mens de øver på hvordan et angrep mot Norge kan se ut.

Ørjan Nyrvoll, Johannes Rønjom-Rue og Brede Jensen står inne i reperasjonsbua til kampstøtteeskadronen. Der reparerer de det som trengs under øvelsen.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Nå, i den våte og isete snøen i Indre Troms, gjør soldatene seg klare. Planen er i utgangspunktet enkel.

Ti panservogner skal kjøre sørover mot Bardufoss, dele seg i to grupper, og angripe motstanderen fra to sider.

Men fort blir det tydelig at «ingen plan overlever første kontakt med fienden», som flere av soldatene her oppe er nøye med å påpeke.

– Nå har vi knapt sovet på tre dager.

Eirik Iversen gnir seg i ansiktet. Et hyl fra motoren gjør det klart at vi er i ferd med å bevege oss.

Operasjonsoffiseren lener seg tilbake i setet og strekker beina så langt frem som mulig.

Det er ikke så langt når man sitter tett i tett inne i en CV90.

Panservognen har det norske forsvaret brukt i over 30 år, selv om denne versjonen er noe nyere.

Innsiden er gradert. NRK får derfor ikke fotografere det som skjer inne i panservognen.

Det som kan sies er at det er trangt i vognen. Veldig trangt.

Bataljonssjef Kim Kaspersen viser på kartet hvor styrkene hans er i terrenget, og hvor de planlegger å angripe.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Under taket er det en knapp meter ned til gulvet. Veggene er dekket av dataskjermer, utstyr og tykt panser.

Denne kommandovognen har plass til åtte personer. Eirik Iversen og kommunikasjonsoffiser Sondre Nordh bor i praksis her inne, sier han.

Når de har tid, sover de på skift på gulvet.

Det har de ikke alltid.

Panservognen vugger gjennom terrenget. Selv om bataljonen angriper, tar det tid før de faktisk når frem til fienden.

– Rop ut hvis du blir sjøsyk, sier operasjonsoffiseren og flirer.

En kritisk tid

Årets øvelse var den største på mange år. Over 30.000 Nato-soldater deltok. De aller fleste fra norsk jord.

Jonas Gahr Støre har lagt vekt på viktigheten av å trene sammen med allierte styrker.

– Vi lever i en kritisk tid, sa statsministeren under øvelsen.

– Vi skylder unge menn og kvinner å gjøre det som trengs politisk for å ha et trygt forsvar og for å beskytte oss selv mot krig.

Derfor vokser det norske forsvaret nå enormt. Hæren tredobles – iallfall på papiret.

Forsvaret skal få flere folk, mer utstyr og de skal trene mer.

Sondre Torbjørnsen, Jonas Lund, Truls Bekkelund, Vebjørn Eikje Blikra og Wilhelm Ringvold har trent i ni måneder for å bli stormingeniører. – Man vil bli så god som mulig, i tilfelle det skjer noe alvorlig, sier Torbjørnsen.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Porsanger bataljon ble opprettet for bare fem år siden. Soldatene her er nå del av den splitter nye Finnmarks­brigaden.

Før var strategien til det norske forsvaret å gjøre motstand fra Troms fylke hvis landet ble angrepet fra nord.

Slik er det ikke lenger.

Nå skal norske styrker forsinke, og så langt som mulig stoppe, et angrep i Norges nordligste fylke.

Soldatene NRK møter denne dagen, er dermed del av førstelinjen hvis vi blir angrepet.

– Finnmark er større enn Danmark. Det er mye å forsvare, sier bataljonssjef Kim Kaspersen.

Han kikker ned fra kanontårnet mot panservognene som står oppstilt i veikanten langs E6.

Så stirrer han rett på journalisten.

– Og det er det vi gjør. Hver dag.

– I Finnmark blir vi påvirket jevnt og trutt, ikke bare av Russland, men av aktører som ikke vil oss helt godt, sier bataljonssjefen.

– Våre soldater blir stadig møtt av hyggelige folk som stiller nærgående spørsmål om hva de gjør og hvorfor de er soldater. Den påvirkningen ser vi hver dag.

Mens Kaspersen snakker med NRK, angriper bataljonen fienden med omfattende artilleri.

Målet er å svekke motstanderen nok til at panservognene kan trenge gjennom forsvarslinjene.

– Ukraina gjør det utrolig mye mer reelt. Det merker vi på soldatene, sier eskadronsjef Jan Fredrik Berggrav.

Han er sjef for Kavalerieskadron 2 i bataljonen. Det er de som skal angripe fienden senere i natt.

Norge er samtidig et annerledes land enn Ukraina, påpeker eskadronsjefen. Spesielt når det gjelder geografi.

Likevel jobber forsvaret for å ta til seg lærdommene de ser komme fra krigen.

Det gjelder spesielt ved å utvikle bruken av droner og ved å prøve ut nye måter for å få soldater og utstyr til å samarbeide på.

– Vi trener for at vi ikke skal komme i en skyttergravskrig slik vi ser i Ukraina, sier Berggrav.

Flere av soldatene NRK møter denne dagen har lang fartstid i Forsvaret. De er glade for at Forsvaret nå endelig for mer finansiering og utstyr til å gjøre jobben de er satt til å gjøre.

Det norske forsvaret kommer til å slå hardt fra seg i en konflikt, mener Jan Fredrik Berggrav.

Det skjer likevel ikke uten en pris, understreker han.

– Det kommer til å koste liv, absolutt.

– Er Norge forberedt på det?

– Det tror jeg ikke vi er forberedt på. Men vi har ikke noe valg.

Inne i kommandovogna til Rikke Risberg, sitter soldatene og følger med på striden et par kilometer unna. Under: Lagfører Filip Elter gjør klar tankbilen.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Åtte minutter

I et skogholt et par kilometer unna, gjør lagfører Filip Elter klar tankbilen som frakter drivstoff frem mot frontlinjen.

– Den største trusselen mot oss er artilleri, sier han.

– Vi prøver å bli ferdig innen åtte minutter fra vi kommer frem til panservognene, til vi drar.

Det er omtrent den tiden det tar for en artillerist å finne et mål og stille inn kanonen.

En CV90 trenger forsyninger hver tredje dag. Det betyr at kampstøtte­eskadronen må kjøre så tett opp til fronten som mulig for å møte panservognene.

– Dette er som eksamen. Nå får vi trent hele systemet, sier eskadronsjef Rikke Risberg.

Det er hun og soldatene hennes som har ansvaret for at bataljonen har det de trenger av drivstoff, mat og ammunisjon.

– Dette virker som en av de viktigste jobbene i bataljonen?

– Om da! Ingen operasjon uten logistikk, nærmest roper Risberg fra andre siden av teltet.

– Det er kanskje ikke så veldig glamorøst dette, sier Elter og ler.

– Men det er veldig givende. Det er få arbeidsplasser der du får denne muligheten til å utfordre deg selv, sier han.

Flere soldater samler seg rundt mens Brede Jensen serverer rykende fersk kaffe hos kampstøtteeskadronen.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Grundig knust

Det er blitt natt og inne i panservognen er NRKs journalist både sjøsyk og trøtt.

Tolv timer i bevegelse i nordnorsk natur tar på for en enkel vestlending.

Med nordlys over nattehimmelen, meldes det om harde kamper over sambandet i panservognen.

– Vi rykker frem, sier bataljonssjef Kim Kaspersen.

– Vi møter en enorm trussel, ropes det ut kort tid etter.

Midt i kampens hete dupper journalisten av.

30 minutter senere våkner han av nye rykk i panservognen.

– Vi ble grundig knust, sier Eirik Iversen og titter frem bak en av skjermene.

– Vi møtte sterkere motstand enn forventet. Nå trekker vi oss tilbake.

Soldatene parkerer panservognen i en grøft et par kilometer unna hvor vi først startet dagen.

Et dunk på toppen av vognen gjør det klart for soldatene at det er mulig å slappe av.

Bataljonssjef Kaspersen stikker hodet inn bakluken.

– Nå tar jeg meg en pause, sier han muntert.

Klokken er blitt halv syv om morgenen. Ute er temperaturen null grader.

Kaspersen setter seg på taket av panservognen og blåser opp liggeunderlaget sitt.

– Når sov du sist?

– Hehe, vel. I dag er det torsdag. Forrige gode natt med søvn var nok søndag, sier han og ler.

– Nå blir det en time med søvn før dagen fortsetter.

En time senere er bataljonen på vei nordover.

En drone beveger seg over en av skjermene inne i panservognen. Tankene går til slagmarken i Ukraina.

Tusenvis av stridsvogner og pansrede kjøretøy er blitt ødelagt av ukrainske og russiske droner.

– Er vi ikke litt eksponerte her vi sitter i en stor, grønn vogn?

– Jo, vi er eksponerte. Men vi jobber for å bøte på det, sier kommunikasjons­offiser Sondre Nordh.

– Vi sprer oss i terrenget, gjør det vanskelig å finne oss.

I en krigssituasjon ville de ikke parkert panservognene ute langs veien slik de har gjort det siste døgnet, forklarer han.

–​​​​​​ Da ville vi kjørt vognen rett inn i et av husene langs veien her.

– Det kan vi selvfølgelig ikke nå, sier han og smiler.

Bataljonen måtte til slutt trekke seg tilbake. Nå slår de leir i Nordkjosbotn for natten.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Nordh peker på alt som har skjedd de siste årene, fra invasjonen av Ukraina, til Trumps trusler mot Grønland og krigen i Iran.

Alvoret føles nærmere når man bor og jobber i Finnmark, mener han.

– Nå kan jeg ikke slutte, sier Nordh.

– Jeg føler at jeg gjør noe som teller.