Små sårbare grupper taper på mer makt til kommunene

DEBATT: I debattinnlegg skriver statsforvalter Bent Høie at kommunen må få mer makt og kommunedirektør i Stavanger Kjartan Møller følger opp med å skrive at alle vinner på mer makt til kommunene. Vinner alle?

Vi frykter at større kommunal frihet vil øke rettsløsheten vi kjenner på, skriver styrelder Mia Koch i Aksjon Boligkrise Stavanger , med flere. Her er Mia Koch sammen med sønnen Magnus. Foto: Fredrik Refvem

Vi skriver på vegne av personer med utviklingshemming og deres familier. Våre rettigheter blir ignorert av kommunen. Vi taper i prioriteringen i lokaldemokratiet, fordi vi ikke er mange nok i velgerantall eller har ressurser til å rope høyt nok. 

Vi anerkjenner at demografi og forventningsgap krever omprioritering i framtiden. Vi frykter at større kommunal frihet vil øke rettsløsheten vi kjenner på. Fordi mer handlefrihet kan gjøre det enda lettere for kommunen å ignorere små sårbare gruppers behov!

En lovpålagt plikt

For oss er tanken at mer makt til kommunene gir bedre og tryggere styring, ønsketenkning. Vi lever med konsekvensene av kommunens makt, og det oppleves ikke trygt! For hvordan bruker kommunedirektøren og lokalpolitikerne makten sin? La oss se på noen av frontlinjene i rettighetskampen i Stavanger.

Boligkrisen for utviklingshemmede er en konsekvens av årelang ignorering av våre rettigheter. Rundt 90 personer har stått på en stillestående venteliste til bofellesskap i åresvis. Tjenester i bolig til de som trenger døgntilsyn, er en lovpålagt plikt. For å løse krisen foreslo kommunedirektøren satsingen Boligprogrammet, som ble vedtatt av bystyret. Det er positivt. Men kommunen innrømmer at det ikke løser hele ventelisten eller kommende behov. Det er administrative og politiske prosesser i gang, men ingen planer for når hele boligkrisen skal løses. Vi spurte administrasjonen innen Helse og velferd hvorfor kommunedirektørens forslag kun var en delvis løsning? Svaret var at kommunedirektøren satte begrensing for at totalbudsjettet skulle gå opp. Det kom også fram at dialogen med politikerne handlet om hva som var akseptabelt nivå på ventelisten. 

En ignorert virkelighet

Støttekontakt er en annen ignorert rettighet, med venteliste på over 240 personer. Kommunen påstår at de prøver, men våre undersøkelser viser ingen aktiv forsøk på rekruttering av støttekontakter. Kommunedirektøren har lagt fram forslag om å konkurranseutsette støttekontakttjenesten for å løse ventelisten. Forslaget ble vedtatt i formannskapet med oppstart i 2028. Flere politikere ønsket oppstart i 2027 fordi det er en lovpålagt plikt, som må løses fortest mulig. Det ble nedstemt med argumenter om økonomi. I klartekst: Politikere bortprioriterte en lovpålagt plikt overfor en sårbar gruppe med økonomiske argumenter. Saken skal stemmes over igjen i bystyret i mai, så det er enda håp om at flertallet tar våre rettigheter på alvor.  

Vi blir lett bortprioritert av kommunedirektøren og politikerne på områder som er lovpålagte plikter for kommunen. Møller skriver “Slik situasjonen er nå opplever vi i kommunene å være fastlåst og bundet på hender og føtter av statlige krav og normer.” Vår erfaring er at kommunen ignorerer sine lovpålagte plikter hvis de vil. Det er ikke svart hvitt. Vi opplever også at politikere tar vår situasjon på alvor og at administrasjonen jobber løsningsorientert, som nå med satsingen på Boligprogrammet. Men det oppleves rettsløst at våre liv skal styres mer av kommunepolitikk enn norsk lov. Her spiller også statsforvalteren en rolle. 

Rettssikkerheten må styrkes!

Statsforvalteren skal passe på at kommunene utfører sine lovpålagte plikter. Statsforvalteren baserer seg i stor grad på mottatte klagesaker. Stavanger kommune har forhindret klagesaker ved å skrive i vedtak om venteliste at man ikke kan klage. Statsforvalteren har nå slått fast at det er ulovlig. Men det ble kun fanget opp fordi vår aksjon sendte inn dokumentasjon til statsforvalteren. Det er uklart hvor mange år dette har vært uoppdaget. Vi ønsker at statsforvalteren får økte ressurser til å oppdage pågående rettighetsbrudd, og hjelpe kommunene med faglig kunnskap.

Vi anerkjenner behovet for en omprioritering av rettigheter på nasjonalt nivå, for å kunne møte framtiden. Men ikke la det være opp til kommuneadministrasjon og lokalpolitikere i praksis å omskrive norsk lov med sine prioriteringer. Rettssikkerheten må styrkes, ikke svekkes! 

Aksjon Boligkrise Stavanger ved styreleder Mia Koch, styremedlem Robijne Verstegen og styremedlem Tomas Høie Vatne. Disse signerer også innlegget:

Martin Gallaher, Unni Høibo, Signe Irene Høie Vatne, Helge Vatne, Ingrid Marie Kalfoss Olsen, Anders Hildeng Næss, Lise Hammervold Habbestad, Helge Monsen, Cecilie Heskestad, Erik Bratteli, Torild Izzard Aukland, Egil Skogen, Arne Kristian Boye og Trude Berg Andersen.