Smartere bruk gir mer aktivitet

Det tallet bør vekke oppmerksomhet – men vi trenger kunnskap, ikke bare murstein for å løse utfordringen.

Åpen

Uten innsikt i hvorfor lagene melder om press, når kapasiteten sprenges og hva som skaper flaskehalsene, risikerer vi å konkludere for raskt: at løsningen automatisk er å bygge nytt og mer. Når offentlige midler er stramme, kostnader stiger, og klima- og arealhensyn skjerpes, må vi stille et mer grunnleggende spørsmål:

Bruker vi anleggene vi allerede har på smartest mulig måte?

Vi vet at investeringer i idrettsanlegg er en investering i barn og unge – og lokalsamfunn. Det gir store samfunnsgevinster. Anlegg bygger samfunn og skaper fellesskapsarenaer for hele befolkningen. Smartere bruk av eksisterende anlegg, kvalitetssikrede fordelinger av treningstider og mer effektiv organisering kan gi tilsvarende kapasitetsøkning til en langt lavere kostnad. Da er det både økonomisk og bærekraftig å sikre full utnyttelse av dagens anlegg – før vi investerer i nye.

Den nødvendige kunnskapen om dette finnes ikke i stor nok grad i dag.

Erfaringer fra Danmark på digital aktivitetsmåling viser et stort potensial i optimalisering av bruken av idrettsanleggene. Eksempler på målinger viser en utnyttelsesgrad på rundt 80 prosent samlet i en kommune, og etter optimalisering har utnyttelsesgraden økt med 10 prosentpoeng. Dette er en kapasitetsøkning som baserer seg kun på bedre utnyttelse av anleggsmassen som allerede er etablert – og som i noen tilfeller kan tilsvare kapasiteten av et helt nytt anlegg.

Dersom målingene viser reell underdekning, skal det selvfølgelig bygges anlegg, men også da må vi vite hvor et nytt anlegg treffer behovet på best mulig måte.

Analyser gjennomført av Spacespace sammen med det svenske idrettsforbundet, viser hvordan kartlegging av avstand, kollektivdekning og bosettingsmønstre avdekker både områder uten anlegg og områder med høyt press. Slike analyser gir gode indikasjoner svar på hvor et nytt anlegg vil gi størst samfunnsnytte og høyest aktivitet.

Plassering av anlegg handler om inkludering, deltakelse og rettferdig fordeling – og det handler om samfunnsøkonomi og utnyttelse av knappe ressurser og arealer.

Agder tar grep – sammen med kommunene og idretten

Agder fylkeskommune setter nå i gang et større kapasitetsprosjekt i samarbeid med kommunene og idretten. Målet er å få et helhetlig bilde av hvordan anleggene faktisk brukes – og hvor utfordringene er størst. Det gjør oss i stand til å: frigjøre mer tid til aktivitet i dagens anlegg, redusere behovet for nybygg, sikre at nye anlegg plasseres der de gir størst effekt, og gi politikken et objektivt og rettferdig beslutningsgrunnlag.

For å sikre at barn og unge faktisk får plass i idretten, må vi gjøre tre enkle – men avgjørende – grep:

1. Skaffe et objektivt bilde av bruken av dagens anlegg.

2. Bruke anleggene smartere før vi bygger nytt.

3. Når vi bygger, må vi bygge der effekten er størst.

Den viktigste anleggsinvesteringen i 2026 er derfor ikke nødvendigvis murstein. Det er kunnskap. Med bedre data kan vi forlenge levetiden til eksisterende anlegg, øke bruken per krone, og sikre at hver ny investering faktisk treffer behovet.

Slik gir vi barna i Agder de beste mulighetene for hverdagsglede, mestring og fellesskap – og sørger for at idretten forblir et sted der alle får være med.

Les mer: Spacescape og Svenske idrettsforbundet