1 week ago
13
– For 20 år siden var resistens noe vi så innimellom i norske sykehus. Nå forholder vi oss til antibiotikaresistens daglig, sier Kristian Tonby.
Han er overlege ved infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus og avdelingssjef på Ringerike Sykehus.
Flere og flere blir smittet med antibiotikaresistente bakterier.
Det viser tall fra FHI. De er bekymret over utviklingen.
De fleste som blir smittet av resistente bakterier, blir ikke syke, forklarer overlege ved FHI, Miriam Sare.
– Men vi ønsker ikke at disse bakteriene skal spre seg i sykehus der det er personer som har større sjanse for å få alvorlige infeksjoner med denne typen bakterier, sier Sare.
Et økende problem
Selv om antibiotikaresistens øker, klarer man som oftest å gi finne antibiotika som virker, men det er utfordrende, forklarer Tonby.
– I Norge har vi fortsatt ganske god kontroll på resistensproblematikken, men vi må fortsatt holde fokus på det for å ha kontroll også i framtiden, sier han.
Men kan vi komme dit at antibiotika ikke lenger fungerer?
– I noen deler av verden er det allerede en utfordring, sier Sare i FHi.
Det Europeiske smittevernbyrået har estimert at mer enn 35.000 mennesker dør hvert år av antibiotikaresistens i Europa, forteller Sare.
– Så vi har allerede et problem som vi absolutt ikke ønsker at skal bli større.
– Heldigvis kan vi fremdeles behandle de fleste infeksjoner i Norge, men vi må være forberedt på at det kan endre seg også her.
Bakteriene som bekymrer
Det er særlig økningen av karbapanemase-produserende bakterier (CPO) som bekymrer FHI og andre fagpersoner i Norge.
I fjor ble 251 personer meldt smittet, sammenlignet med 180 personer i 2022.
I 2021 var tallet nede på 68 personer.
– Økningen av CPO er svært bekymringsfull fordi de kan gi alvorlige infeksjoner, og vi har svært begrensede – noen ganger ingen – effektive antibiotika som fungerer, sier Sare ved FHI.
Økningen av CPO skyldes trolig en kombinasjon av utenlandsreiser og migrasjon til Norge, fra land med høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier.
– Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus har også bidratt, sier Sare.
I 2023 ble det meldt om 2545 personer som ble smittet av MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) – en økning på 25 prosent fra 2022.
151 personer ble meldt smittet med resistente enterokokker i 2023, sammenlignet med 107 i 2022.
En del av tilfellene er relatert til importsmitte fra utlandet, forklarer Tonby.
Han peker også på en annen sykdom som kan skape problemer.
– Gonoresmitte har økt kraftig i Norge, og der er det mye resistensproblemer. Så det er viktig at man bruker kondom dersom man har sex med ukjent partner.
Vår tids største helsetrussel
Antibiotika er en viktig medisin som redder mange liv og sparer samfunnet for mye sykdom, sier Sare.
– Så vi trenger antibiotika som virker.
Desto mer resistens, desto vanskeligere blir det å behandle personer som får infeksjoner.
– Utviklingen av resistens er definitivt en av vår tids største helsetrusler, sier Sare.
Men er det noe man kan gjøre selv?
Ja, er det enkle svaret fra overlegen på Oslo universitetssykehus.
Det er flere ting man kan gjøre:
– Ta vaksiner, er det første rådet hans.
Forhindrer man virusinfeksjoner, så kan man også forhindre en del bakterieinfeksjoner som kommer etter det.
Han oppfordrer også til å spørre legen om det er nødvendig med antibiotika, om du har en infeksjon.
– Mange infeksjoner er milde og går over av seg selv. Er du i en risikogruppe, er det ofte anbefalt å ta vaksiner, så spør fastlegen din om det er vaksiner du kan ta for å forebygge infeksjon.
Sare i FHI har et annet råd:
– Vi anbefaler for eksempel å ikke få utført helsebehandling utenfor Norge, hvis man kan få det utført hjemme. Det gjelder også tannbehandling.
English (US)