4 hours ago
5
I korridoren på klinikken er det en påtagende stillhet, men i det fjerne høres det drønn av artilleri.
En stund etterpå blir det medisinske personellet vekket. De må klargjøre seg til å ta imot nok en båre som trilles inn fra fronten ved Donetsk.
Teamet ved stabiliseringsstasjonen arbeider febrilsk. De utfører hjertekompresjoner og roper ut kommandoer. Men denne gangen har soldaten for store skader.
Rommet fylles av stillhet idet kroppen hans forsegles i en hvit pose.
– Han kunne ikke reddes, forklarer anestesilegen.
– Evakueringen tok for lang tid.
Farligere å hente skadde ut
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle; medisinsk evakuering har blitt stadig vanskeligere, skriver nyhetsbyrået AP.
– På grunn av droner som kan nå langt, er faren til stede både for de sårede og for mannskapene som forsøker å få dem ut, sier anestesilege Daryna Boiko til byrået.
Boiko tjenestegjør i «Ulf» i den 108. Da Vinci Wolves-bataljonen.
– Den største utfordringen er transport, sier hun.
I de første månedene av Russlands fullskala invasjon kunne evakueringskjøretøyene nå nesten helt frem til frontlinjen. Dette ga de sårede et godt utgangspunkt for å overleve.
Nå har den utstrakte bruken av FPV-droner, som lar operatøren se målet før angrepet, forvandlet områder opptil 20 kilometer fra frontlinjen til potensielle dødssoner.
Sanitetspersonell forteller at de knapt har behandlet skuddskader på flere måneder, og at de fleste skadene nå skyldes FPV-droner, ifølge AP.
Begge parter benytter tusenvis av små, rimelige droner – fritids- og industrimodeller er modifisert til militært bruk, for å slippe eksplosiver, kartlegge fiendens posisjoner og sikre etterretning.
Dronene er det mest fryktede våpenet, både på grunn av sin presisjon og fordi de reduserer sjansene for overlevelse for de som allerede er skadet som beskrevet over.
Evakuering i dødssonen
– Den økende bruken av FPV-droner har også gjort det vanskeligere å flytte de sårede mellom ulike punkter, sier kommandanten for 59. brigades medisinske enhet, med kallesignalet Buhor.
– Alt blir vanskeligere. Arbeidet må være mer mobilt, måten vi opererer på endres, og sikkerhetsnivået endres, sier han.
På spørsmål om disse forholdene har økt dødeligheten blant de sårede, svarer han:
– Betydelig. Det er ingenting du kan gjøre, sier han.
Han forklarer at ammunisjonen bærer en ladning fra en skulderholdt rakettdrevet granat som er designet for å trenge gjennom pansrede kjøretøy.
Når den eksploderer, trenger en stråle av smeltet metall og fragmenter inn i kabinen ved ekstremt høye temperaturer. Virkningen kan forårsake alt fra mindre kutt og brannskader til alvorlige sår, inkludert amputasjoner.
Buhor forteller at det øves mye på selvhjelp og selv-evakuering. Soldater kan bli sittende fast i posisjon i dager eller uker før de får hjelp til å komme seg ut.
Da tre medsoldater kom inn til klinikken med Artem, var det Buhor som sjekket sårene hans. Pasienten hadde fått en god bandasje på armen.
Et godt eksempel på arbeid gjort av medsoldater ved fronten.
Lå skadet i fem dager
Artem ble såret 4. august da et eksplosiv ble sluppet fra en drone. Det gikk fem dager før han ankom en medisinsk post.
Da hadde han og de tre medsoldatene gått i flere kilometer.
– Du kan ikke engang løfte hodet der. Dette er en robotkrig, sier den 38 år gamle soldaten når han skal beskrive krigen ved frontlinjen.
– Russerne kommer inn som om det er deres egen bakgård, sier han.
– Veldig vanskelig
En annen såret soldat, Valentyn Pidvalnyi (25), ble gruffet av granatsplinter i ryggen. Han sier at det var lettere å overleve én måned i 2022 enn én dag som infanterist nå.
– Det er en veldig vanskelig sektor, men hvis du ikke ødelegger dem, vil de ta tregrensen, deretter byen, deretter hele regionen, sier han.
Må holde seg i bevegelse
Buhor har jobbet som anestesilege i Pokrovsk-området siden slutten av 2022. Når tropper blir tvunget til å trekke seg tilbake, må også disse stabiliseringsstasjonene flyttes.
I løpet av de siste to og et halvt årene har Buhor og teamet hans flyttet 17 ganger. De forlot sin forrige lokasjon mens de hørte lyden av FPV-droner.
Situasjonen i Pokrovsk-regionen i Donetsk er dramatisk. Ifølge ukrainske United Media presser en massiv russisk styrke de ukrainske forsvarslinjene til det ytterste. Det kommer flere rapporter om russiske gjennombrudd, selv om de er små.
Andre stabiliseringspunkter står overfor den samme situasjonen.
Boiko fra «Ulf» forteller at i vinter kom det fortsatt inn skuddskader. Det betydde at det var mer direkte kontakt mellom forsvarslinjene på begge sider.
Noen måneder senere var situasjonen dramatisk endret.
– Vi prøver å ivareta både oss selv og de sårede, og gjør alt vi kan for å holde posisjonen vår så lenge som mulig. Hvis vi må flytte lenger bakover, blir evakueringsruten for de sårede lengre – og for de i kritisk tilstand kan det være fatalt, sier hun.
English (US) ·