Som barn skulle de endre verden. Så ble de voksne

3 hours ago 2

Helt fra de var små, har kampen for klimaet vært altoppslukende.

Verdens. Viktigste. Sak.

De var bare barn da de etterlignet FNs klimapanel og stiftet Barnas klimapanel i Norge.

De holdt appeller utenfor Stortinget og dro til klimatoppmøter og rørte toppforskere til tårer.

Ti år har gått.

Barna er blitt voksne.

Verden går videre.

Har barna det?

Ikke bare voksnes sak

Historien starter i 2014.

Eliah Hudgins fra Ås i Akershus var 12 år, og hadde allerede stått på og krevd svar i flere år.

Hvorfor vil store selskaper bore etter olje i Arktis?

Hvorfor ødelegger voksne dyr, naturen og fremtiden hans?

Supernytt desember 2012: 11 år gamle Eliah Hudgins krever å få snakke med regjeringen.

Og hvorfor i alle dager er det sånn at han og andre barn har så lite å si om egen fremtid?

12-åringen var ikke i tvil om at han, som selv var et barn, selvsagt hadde rett til å si sin mening og bli hørt. Også på på et internasjonalt nivå.

Det er tross alt barn som skal arve kloden.

– Jeg er redd og sint og lei meg, begynner 11 år gamle Eliah Hudgins appellen til regjeringen i 2012.
Foto: Privat
Innlegget førte til at 11-åringen ble intervjuet på NRK Super: – Jeg synes det er så forferdelig at voksne driver og forurenser, og så skal vi overta verden og må fikse det hvis verden allerede er ødelagt.
Faksimile: NRK Supernytt 5. desember 2012
Da Redd Barna i 2014 lanserte en rapport som viser hvordan klimaendringene rammer barn, var Eliah Hudgins invitert med for å kommentere. Her med Jens Stoltenberg.
Faksimile: 4.-10. mars 2014 Aftenposten junior

Da Eliah fikk nyss om at selveste lederen av FNs klimapanel skulle til Oslo for å snakke om den siste klimarapporten, ble han oppstemt.

Dette var muligheten han trengte.

12-åringen øvde seg på å stille det viktige spørsmålet på engelsk: Hvorfor finnes det ikke et internasjonalt klimapanel for barn?

Da kvelden kom, tok den spinkle 12-åringen mikrofonen.

I en fullsatt sal med bare voksne, lanserte han forslaget om et internasjonalt klimapanel for barn:

– Our future does concern us, sa Eliah til doktor R.K. Pachauri, og fortsatte:

– Kan hende folk ikke vil lytte til ett barn, men en hel gruppe barn fra hele verden vil bli tatt mer på alvor.

en gruppe mennesker som poserer for et bilde

Lederen av det prestisjetunge klimapanelet tok gutten på alvor.

Få dager etter møtet, sendte Pachauri en e-post til Eliah: «Would you be willing to take on the responsibility of mobilizing students and youth across Norway or Oslo to start with?»

Vil 12-åringen ta på seg ansvaret for å mobilisere unge i hele Norge?

Eliah svarte at han var godt i gang, og lovte høytidelig:

Rikssalen på Eidsvoll

Oppdraget fra selveste klimalederen i FN var tydelig: Sett i gang. Mobiliser.

Som sagt så gjort.

Den 16. februar 2015 samlet 32 miljøagenter seg i Eidsvollsalen.

Miljøagentene er en norsk, demokratisk miljøorganisasjon for barn, og de ville selvsagt hjelpe Eliah.

Her, i rikssalen der eidsvollsmennene for mer enn 200 år siden skrev Grunnloven og sverget «enig og tro til Dovre faller», ble Barnas klimapanel til.

Fire barn bak et bord med hvit duk. En voksen person i 1800-tallsklær står på siden og ser på at en av barna skriver i et brev

Eliah, som da var blitt 13, hadde fått med seg fem andre barn:

Jarl Erik Torghatten Halvorsen (13) fra Askøy, Kaja Nyland (12) fra Lofoten, Wilhelm Hatlen (10) fra Trondheim, Kristiane Reigstad (11) fra Stange og Sara Sørbye (12) fra Oslo.

Senere sluttet Victor Larsen Steenberg (12) fra Nordre Follo og Elida Haltbrekken Tveitdal (12) fra Oslo seg til panelet.

En 13 år gammel spinkel gutt står midt i en fornem sal med mikrofon foran seg. Langs veggene sitter barn og voksne og ser på gutten.

– Vi skal gi barna en stemme i klimasaken, og vise og formidle til politikere og voksne hva vi mener. Det er vi som må leve med de valgene som de voksne gjør i dag.

Eliah Hudgins (13)

Leder av den aller første Barnas klimapanel

Foto: Edin Kadribegovic / EK Foto

Sammen skulle de samle inn meninger, ønsker og drømmer fra barn i hele landet.

Dette skulle resultere i en årlig klimarapport.

Og kanskje en vakker dag vil barn faktisk bli tatt på alvor i klimaspørsmål.

Miljøagentene
Barnas klimapanel
Panelets unge alder til tross.
Flere var allerede veteraner i klimakampen.
👉 Dette var de aller første medlemmene i Barnas klimapanel:
Privat
Eliah Hudgins (14) fra Ås
- Så mye på naturdokumentarene til David Attenborough i barndommen.
- Da han var 11 skrev han et leserinnlegg om ulveutryddelse og ønsket om et oljefritt Arktis. Det førte til at Miljøagentene tok kontakt.
- Drømte om et internasjonalt klimapanel for barn to år før Barnas klimapanel ble en realitet.
- Sier de gangene han har følt at de virkelig er blitt tatt på alvor, har vært med FNs klimatoppforskere.
Privat
Kristiane Ingeborgdatter Reigstad (11) fra Ottestad
- Kristiane (11) år var kjempeopptatt av dyrevern og naturen
- Hadde kjempetro på kampen mot klimaendringene, og et optimistisk og naivt syn på kampen: «Herregud, ser dere ikke at dere ødelegger kloden vår? Det var vi som skal leve på den, ikke dere, hvorfor ødelegger dere den mer og mer»
- Det fantes ikke andre nyanser enn at menneskeheten MÅ gjøre drastiske endringer
- Elsket å være et talerør for barn
Privat
Jarl Erik Torghatten Halvorsen (14) fra Askøy
- Som femåring stiftet han lokallaget av Miljøagentene på Askøy, vest for Bergen
- Engasjerte seg i forsøpling på Askøy, deltok i ryddeaksjoner og skrev brev til ordføreren
- Likte å snakke, og å stille kritiske spørsmål. Som for eksempel da han som 10-åring spurte daværende oljeminister Ola Borten Moe hvorfor han bygget «stygge monstermaster»
- Ekstra stolt over å ha vært med på å starte Barnas klimapanel
Privat
Victor Larsen Steenberg (12) fra Nordre Follo
- Som liten ble han ofte brukt som frontfigur for Miljøagentene, siden tante jobbet i organisasjonen
- Han var fire år gammel da han spurte kongen om de kildesorterte på slottet
- Barnas klimapanel var kjempegøy og spennende
– Det vi gjorde i Barnas klimapanel var på et nivå høyere enn i lokallagene, og jeg følte vi ble tatt på alvor, for på FNs klimatoppmøter kommer folk som er der av samme grunn som oss.
Privat
Kaja Nyland (13) fra Kabelvåg
- Ble med i Blekkulf-klubben som toåring.
- Fikk sin miljøoppvåkning da hun var seks, i lokallaget til Miljøagentene i Lofoten.
- Husker hvor irriterende det var å bli tatt for å være søt og sjarmerende, når hun var sint og ville bli tatt på alvor.
- I starten var det kult og viktig å snakke med voksne. På slutten opplevdes det mest verdifullt å snakke med andre barn og unge om klima- og miljøengasjement.
Privat
Sara Sørbye (12) fra Oslo
- Vokste opp med foreldre som viste hva man som enkeltperson kan gjøre for å ta vare på planeten
- Å være del av klimapanelet kjentes på som en viktig oppgave: Å la barns bekymringer bli hørt
- Det ga energi, håp og mestringsfølelse å bidra til en felles innsats for planeten og menneskerettigheter
– Som et barn som ikke hadde det så bra på skolen, så var samholdet i miljøbevegelsen utrolig viktig for meg.

«Now is the time to take climate action!»

Medlemmene i det norske klimapanelet lå ikke på latsiden.

Månedlige møter ble avholdt – enten fysisk eller digitalt over Skype.

De delte seg opp og reiste Norge rundt for å hanke inn over 300 innspill og meninger fra jevnaldrende. Innspillene ble sammenfattet i en rapport som på engelsk het «Climate change – a vision from Norwegian children».

Alt dette gjorde barna selv.

Se Barnas klimapanel i Supernytt 27. februar 2015.

Den aller første rapporten, i 2015, inneholdt fire krav:

Det haster å gjøre noe med klimaendringene!
Vi må få til en god klimaavtale i Paris og Norge må ta sin del av ansvaret. Både under forhandlingene og i etterkant!
Man må begynne å høre på hva barn har å si – barns meninger må alltid tas med i vurderingene.
Hjemme i Norge må vi: Kutte norske klimagassutslipp ved å
- Gjøre det enklere og billigere å reise miljøvennlig
- Gjøre det vanskeligere å forurense
- Trappe ned oljeboringen

Senere det samme året, i begynnelsen av desember, tok seks av barna det såkalte klimatoget til Paris med 170 andre klimaaktivister.

En gruppe mennesker på en buss (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Der rørte barna flere av forskerne i FNs klimapanel til tårer, bekrefter en av forskerne som var til stede til NRK.

Da klimaforskerne kom til Oslo noen måneder senere, ble barna offisielt invitert for å presentere rapporten fra de norske barna, forteller Eliah.

Paris var det første klimatoppmøtet Barnas klimapanel deltok på.

Det ble ikke det siste.

Og når barna har blitt for «gamle» til å være med i klimapanelet (aldersgrensen er 15 år), har nye barn kommet inn.

Slik så den engelske versjonen av den aller første klimarapporten ut.
Faksimile: Barnas klimapanel
I 2016 var kravet om handling en av hovedparolene.
Faksimile: Barnas klimapanel
I 2019/2020 gjorde Greta Thunberg barns engasjement kjent over hele verden.
Faksimile: Barnas klimapanel
I rapporten for 2022 kan vi ane en viss tretthet - for når skal de voksne begynne å lytte?
Faksimile: Barnas klimapanel
Maktesløsheten kommer tydelig til uttrykk i rapporten for 2024: Hvor lenge skal vi barna gidde, spørres det på forsiden.
Faksimile: Barnas klimapanel
Mer er det ikke å si, når det gjelder kravet fra norske barn.
Faksimile: Barnas klimapanel

Fortsatt håp?

Ti år er gått siden hele verden øynet håp etter det historiske klimatoppmøtet i Paris.

195 land klarte faktisk å bli enige om en internasjonal avtale om klimapolitikk: Få ned utslippene av klimagasser slik at temperaturstigningen skulle være «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C.

Men så, da?

Barna fra 2015 er i dag unge voksne.

Eliah er blitt 24.

I løpet av årene barna ble voksne på, har utslipp fra fossile kilder økt med ti prosent. Hele verden – også vi i Norge – fortsetter å øke produksjonen av olje, gass og kull.

USA er ikke lenger del av Parisavtalen (igjen), og droppet årets klimatoppmøte i Brasil – der en sluttavtale som ble banket gjennom, har ført til protester fra flere land.

Vi har snakket med noen av medlemmene i Barnas klimapanel anno 2015, for å ta et lite tilbakeblikk på de siste ti årene, og høre hvor de står i dag.

Privat
Jarl Erik Torghatten Halvorsen (24)
«Pensjonerte» seg fra Miljøagentene som 16-åring.
– Som liten har du mange gøye meninger, tanker og ideer. Når du blir eldre, begynner du å stusse mer over realitetene.
Studerer i dag ved NHH og er opptatt av at klimaendringer må være økonomisk bærekraftig.
– De mest økonomisk bærekraftige løsningene, er dessverre sjeldent de beste for klima og miljø.
Anne Jo Lexander / NRK
Victor Larsen Steenberg (22)
- Har en bachelor i fornybar energi, og tar master i marin teknikk ved NTNU i Trondheim.
- Mener vi er på riktig vei, og forstår nå at ikke alt kan skje over natta
- Vil påvirke fremtiden fra et teknisk ståsted, og designe løsningene som skal møte klimamål-kravene
– Økonomisk bærekraftige løsninger og bedre alternativer til dagens teknologi, er det som fører til endring.
Privat
Sara Sørbye Visel (22)
- Studerer komposisjon ved Norges musikkhøgskole, og vil bruke musikkopplevelser til å påvirke og fremme saker hun er opptatt av
- Opplever at det er mindre tungt å ta miljøvennlige valg fordi hun er vant til å ta dem, og vet godt verdien av valgene
– Vi kan kanskje ikke stoppe verden fra å gå til helvete, men vi kan gjøre sånn at den går mindre til helvete enn det den ligger an til nå.
Anne Jo Lexander / NRK
Kaja Nyland (23)
- Var nestleder i Natur og Ungdom i 2022
- Studerer sosiologi ved NTNU i Trondheim
- Sitter i styret til Miljøagentene, og sier bakgrunnen som miljøagent og medlem av Barnas klimapanel gjør at hun bedre vet hvordan hun som voksen kan legge til rette for arbeidet dagens barn gjør
– Jeg tror voksne ofte undervurderer barns evner og engasjement. Fordi man «bare» er et barn. Men det stemmer ikke.
Hauk Andreas Fossen / NRK
Eliah Hudgins (24)
- Har en mastergrad i bioteknologi og systembiologi ved NTNU.
- Synes det er viktig å skape et samfunn som er med på å ta miljøbevisste valg.
- Vil ta valg basert på det at han ønsker å skape en fremtid som hans barn og barnebarn kan leve i.
– Vi som bor i Norge har økonomisk mulighet til å kunne ta skikkelig tak i, og skape en grønn og bærekraftig fremtid og gå frem som et forbilde for andre land.
Anne Jo Lexander / NRK
Kristiane Ingeborgdatter Reigstad (21)
- Går på TV-skolen på Universitetet i Innlandet
- Stolt over å ha brukt store deler av livet på å brenne for noe viktig
- Mistet motivasjonen som 15-åring, og synes det er synd kampen om klimaet virker litt for svart-hvitt
- Synes det er fint Barnas klimapanel fortsatt eksisterer, for det gjør at hun ikke helt mister troa på ungdommen
- Ser positivt på en rekke tekniske nyvinninger som billigere solcellepanel

Kaja: Har aldri hatt klimaangst

Kaja Nyland fra Lofoten var en av de aller første som ble med i klimapanelet.

«Halve» livet har hun kjent på en trang til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene. For barnet Kaja var det denne saken som var den aller viktigste i hele verden.

To barn på en svalbard i Svalbard med en forsker og en dame som filmer dem

Har hun noen gang kjent på klimaangst? 23-åringen må tenke seg om.

For hun må erkjenne at kampen mot klimaendringer er en konstant motbakke. Den er ganske vond, hard og med mye motstand.

Klimakrisen er alvorlig, og det kan være overveldende å stå i.

Men angst for klodens fremtid? Nei, sjeldent.

– Fordi jeg kjenner mer på håp i en klimabevegelse som står sammen.

Hun forklarer at hun har tro på at bekymringer blir mindre når en vet at en ikke står alene.

– Og så har jeg hele tiden fått utløp for engasjementet mitt, gjennom møter, leserinnlegg og demonstrasjoner der jeg kunne uttrykke frustrasjon, sinne, eller følelsene mine.

en mann og en kvinne holder skilt (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Som for eksempel å være del av Barnas klimapanel. Kaja minnes den høytidelige etableringen for ti år siden.

– Vi hadde så mange drømmer, ideer og tanker som jeg nesten ikke visste hvor vi skulle gjøre av.

Panelet var demokratisk satt opp, forteller hun. Barna fordelte oppgaver seg imellom, hvem som skulle gjøre hvilke appeller, hvem som skulle skrive hva slags leserinnlegg.

Uenigheter kan hun ikke erindre stort av.

– Dette var jo barn som var over gjennomsnittet opptatt av å få til endring, og hadde engasjement. Man kan være uenige om hva som er viktige fokusområder, men jeg synes vi stort sett klarte å finne løsninger.

En person står foran en bygning med store vinduer. Personen har på seg en svart frakk og hansker. Bakgrunnen består av en grå vegg og gressplen. Det er tørre trær i nærheten, noe som indikerer en kald årstid. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Jeg velger å ha håp, fordi alternativet er så mye verre. Vi har ikke noe valg, klimaendringene er her, og de skjer enten vi vil det eller ikke.

Kaja Marie Nyland

Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Kristiane: Var lite kritisk

Kristiane Ingeborgdatter Reigstad fra Ottestad var en av de yngste i panelet – hun var 11.

Som barn tok hun alt av klimarapporter svært alvorlig, og syntes de fleste voksnes holdninger var frustrerende.

– Ser dere ikke at dere ødelegger kloden vår? Kan dere ikke være så snille og ta den rapporten vi lager, og ha den i bakhodet når dere tar avgjørelser, gjenforteller den nå voksne Kristiane.

Hun legger til at barnet Kristiane så veldig lite kritisk på klimaproblematikken.

En unge sitter på kne på bakken, skriver i en notatbok med en penn. Barna er iført en fargerik genser med striper og blomster. Omgivelsene består av gress og en vannvektor i bakgrunnen, med fjell i det fjerne. Bildet gir inntrykk av en rolig utendørsaktivitet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Realitetene

I dag sier Kristiane at hun beundrer de som fortsatt har klimaånden over seg.

For selv har hun mistet piffen. Hun kan til og med fastslå nøyaktig når det skjedde.

Det var da hun var 15. I et bursdagsselskap slo det hun kaller en typisk frper neven i bordet og sa at klimaendringene ikke er menneskeskapt.

Diskusjonen med de godt voksne deltakerne som fulgte, fikk henne til å tenke at oi, om folk fortsatt tror klimaendringene vil gå over av seg selv fordi det har skjedd lignende ting tidligere, er vi på feil sted.

– Da vet jeg ikke hvor mye jeg kan gjøre, minnes hun.

Dessuten var hun skilsmissebarn og pendlet mellom Stange og Bergen, og så hvor mye billigere det var å ta fly fremfor tog.

– Jeg kan gjerne kjøre tog for min del, men når det koster over dobbelt så mye, så ...

Da betrodde hun seg til en venninne: «Jeg tror jeg dropper hele klimakampen, jeg. For jeg tror ikke vi kan klare det.»

Kristiane er stolt over å ha vært en del av Barnas klimapanel. – Det var en ganske stor del av livet mitt, å brenne for noe viktig.
Foto: Anne Jo Lexander / NRK
Barna gjorde alt selv. Her er en appell som Kristiane kladdet på i dagboka si.
Foto: Anne Jo Lexander / NRK
Kristiane og Eliah holdt tale til stor applaus på Oslo S før de tok klimatoget til klimatoppmøtet i Paris i 2015.
Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Der og da var det tungt.

Men det har gått over.

For i dag mener 21-åringen kampen om klima har vært preget av tomord og ekstreme fronter.

Og ja, det gjelder også 11 år gamle Kristiane, som hadde et svart-hvitt syn og var dypt overbevist om at drastiske endringer måtte til.

– Men det er ikke mulig. Det er begrenset hvor mye vi i Norge kan gjøre, for hele verden.

En person står foran en vegg med et verdenskart. Personen har på seg en stripete genser og ser mot kameraet. Omgivelsene virker som et rom med nøytrale farger. Veggkartet gir kontekst til bildet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Kristiane 11 år hadde vært skuffet over Kristiane 21 år.

Kristiane Ingeborgdatter Reigstad

Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Personlig hadde hun helst sett mindre bruk av klimaskam. At det ikke er sånn at man må kutte ut «alt» for å være et godt menneske eller opptatt av kloden.

– At man er litt mildere med hverandre, og at man kan leve et 50–50 klimabevisst liv. Jeg har jo alltid vært glad i å spise kjøtt og bli henta på trening om det regner ute.

Og ja, det er pinlig å ha vært så engasjert, og så bare falt av helt og nærmest fortrengt hele klimakampen, må hun medgi.

– Jeg tror jeg rett og slett bare ble brent ut av mitt eget engasjement, at jeg gikk litt for høyt ut på banen selv.

Drømmen om internasjonalt Barnas klimapanel

«Excuse me, do you have a minute?»

Uredd stopper 14 år gamle Maria Pihlstrøm og hennes klimapanel-kollegaer ukjente i Belém i Brasil under årets klimatoppmøte.

De deler ut barnas klimarapport til voksne fra Brasil, Nigeria og Cuba, utveksler freidig kontaktinformasjon og forteller gestikulerende hvor viktig det er at barn – ikke bare fra Norge, men hele verden – må bli hørt.

Drømmen om et internasjonalt klimapanel for barn lever i beste velgående, ti år senere.

Eliah, han som stiftet Barnas klimapanel i 2015, er i dag 24 år gammel.

Selv om det er skuffende at det fortsatt ikke finnes et internasjonalt Barnas klimapanel, sier han det er rørende å se at aktivismen ikke har dødd ut.

– Kanskje det bare er et barns håpløse drømmer. Men jeg synes det er viktig med et internasjonalt Barnas klimapanel.

For det er tross alt begrenset hvor mye norske barn kjenner på konsekvensene av klimaendringene. For å få et helhetlig bilde av klimaendringene og hvordan dette påvirker kloden, trenger vi alle barnas stemmer, insisterer Eliah.

Og om barn fra alle land sier ifra og tar styring på egen fremtid, da må de voksne virkelig lytte, tror han.

En ung mann i labfrakk foran labutstyr i det som må være et laboratorium

– Uansett hvor lite du gjør, så lenge du gjør noe, vil alle de små tingene man kan gjøre til slutt påvirke det store bildet, tror Eliah Hudgins.

Eliah Hudgins

Foto: Anne Jo Lexander / NRK

Selv har han akkurat gjort seg ferdig med master i bioteknologi ved NTNU, og har falt pladask for mikrobenes verden. Drømmen er å fortsette å forske, og kanskje være med på å finne bærekraftige løsninger på fremtidens oljesøl-opprydding, eller CO2-håndtering.

For Eliah er ikke klimakampen død.

– Det er nå vi virkelig begynner å føle på klimaendringene vi har snakket om utrolig lenge. Og det kommer bare til å bli verre og verre for hvert år som går, sier han, og legger til:

– Forhåpentligvis er det dette som får folk til å sette ting i gir.

Barnas klimapanel har satt spor etter seg:

Miljøagentene
FN klimatoppforskere
De gangene Barnas klimapanel virkelig ble tatt på alvor av voksne utenfor organisasjonen, har vært i møte med FNs klimatoppforskere, sier Eliah Hudgins.
Dette er hva de har sagt om Barnas klimapanel:
ATTILA KISBENEDEK, Nyhetsspiller, Nyhetsspiller / AFP
Rajendra K. Pachauri, leder av FNs klimapanel fra 2002 til 2015.
I en e-post i 2014 skrev han til Eliah:
«It was a great pleasure to meet you in Oslo and I am very happy that you
asked a question and made a comment from the audience after my presentation. I am very eager to link up with youth in Norway to see that they start taking action to deal with climate change.»
Senere bad han Eliah om å ikke glemme å ta kontakt igjen når det norske klimapanelet var oppe.
Miljøagentene
Diana Urge-Vorsatz, toppforsker i FNs klimapanel
De norske barna åpnet hennes øyne for at de må bli bedre til å involvere barn direkte i prosesser, i stedet for å snakke om dem.
– Barn er avgjørende når det gjelder å samarbeide og bidra til det som skjer med klimaet, og det vi gjør.
Hun sier møtene med barna opp gjennom årene har satt dype spor.
– Det er imponerende å se hvor smarte og selvsikre de er, og at de virkelig ønsker å bli hørt.
STEFANIE LOOS / Reuters / NTB
Youba Sokona: Vi har ikke noe annet valg
Youba Sokona fra Mali, en av toppene i FNs klimapanel i 2015, kaller møtet med de norske barna for minnerikt.
Han oppmuntrer dem til å holde fast ved engasjementet.
– Vi har ikke noe valg.
Han påpeker videre at ingenting i livet er gitt, eller lett.
– Ikke undervurder de små, men meningsfulle fremskrittene som gjøres her og der. Små dråper blir til en innsjø, deretter en elv.