«Som sykepleier, pasient og pårø­rende vet jeg hvor skoen trykker»

Derfor reagerer jeg når Arbeiderpartiet lanserer sin nye helsereform «Prosjekt-X». X er som kjent en ukjent faktor, og det kan virke som om helseministeren famler i blinde.

Målet med «Prosjekt-X» er å viske ut skillene mellom forskjellige nivåer av helsetjenestene, står det på regjeringens side. I Arbeiderpartiets helsereform skal altså skillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten viskes ut for å ha mer sømløse overganger. Det er oppskriften på å bygge ned de sterke fagmiljøene vi har på sykehusene våre, der høy kompetanse er viktig for å gi riktig og god behandling.

Menneskekroppen og sinnet er det mest komplekse instrument som finnes. Ingen maskin kan komponere alle de fantastiske mekanismene hver av oss har. Samspillet mellom hver celle i kroppen er så komplekst at vi bare kan ane det, ikke fullt ut forstå det. Går noe i stykker så krever det høykompetent hjelp.

Jeg har jobbet på sykehus, i hjemmesykepleie og på sykehjem, og vet at ikke alt kan sauses sammen til en tjeneste. Vi er heldige i Norge som har en god kommunehelsetjeneste, men ikke alle lidelser kan behandles der. Derfor trenger vi et nivå hvor fagmiljøene er sterke nok og spesialiserte nok til å behandle komplekse lidelser.

Erfaringene fra Arbeiderpartiets forrige helsereform, samhandlingsreformen, er at kommunene ikke klarer å ta imot alle utskrivningsklare pasienter. Kommunene har i dag store utfordringer med å rekruttere nok sykepleiere som det er. Flere forlater yrket fordi arbeidsforholdene er uholdbare og fagmiljøene små. God kompetanse i kommunene er viktig og kan hindre sykehusinnleggelse, men svekker man kompetansen og fagmiljøene på sykehusene vil flere pasienter bli feilbehandlet eller dø. Inndeling i nivåer er hensiktsmessig begrunnet i nivået av kunnskap slik at man får rett behandling for den sykdom eller skade man måtte ha. Gode fagmiljøer tar årtier å bygge opp, og kort tid å bryte ned. Å flytte behandling fra et nivå til et annet må gjøres med omhu og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet.

Kommuneøkonomien har gjennomgått en dramatisk forverring etter at Støre-regjeringen kom til makten. Antall kommuner på ROBEK har nær doblet seg bare fra 2023 til 2024. Ved å flytte enda flere helseoppgaver ut i kommunene øker det presset på prioriteringene kommunepolitikerne står i, og jeg er redd det vil bety flere skolenedleggelser og dårligere tilbud for barn og unge. Men mest av alt er jeg redd for at pasienter ikke får den hjelpen og behandlingen de trenger.

Høyres løsninger er tettere samarbeid mellom sykehusene og kommunene, slik at pasientene blir ivaretatt på en sikker og forsvarlig måte i overgangen mellom de forskjellige nivåene. Men det må alltid være pasientenes behov som er styrende for hvilket nivå behandlingen skal foregå på. Vi vil innføre flere pakkeforløp, noe vi har gode erfaringer med. Vi vil gjeninnføre fritt behandlingsvalg fordi det alltid skal være pasienten som er i sentrum og ikke systemet.

«Do no harm» er Florence Nightingales første bud. Jeg håper helseministeren følger hennes råd, for jeg føler ingen trygghet for fremtidens helsetjenester med Arbeiderpartiet ved roret.

Hannah Benedicte Teigland,

sykepleier og Stortingskandidat for Høyre