Sp-slagord får refs i havarirapport: – Overdrevet nasjonalromantisk

Samtidig får et budskap som partileder Trygve Slagsvold Vedum utallige ganger har gjentatt, hard medfart i evalueringsrapporten. Den ble behandlet av sentralstyret i partiet i dag.

– Slagord og symbolikk (som «Vi elsker Norge», «Det Norge som vi alle er så glade i») oppleves av mange som overfladiske, overdrevet nasjonalromantisk og lite samlende, heter det i rapporten.

Stortingsvalget i fjor høst ble en solid nedtur for Senterpartiet. Stortingsgruppen krympet fra 28 til 8 representanter.

Selv om Vedum i 2021 fikk sin drømmeregjering – med Arbeiderpartiet, men uten SV – ble tiden i regjering mer enn trøblete for partiet. Og for ett år siden var det slutt: Da forlot Sp regjeringen og lot Ap styre alene.

Lyktes ikke etter bruddet

Nettopp bruddet med Ap i regjering blir viet mye plass i evalueringen, som er ledet av tidligere stortingspolitiker Ivar Prestbakmo.

For mens optimistene internt hadde håpet at bruddet skulle løfte Sp, ble oppslutningen i praksis liggende på stedet hvil fram til valget.

– Regjeringsbruddet var prinsipielt forståelig, men kom for sent, var mangelfullt forankret i partiet og uten en klar strategi for gjenoppbygging av tillit og et tydelig politisk prosjekt videre, heter det.

Ifølge utvalget fremsto Sp verken som et stabilt regjeringsparti eller et slagkraftig opposisjonsparti i valgkampen.

– Perioden etter avgangen beskrives av noen som preget av uklarhet og omkamper, snarere enn mobilisering.

For Arbeiderpartiet ble bruddet en gedigen opptur: Partiet løftet seg omkring 10 prosentpoeng fra januar til september.

«Tap av tillit»

Partileder Vedum nevnes ikke direkte i rapporten. Men den trekker fram manglende forankring fra partiledelsens side som et problem.

– For mange viktige og krevende beslutninger ble for ofte tatt av for få uten tilstrekkelig forankring. Dette bidro til å svekke partiets tillit og troverdighet, samt tillitsvalgte og medlemmers motivasjon gjennom perioden.

Rapporten peker på at Senterpartiets store tillitstap i perioden 2021–2025 skyldes ikke én enkelt sak, men en kombinasjon av «høye forventninger, krevende kriser og opplevd manglende politisk handlekraft».

Samtidig var kommunikasjonen lite gjennomtenkt og helhetlig, noe som «som førte til tap av tillit».

Evalueringsrapporten er også kritisk til at Sp henger et godt stykke bak andre partier i bruken av sosiale medier.

– Partiet ligger langt etter på nye plattformer som TikTok, og budskapet når ikke ut til unge velgere, heter det.

Tapte 218 500 velgere

Rapporten bruker mye plass på å analysere tallene i valget.

Partiets fall i oppslutning betyr at partiet tapte 218 500 stemmer nasjonalt.

– Fallet er bredt geografisk, skjer både i distrikter og sentrale strøk, og innebærer en tilbakevending til nivået fra 2009 og 2013 – i flere fylker enda lavere, heter det.

Samtidig er oppslutningen i valget omtrent på nivå med tidligere valg for Sp, før oppturen i 2017–2021.

Størst svikt hadde Sp i Akershus, hvor partiet tapte over 20 000 stemmer. Det var også store tap i Østfold, Hordaland, Buskerud og Hedmark.

Og Senterpartiet klarte heller ikke å løfte seg gjennom valgkampen.

– Partiet var preget av slitasje etter regjeringsdeltakelse, svekket tillit og uklare svar på hvordan tidligere løfter skulle innfris i en ny politisk situasjon.

Mange opplevde at det ble «mye armer og bein», og at det tidligere strukturerte løpet forsvant. Dette bidro ytterligere til at valgkampen fremstod som lite samordnet og uten tydelig retning, ifølge rapporten.

Melkøya-krise

Allerede høsten 2021 ble Senterpartiet og regjeringen rammet av flere krise på en gang: pandemi, krig i Europa, kraftig økning i strøm- og drivstoffpriser, høy prisvekst og renteoppgang.

Rapporten konkluderer med at regjeringen ble oppfattet som «for lite handlekraftig» i møte med utfordringene.

Og høsten 2023 ble vondt til verre for Sp. Da gikk partiet nemlig sammen med Arbeiderpartiet om å si ja til å forsyne gassanlegget på Melkøya i Finnmark med strøm fra land, stikk i strid med partiprogrammet.

Dette «ble opplevd som en direkte overkjøring av partiorganisasjonen», ifølge rapporten.

– Dette forsterket inntrykket av manglende intern sammenheng mellom parti og regjeringsmakt.

Også lakseskatten ble svært dårlig mottatt av Sp lokalt og langs kysten.

I begge sakene ble avstanden mellom forventninger og faktisk politikk «opplevd som stor».