Spår tidenes julehandel: – En del som går halvveis berserk

3 hours ago 1

Nordmenn forventes å bruke i snitt 26.700 kroner hver på julehandelen i år.
Totalt anslås julehandelen til 150 milliarder kroner, opp 5,5 % fra i fjor.
Marianne Bjarstad i Virke forklarer økt forbruk med økt kjøpekraft og høyere lønnsvekst enn prisstigning.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl advarer mot kjøpepress og oppfordrer til å snakke om forventninger til julegaver.

– Folk flest har fått mer penger mellom hendene. Kjøpekraften har økt, og det er fordi lønnsveksten har vært høyere enn prisstigningen, sier Marianne Bjarstad, direktør for handel i Virke.

VG møter henne i Bogstadveien for å prate om årets julehandel, som ifølge Virke ligger an til å bli tidenes største.

I en prognose for julehandelen 2025, kommer det frem:

At nordmenn totalt vil handle for 150 milliarder kroner i november og desember.
Det tilsvarer en økning på 5,5 prosent fra i fjor.
I snitt vil hver enkelt bruke 26.700 kroner på julehandelen.
Det betyr at en husholdning på to voksne og to barn i snitt vil bruke over 100.000 kroner i løpet av november og desember, anslår Virke.

Organisasjonen jobber for handels- og tjenestenæringen i Norge. Til tross for den økte kjøpekraften, viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer at en av fem nordmenn sliter med økonomien. Mange familier ber om julehjelp, og sliter med fortsatt høy rente, dyr mat og andre faktorer som gjør privatøkonomien vanskelig.

Men mange har altså mer å rutte med. Det er veldig hyggelig, mener Bjarstad i Virke.

Hun titter opp mot juledekorasjonene som allerede er på plass i handlegaten sentralt i Oslo.

– I julen er det spesielt viktig. Folk liker å kjøpe julegaver og kose seg litt ekstra.

Julehandelen 2025

Andre hovedfunn fra årets prognose over julehandelen viser:

At pengebruken i julen er forventet å øke fordi folk kjøper mer.
Det er altså ikke varene som blir dyrere, slik det har vært i tidligere år.
I snitt vil det bli brukt 42,2 milliarder kroner på netthandel.
Det tilsvarer en vekst på 7 prosent fra i fjor.
Det er likevel i fysiske butikker at folk handler mest.
7 av 10 kroner legges igjen i butikkene.
Desember er den viktigste handlemåneden, men november betyr stadig mer (drevet av netthandel og Black Week/Month)

Årets prognose for julehandelen er basert på interne beregninger utført av analyseavdelingen til Virke, supplert med tall fra SSB.

Virke bruker terminstatistikk og varehandelindeks fra SSB, samt netthandelsandeler fra DNB for å se på utvikling over tid (her finnes det eksakte tall til og med 2024).
Antatt pengebruk for november og desember er kun forutsetninger fra Virke.
Tallene og informasjonen baserer seg ikke på respondenter, men på trender man ser i dataene så langt, samt generelle vurderinger av kjøpekraftsutviklingen.

Kilde: Virkes prognose for julehandelen 2025

– Kan godt kjøpe med omhu

Det er generell forbrukertillit, så når vi først har økt kjøpekraft, er vi trygge på at vi kan bruke mer penger, sier Bjarstad.

– Renten er også satt ned to ganger, og det er lav arbeidsledighet.

– Selv om økonomien er litt bedre nå, så har den vært ustabil de siste årene. Er det lurt av folk å bruke mer penger på julegaver og julekos i år?

– Man kan tillate seg å bruke litt mer, men kan godt kjøpe med omhu. Det er mulig å gjøre trygge kjøp, for eksempel med norske varer, sier Bjarstad, og legger til:

– Når vi nå har litt bedre råd, er det jo fint å kunne gi noe tilbake til dem vi er glad i.

Bjarstad har selv jobbet flere år i varehandelen, og husker julen som en stor opplevelse

– Vi hadde så mye å gjøre, og det var da det var ordentlig moro. Folk var litt stresset, men det var likevel gøy. Julen gir en ekstra inspirasjon og vitamininnsprøytning for alle.

Disse bransjene har størst vekst

Tre bransjer har sin største vekst i julemånedene (tall for november og desember):

Leketøysforretninger, som omsetter for 3,6 ganger så mye sammenlignet med resten av året
Nummer to er bokhandlere, som omsetter for 2,4 ganger så mye.
På tredjeplass er ur- og gullmakere, som omsetter for dobbelt så mye.

I tillegg handler vi mat, drikke og andre dagligvarer for 62 milliarder i november og desember, anslår Virke.

Kilde: Virkes prognose for julehandelen 2025

– Kjøper for to-tre tusen om gangen

Bokhandel er en av bransjene som omsetter for mer i julen, ifølge Virkes prognose.

– Merker dere noe til julehandelen allerede nå?

– Ja, faktisk. Folk har begynt å handle til jul, sier Tor Lier, som jobber på Norli i Bogstadveien.

Folk kjøper bestselgerne, forteller Lier.

– Akkurat nå er det jo blant annet den kontroversielle boken «Hvite striper, sorte får».

– Hva tenker dere om at folk velger å kjøpe bøker som julegaver?

– Det er helt fantastisk. Folk har spådd papirbokens død i mange år, men den holder seg stadig. Folk synes det er greit å ha noe å holde i, i stedet for å bare styre med en skjerm.

Likevel går boksalget gradvis nedover, sier Lier, før han legger til:

– Men det er ikke noe vi merker tydelig her. Langt ifra.

Her bruker folk mest penger

Oslo vil toppe julehandelen, anslår Virke.

Her vil hver enkelt bruke 32.788 kroner i snitt.
Rett bak ligger Vestfold og Akershus.

– Hvorfor bruker folk mer penger i Oslo?

– Det er vel kanskje høyere kjøpekraft her, men så er jo tilbudet størst her også. Også på opplevelsessiden. Her går du ut av døren, og så har du en restaurant eller et annet tilbud rett utenfor døren, sier direktør for handel, Marianne Barstad i Virke.

Kilde: Virkes prognose for julehandelen 2025

Norli-butikken han jobber i ligger sentralt, på Oslos vestkant.

– Så dere merker det går bra her?

– Vi er jo i et område hvor det bor mange solvente mennesker. Så vi har en del folk som går halvveis berserk med lommeboka si, og kjøper for to-tre tusen kroner om gangen. Det har sluttet å overraske oss, sier han.

Lien bruker rundt 5.000 kroner på julegaver. Mon tro om det er like mye som julenissen? Foto: Helen Wesnes / VG

– Handler etter ønskelister

Kristin Sagen er ute og handler dekorasjoner til julebordet hun skal arrangere.

– Jeg kjøper litt nytt hvert år. Men jeg er en gammel dame, mellom 70 og 80 år, så jeg har spart lenge og har mange ting fra før. I mørketiden er det veldig viktig å finne på noe som gir god stemning og som du kan kose deg med.

Hun har en stor familie, med syv barn og ni barnebarn.

– Du har ganske mange å kjøpe julegaver til?

– Ja, det har jeg. Men jeg startet tidlig, og ble ferdig med det for en måned siden.

Hun anslår at hun bruker rundt 20.000 kroner på julegaver.

– Jeg handler etter ønskelister, sier hun.

Hvor mye kommer du til å bruke på julehandelen i år?

aGodt under 5000 kroner!bNoe mellom 5000 kroner og 10.000 kroner, tenker jeg!cEt sted mellom 10.000 kroner og 20.000 kroner!dBlir vel på snittet – 26.500 kroner! eOver snittet – 30.000 kroner +

– Mange har det de trenger

Marte Wike (21) ser etter bøker til seg selv og er ikke på juleshopping denne ettermiddagen.

– Kommer du til å bruke mer penger i år enn tidligere, tror du?

– Ikke egentlig, det blir nok ganske likt. Men jeg har en del å kjøpe gaver til, sier hun og ramser opp både kjæresten og familiemedlemmer.

Hun har tradisjon med venner om å gjøre noe hyggelig sammen i stedet for å gi gaver.

– Jeg slår et slag for det. For det er mye fokus på å kjøpe ting, men mange har det de trenger.

– Er det noen gaver man kan kutte?

91 prosent av befolkningen skal handle julegaver i år, kommer det frem i en forbrukerundersøkelse gjennomført av Virke.

Mange kjenner på et sterkt kjøpepress i julen, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

– Dyre gaver blir ofte fremstilt som en del av den perfekte julen, men for mange fører dette til stress, dårlig samvittighet og høyere forbruk enn de egentlig har råd til, sier hun, og legger til:

– Vi gir gjerne mer enn vi trenger, fordi vi ikke snakker om forventningene på forhånd.

Særlig barn har ikke et forhold til hvor mye ting koster, sier Sandmæl.

– Derfor er det ekstra viktig å gå gjennom ønskelisten sammen og stryke ut det som har for høy prislapp.

Også gavelistene kan være lurt å gå gjennom.

– Kanskje er det noen man kan kutte ut i år? Mange opplever faktisk lettelse når gavepresset dempes, og flere ønsker seg nå en gavefri jul.

Mange er positive til å få brukte gaver, men det er viktig å si dette høyt, sier forbrukerøkonomen.

– For terskelen for å gi brukt sitter fortsatt litt langt inne for folk.

Forbrukerøkonomens råd til julehandelen

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl har følgende råd for en mer økonomisk og rolig julehandel:

Lag et totalbudsjett – bestem hvor mye du totalt skal bruke før du begynner å handle.
Snakk om forventningene – både med familie og venner. Mange gir mer enn de trenger fordi ingen tar praten om hva som faktisk forventes.
Gå gjennom ønskelister – både dine egne og barnas. Forklar hvorfor noen ønsker må strykes, og bruk det som en mulighet til å snakke om verdi og pris.
Vurder gavelisten – kanskje er det noen du kan droppe gaver med i år, eller gå sammen om én felles gave.
Gi opplevelser i stedet for ting – kinobilletter, konsert, middag eller en tur sammen skaper minner som varer.
Gjør det morsomt med Secret Santa – alle trekker hvem de skal gi til, og dere setter et felles maksbeløp.
Kjøp brukt eller gi gjenbruksgaver – mange ønsker seg brukt, så det er på tide å gjøre brukt til det nye «nytt».
Gi tid i stedet for ting – en hjelpende hånd, en invitasjon til middag eller et hyggelig julekort kan bety mer enn noe du kjøper.
Unngå impulskjøp – hold deg til listen og budsjettet. Ikke la reklame eller sammenligning styre hva du kjøper.