– Språket blir verre for hvert år

2 hours ago 2

Saken oppsummert

Elever ved Linderud skole opplever en stadig grovere språkbruk blant barn og unge.
Skjellsord om legning, etnisitet og identitet har blitt vanligere i dagligtalen.
Skolen deltar i kampanjen «Uke 6 – Rett til respekt» for å motvirke denne utviklingen.
Ordfører Anne Lindboe understreker viktigheten av at voksne er gode forbilder.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

I friminuttene går ordene fort mellom elevene på Linderud skole. Flere beskriver en tone som har blitt røffere – og som noen ganger går over grenser.

– Jeg hører elever bruke ord som «homo» og «trans» som skjellsord, og jeg tenker: Hvorfor gjør de det? Folk er den de er, og det skal ikke brukes som en frekk kommentar, sier Aya Salim (14).

– Jeg føler at språkbruken blir verre og verre for hvert år som går, opplever Oviyan Jeyakumar, elev i 9. klasse ved Linderud skole.

Grovere tone i skolegården

14-åringen forteller at barneskoleelever helt ned i åtteårsalderen allerede lærer seg ulike skjellsord.

Flere elever forteller at skjellsord knyttet til legning, etnisitet og identitet har blitt vanligere i dagligtalen.

Samtidig sier Lilian Huynh (15), også i 9. klasse, at elevene stort sett snakker fint til hverandre.

– Det blir slengt noen ord her og der, men det er ikke så mye, sier hun.

Jeyakumar forteller at n-ordet og andre krenkende uttrykk ofte blir brukt som «tull».

– Det er vanlig blant ungdom fordi noen synes det er kult, men problemet er at det blir normalisert – og da blir det vanskeligere å si stopp, sier han.

Han mener stygge ord kan sette unge i en sårbar posisjon, og at språkbruk kan få konsekvenser for tryggheten i skolemiljøet.

Lærer Kari Branem Markussen opplever at språket har blitt røffere enn da hun selv gikk i grunnskolen.

– Elever blir redde for å si noe

– De aksepterer litt mer for hverandre, og det har blitt vanligere å ha et stygt språk mot hverandre, sier hun.

Hun forteller at elever ofte kan gå over hverandres grenser, og at det kan treffe mange hardt.

Som lærer slår Markussen hardt ned på ugrei språkbruk, men hun mener også at det er viktig å prate med elevene og minne dem på hvordan det ville vært å stå i samme situasjon selv.

– Det kan ha store konsekvenser som kan gjøre mange redde for å rekke opp hånden eller ytre seg, fordi de er redde for å få slengt noe tilbake, sier Markussen.

Opplevelsene ved Linderud skole er ikke unike. Det stemmer også med nasjonale tall.

Tall fra Bufdir viser at 42 prosent av ungdom mellom 13 og 18 år har opplevd stygge kommentarer det siste året.

Tar grep mot grov språkbruk

Som en respons på denne utviklingen deltar skolen denne uken i den nasjonale undervisningskampanjen Uke 6 – «Rett til respekt».

Parallelt har Linderud skole også startet sin egen språk- og holdningskampanje, «Si det bra – gjør det bra», for å bedre kommunikasjonen mellom elevene og gjøre det enklere å si fra når noe blir ugreit.

Aya Salim, som er med i prosjektet, mener det handler om å se hverandre i hverdagen.

– Det kan være så enkelt som å si hei til hverandre når man går forbi, sier hun.

Diskuterer grenser og språk i klasserommet

Som en forlengelse av dette arbeidet besøkte Sex og Politikk skolen mandag for å åpne årets kampanjeuke. Også ordfører Anne Lindboe deltok på åpningen i Oslo.

Uke 6 er en nasjonal undervisningsuke der elever over hele landet setter seksualitet, grenser, identitet og språk på timeplanen.

– Seksualitetsundervisning er mer enn bare pubertet, biologi og reproduksjon. Det er også grenser, følelser, seksualitet og mangfold, sier seniorrådgiver og lærer Bettina Langen.

Rektor ved Linderud skole, Ingse Retterholt Eckhoff, sier kampanjen også bygger på tilbakemeldinger fra både elever og lærere.

– I vår fikk vi signaler om at språkbruken hadde hardnet til. Derfor ønsket vi å jobbe mer systematisk med språk og holdninger, sier hun.

Resultatet ble skolens egen kampanje «Si det bra – gjør det bra», utviklet i samarbeid med elevrådet.

I klasserommet sitter elevene tett i grupper. På bordene ligger ark med utsagn og dilemmaer de skal diskutere: Hvordan oppleves det å høre dette – og hva kan man svare tilbake?

Blant oppgavene er utsagnet «Gutter skal ikke gråte», og situasjoner som handler om trakassering og utestenging.

Flere elever peker på at det kan være vanskelig å si fra til voksne, særlig når kommentarene kommer fra noen i vennegjengen.

– Når grenseløs språkbruk får utvikle seg, går det direkte utover tryggheten i klasserommet, påpeker Langen.

Hun sier kampanjen er utviklet som en direkte respons på utviklingen, og skal gi lærere og helsesykepleiere konkrete verktøy for å forebygge hatprat og styrke elevenes rett til respekt.

– Voksne må være bedre forbilder

Ordfører Anne Lindboe mener voksne har et stort forbedringspotensial ved å være bedre forbilder.

– Det er bare å se på en del kommentarfelt, så er det ikke rart at en del ungdommer gjør det de gjør, sier Lindboe.

Hun mener kommunen og skolen har et ansvar for å gjøre miljøet trygt for elevene.

Lindboe advarer mot å bagatellisere språkbruk.

– Det er et arbeid vi tar på største alvor, for ofte så stopper det ikke nødvendigvis med ord. Det kan bli til handlinger som kan bunne i rasisme og diskriminering, og det skal vi ikke ha noe av i Oslo eller noe annet sted i Norge.

Read Entire Article