Språkrådet vil forby «jusen» – nå skal det kun hete «jussen»

I et høringsnotat Språkrådet sendte ut sist uke, ligger det forslag om norvagisering av enkelte importord. Blant disse er ordet «jus».

Dette ordet har man med rette kunnet stave som «juss» siden 1979. Begge former er altså tillatt. Språkrådets retningslinjer slår imidlertid fast at det etter 25 år skal vurderes om én av de valgfrie formene skal gjøres til eneform.

Spørsmålet er altså om en form skal vinne over den andre.

Jus og prosekko

Nå er det faktisk gått hele 45 år siden norvagiseringen av jus/juss. Dermed var det på overtid med en fot i bakken, og språkrådet har talt opp hvordan dette nå brukes i offentligheten. Resultatet er at drøyt halvparten fortsatt bruker én S i generell form, mens ganske få bruker to S'er i bestemt form. Det er altså mange som skriver «jus», men ikke mer enn 10-15 prosent skriver «jusen».

«I lys av dette bruksmønsteret og i samsvar med andre nyere rettskrivningsvedtak (f.eks. om chat(t), spot(t) og hub(b)) bør jussen være eneste tillatte form i bestemt form», heter det i høringsnotatet. Der foreslås det for øvrig også at det skal bli tillatt å kose seg med norvagisert snadder som «tako», «guakamole», «skampi», «prosekko«» og «kava». 

Om forslaget blir vedtatt, kan man altså studere jus, men man kan ikke gå på jusen.

Klarspråk-bekymring

– Umiddelbart tenkte jeg at dette var greit, men etter å ha tenkt litt over det må jeg si at jeg kjenner en viss skepsis, sier førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum. Han har de senere årene ledet et klarspråkprosjekt på juridisk fakultet i Oslo.

– Det norske ordet «jus» har utspring i latin, og er stamme i mange begreper vi er godt kjent med, både på norsk i andre språk. Om vi nå tar bort «jusen», så svekker vi fellesformen, til fordel for formen med med to S'er. Det ligger kanskje et klarspråkelement i nettopp det å beholde sammenhengen mellom ord som har samme opphav. Samtidig reflekterer jo selvsagt Språkrådets praksis bruksmønsteret. Man kan kanskje si at «jus» har tapt fordi man åpnet for å stave juice som «jus».

– Burde vi beholdt juice? Hva med chauffeur?

–  Nei, men «jus» er en annen type ord, med mye lenger tradisjon, et fellesord på veldig mange språk, som inngår i mange konstellasjoner. Så det å legge seg tett opp til uttalen har kanskje andre konsekvenser for «jusen» enn for «sjåfør».

Jussen og trassen

– Jeg hadde håpet at denne artikkelen skulle få tittelen RASER MOT SPRÅKRÅDET, men vi kommer kanskje ikke helt dit.

– Hehe, nei, men egentlig er dette et ganske stort spørsmål, fordi det er et tradisjonsrikt ord. Endringen gjøres i et veldig kort høringsnotat, som nok hadde gått under radaren til de aller fleste om ikke Rett24 begynte å skrive om det. Jeg er ikke sikker på at cava, prosecco og jus bør behandles i samme høringsnotat. Jeg skriver gjerne «tako», men «jussen» føler jeg et behov for å reflektere litt mer over.

– I rettferdighetens navn hadde nok heller ikke Rett24 fått med seg dette, om det ikke var for ditt innlegg i sosiale medier. Hvilken form bruker du selv?

– Jeg bruker nok to S'er i bestemt form. Men det kan tenkes jeg nå kommer til å skrive «jusen» bare på trass. Det er mange jurister opp gjennom årene som har vært flinke til å opponere mot språknorm-endringer. Og det er tross alt ikke lovgivning vi snakker om her, sier Nordrum.

Fristen for å sende inn høringsuttalelse til Språkrådet er 15. april.

Red.amn: Rett24 bruker normalt «juss» i generell form. Dette primært for å skape en illusjon av progressiv ungdommelighet. Vi har imidlertid, på generell basis, sans for Nordrums trass-argument, og vil på neste møte i redaksjonens språkutvalg drøfte en omlegging til «jus» og «jusen».