Sprengt kapasitet: Mener vi må forberede oss på dobling av barn i fengsel

4 hours ago 2



I dag er det 14 plasser i norske fengsler til personer under 18 år.

Kapasiteten er sprengt, viser tall NRK har fått innsyn i.

Per 15. oktober er alle plassene på ungdomsenhetene opptatt. I tillegg sitter én mindreårig i et voksenfengsel med høy sikkerhet.

Etter granatangrepet på Strømmen ble en 16-åring fengslet. Kort tid senere ble en 15-åring pågrepet.

Politiet ønsket å holde begge bak lås og slå i starten av etterforskningen.

grafisk brukergrensesnitt

En 15-åring er varetektsfengslet etter granatangrepet på Strømmen.

Foto: Petter Larsson / NRK

Det var ikke mulig, fordi landets tre ungdomsfengsler var fulle. 16-åringen ble derfor løslatt, for å få plass til 15-åringen.

– Det er beklagelig, sa politiadvokat Eirik Braathen.

Forventer dobling

Kriminalomsorgen mener at vi må forberede oss på en dobling av antall barn i fengsel i tiden fremover.

– Kriminalomsorgsdirektoratets prognose tilsier at det er et behov på mellom 25 og 30 plasser for mindreårige på kort sikt.

Det skriver Lise Sannerud i en e-post til NRK. Hun er direktør i Kriminalomsorgs­direktoratet (KDI).

Lise Sannerud fra kriminalomsorgen.

Lise Sannerud er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

– De siste to årene har det vært en markant økning i antall innsettelser av mindreårige i fengsel, og dermed økt behov for flere fengselsplasser for denne aldersgruppen.

Kraftig økning

NRK har fått innsyn i en oversikt over antall innsettelser av mindreårige i norske fengsler.

Den viser kun hvor mange ganger barn har blitt innsatt – ikke det eksakte antallet barn. Ett barn kan ha blitt satt i fengsel flere ganger i løpet av samme år.

Oversikten viser at det har vært en kraftig økning de siste årene. I 2021 og 2022 var det 29 innsettelser av ungdommer.

I 2024 var antallet rekordhøyt. Da ble det gjennomført 78 innsettelser – mer enn en dobling på to år.

Hittil i 2025 er tilsvarende tall 54. Det er omtrent på samme nivå med hele 2023.

– De aller fleste av mindreårige er varetektsfengslet, og ikke domfelt. Oppholdet vil derfor være av kort varighet, opplyser KDI.

– Vi har ikke tro på det

Selv om den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år, er terskelen for å plassere mindreårige i fengsel høy.

Mette Yvonne Larsen er leder av Advokatforeningens forsvarergruppe. Hun reagerer på den økte bruken av fengsel i møte med mindreårige som mistenkes for kriminelle handlinger.

– Dette er på mange måter i strid med Advokatforeningens nullvisjon. Vi har ingen god forskning på at de under 18 blir bedre av å sitte i fengsel. Snarere tvert imot.

Mette Yvonne Larsen i dress

Advokat Mette Yvonne Larsen leder Advokatforeningens forsvarergruppe.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Larsen sier at kunnskapen som finnes om fengsling av barn, viser at det er mer sannsynlig at ungdom som fengsles vil begå ny kriminalitet når de er ute av fengsel.

– Det har blitt mer fokus blant politikerne på at de må straffes hardere, låses inne. Det er populisme som har vart siden valgkampen. Vi har ikke tro på det, sier Larsen.

Øker kapasiteten

Lise Sannerud i KDI omtaler dagens kapasitetsmangel som beklagelig. Hun tydeliggjør samtidig at de jobber med å etablere flere plasser til mindreårige.

Tidligere i år åpnet det som skal bli landets største ungdomsfengsel på Evje i Agder.

Evje fengsel

Evje fengsel skal ha plass til elleve ungdommer i løpet av desember.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto

I dag har fengselet plass til fire innsatte under 18 år på en avdeling med høy sikkerhet. I løpet av desember åpner en lavsikkerhetsavdeling med syv nye plasser.

I tillegg har regjeringen satt av 21 millioner kroner til å øke kapasiteten ved ungdomsenheten i Eidsvoll fengsel i sitt forslag til statsbudsjett.

Barnevernet: Ikke godt nok tilbud

Den siste tiden har mange mindreårige blitt varetektsfengslet.

Ti ungdommer ble i løpet av tre uker knyttet til granatangrep i Oslo og Strømmen, og skyting Sarpsborg.

I flere av fengslingskjennelsene står det at barnevernet mener de ikke har tilbud som både kan ivareta de siktede ungdommene, og restriksjonene som etterforskingen og samfunnshensynet krever.

Mette Yvonne Larsen sier at hensynet til barnets beste i utgangspunktet skal trumfe både hensyn til samfunn og etterforsking.

– Min erfaring er at barnevernet ikke får ressursene de skal ha i forhold til oppgavene de skal løse. Men de er også redde for å gjøre feil i forbindelse med etterforsking. Hensynet til å ivareta den det gjelder skal veie tyngre, sier Larsen.

Publisert 16.10.2025, kl. 09.02

Read Entire Article