Spyr 50 ganger i døgnet – finnes kun én kur

2 hours ago 2



  • Linda Watten fra Stryn kjemper med hyperemesis gravidarum under sitt tredje svangerskap.
  • Hun har i sine to tidligere graviditeter vært innlagt flere ganger og mister vekten kraftig, men lar seg ikke knekke.
  • Til tross for daglig oppkast og vanskelige perioder, er håper hun på å nå uke 37 av svangerskapet.

Slik beskriver Linda Watten fra Stryn ekstrem svangerskapskvalme.

En sykdom som kan ødelegge drømmen om barn.

Hyperemesis gravidarum rammer bare 1–2 prosent av alle gravide kvinner i Norge. Men for dem som får det, kan det bli et mareritt som varer i måneder.

Hva er hyperemesis gravidarum?

* Dette er en ekstrem form for kvalme og oppkast under graviditet. Hyperemesis verre enn vanlig morgenkvalme, og kan gjøre at man kaster opp mange ganger om dagen.

* Forskere tror sykdommen kan være arvelig og at endringen i et gen kan være årsaken.

* Bare 1–2 prosent av gravide kvinner i Norge får hyperemesis gravidarum, 1–3 prosent på verdensbasis.

* Det finnes ingen kur, men man kan få medisiner mot kvalme og hjelp til å få i seg nok mat og drikke, ofte gjennom behandling på sykehus.

* Det er ikke nok kunnskap om når kvalmen forsvinner for kvinner med sykdommen, men for Linda Watten forsvant den først når babyen og morkaken var født ut.

Linda har allerede gått igjennom to graviditeter med sykdommen, men ønsket om et tredje barn var sterkere enn plagene.

Flere innleggelser

I sine to tidligere svangerskap har Linda fått diagnosen og vært innlagt flere ganger på sykehus grunnet væske- og næringsmangel.

 PrivatHun har vært innlagt på sykehus flere ganger på grunn av væske- og næringsmangel etter konstant kvalme og oppkast. Foto: Privat

– Selv om jeg hadde hyperemesis det første svangerskapet, så var det mye verre den andre gangen. Jeg var helt sjokkert, forteller Linda.

Hun ble da innlagt på sykehus allerede i uke syv. Legene testet å gi henne næring via sonde og kateter med ernæring rett inn i hovedpulsåren, men det hjalp ikke mot kvalmen.

 PrivatI sitt andre svangerskap opplevde Linda sykdommen som enda verre enn første gang hun var gravid. Foto: Privat

Hun gikk ned 17 kilo og var helt utmattet.

I uke 35 av svangerskapet med datteren ble det bestemt at fødselen burde settes i gang. Barn født før uke 37 anses som premature.

– Blodprøvene gikk i feil retning, sier Linda.

Men mens hun ventet på igangsettelse, startet fødselen av seg selv.

 PrivatLinda på Førde sentralsykehus med datteren Olivia som ble født prematur i uke 35. Foto: Privat

Til tross for to traumatiske graviditeter ønsket Linda og samboeren Håkon seg et tredje barn.

Linda forberedte seg ved å gå opp i vekt og trene for å gjøre kroppen sterkere. Hun fikk beskjed om at det ville være 80 prosent sjanse for at hun ble syk dette svangerskapet også.

– Jeg hadde jo et lite indre håp om at jeg kanskje kunne være så heldig å slippe unna.

Men fra uke fire begynte hun å spy denne gangen også.

Daglig kamp

Linda nesten halvveis i svangerskapet og kaster opp rundt 50 ganger i døgnet. For å få i seg nok kalorier må hun gi seg selv næring hver dag via et kateter som går rett inn i blodet.

Et tverrfaglig team med ernæringsfysiolog, fastlege, sykehus og jordmor følger henne tett.

Hjemmesykepleien kommer ukentlig og gir henne hjemmebehandling med væske og medisiner.

Hun har også fått jordmor på hjemmebesøk for kontroll.

Abort-tanker

Til tross for mye planlegging rundt hvordan hun skulle håndtere en ny graviditet, forteller Linda at det allerede i uke seks føltes uutholdelig.

– Jeg tenkte kjempemasse på abort, men da jeg fikk se liv i uke syv kom denne kampmodusen. Dette skal jeg kjempe for, forteller Linda.

Hun er ikke alene om slike tanker. Overlege og professor Jone Trovik ved Haukeland sykehus forteller at hyperemesis kan føre til abort selv i ønskede svangerskap.

Bilde av Jone TrovikJone Trovik

Overlege ved gynekologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus og professor ved UiB.

– Det er forferdelig for de som er rammet, sier Trovik.

Utenlandske studier viser at opptil 15 prosent av kvinner med hyperemesis tar abort. I Norge har tallet ligget på rundt 5 prosent.

 PrivatLinda kaster opp flere titalls ganger i døgnet. Foto: Privat

I dag finnes det ingen kur mot hyperemesis gravidarum.

Behandlingen går ut på å lindre symptomene med kvalmestillende medisiner og sikre at både mor og barn får nok næring.

Lite forstått

Linda opplever at sykdommen er lite forstått og lite forsket på.

– Man får hjelp for svangerskapsdiabetes og andre svangerskapssykdommer, men hyperemesis er det lite kunnskap om, sier hun.

Trovik bekrefter at kvinner ofte ikke føler seg tatt på alvor.

 PrivatEt av Lindas mange sykehusopphold med spyposen foran seg. Foto: Privat

– Det vi vet, er at kvinnene sier at de ikke føler at andre tar dette på alvor. Det er kanskje sånn at når vi har en tilstand som er veldig vanlig, men ikke farlig, så er problemet å skille ut de som er ekstremt syke fra de som har vanlige svangerskapsplager.

Trovik forteller at det finnes et spørreskjema som skal hjelpe gravide og helsepersonell med dette.

Genetisk gåte

Forskerne vet fortsatt ikke helt hvorfor noen kvinner blir så syke. Men de har teorier.

 PrivatI tillegg til å prøve å spise må Linda gi seg selv næring hver dag via et kateter som går rett inn i blodet. Foto: Privat

– Vi tenker at det har nok en genetisk, altså en arvelig risiko. Fordi vi ser at hvis mor eller søstre har hatt hyperemesis, da har du veldig stor risiko for å få det selv, forklarer Trovik.

Studier viser også at genet GDF-15 kan spille en rolle.

Dette påvirker kvalmesenteret i hjernen. Hvis man har en endring i genet, er man mer utsatt for å få hyperemesis.

 Thomas Nilsson / VGStudier viser at endringen i et gen som påvirker kvalmesenteret i hjernen gjør kvinner mer utsatt for hyperemesis. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Foreløpig vet vi ikke helt hva vi skal bruke den informasjonen til. Kanskje kan man finne medisiner som virker bedre hvis man for eksempel har en endring i genet, sier Trovik.

Leder forskning ved Haukeland

Jone Trovik og kollegene følger nå pasienter gjennom svangerskapet og etter fødsel for å lære mer om tilstanden.

– Vi ser på hvordan kvinnene ble tatt imot, kom de til hos legen, og ble de tatt på alvor? Hvilke medisiner har de prøvd? Hvor lenge er de faktisk kvalme i svangerskapet, og hvor lenge trenger de behandling, forteller hun.

– Så man vet ikke det?

– Dette vet vi ikke nok om, sier overlegen.

Hun legger til at generelt er hyperemesis understudert.

– Forskning er veldig mange bitte små skritt, og vi vil gjerne bidra med det vi kan. Til sammen kan det bli bra, håper jeg, sier Trovik.

– Prøver å normalisere

Hjemme i Innvik i Stryn har samboerparet funnet en ny hverdag.

Samboeren Håkon tar alt av praktiske oppgaver hjemme, mens Linda hviler så mye som mulig.

– Jeg spyr foran barna. Vi prøver å normalisere denne tilstanden for dem, forteller Linda.

 PrivatLinda holder frem den positive graviditetstesten foran barna Odin (4) og Olivia (2). Foto: Privat

Barna på fire og to år har fått forklart at mamma er kvalm så lenge babyen er i magen, men at alt blir bra når babyen kommer ut.

– Med en gang babyen og morkaken er ute så forsvinner kvalmen, forteller Linda.

Hun beskriver seg selv som en ellers aktiv person som liker å trene, men nå er hun stort sett hjemme.

 PrivatLinda er takknemlig for at hun til vanlig er frisk og beskriver seg selv som en aktiv person. Foto: Privat

– Jeg jobber knallhardt med hodet mitt hver eneste dag. Jeg har to unger som ser på meg. De skal ikke se at jeg legger meg ned og synes synd på meg selv.

Hun føler seg heldig som kan bære frem liv, og er takknemlig for familien og barna hun har skapt.

Paret har også et mål om å nå uke 37 av de 40 ukene et svangerskap varer.

– Men jeg tar en dag av gangen og gjør mitt beste. Tiden vil vise hvordan dette ender, sier Linda.

 PrivatLinda Watten er snart halvveis i svangerskapet og prøver å nyte adventstiden med familien hjemme i huset i Stryn. Foto: Privat
Read Entire Article