Jeg er han stammende legen i LIS.
Jeg skulle ønske det var en metode, en karakterdetalj jeg hadde finjustert frem.
Men nei, jeg stammer på ekte.
Ikke hele tiden, bare når jeg er nervøs. Og når man får en birolle i en ny storsatsing på NRK, da blir man – mildt sagt – nervøs.
Heldigvis har jeg vært hos flere logopeder opp gjennom, og jeg har både lært teknikker, fått verktøy og jobbet med det.
Taume Dery
Oslo-basert komiker og skuespiller
Men når folk nå kaller meg «han legen som stammer i LIS», så regner jeg med at jeg ikke akkurat blir brukt som referansecase på «vellykket behandling» hos mine tidligere logopeder. Men det hadde nok stått mye verre til om det ikke var for dem.
Jeg har stammet hele livet, spesielt på vokaler – og særlig på ordene «åtte» og «irriterende», som er jævlig irriterende. Skulle ønske jeg klarte det!
Les også: Legetopp om «LIS»: – Lett å kjenne seg igjen i
For noen dager siden fikk jeg en melding som fikk meg til å stoppe litt opp:
«Hei! Jeg er logoped og jobber spesialisert med stamming. Har fulgt med på LIS, og ville bare si at jeg setter pris på karakteren din.
I lys av jobben min har jeg lagt merke til at karakteren din stammer, og det er ikke så ofte vi ser det i film og serier.
Stamming er generelt underrepresentert i media, og mange som stammer, tør ikke gjøre det åpent, så det er veldig fint å se den typen representasjon.
Jeg vet ikke om du selv stammer, eller om det er noe du har jobbet med inn i rollen, men jeg er litt nysgjerrig på det. Hvis du gjør det, kan det være ekstra betydningsfullt for mange.
Uansett, veldig fint gjort så langt.»
Den meldingen traff, for jeg har lenge ventet på å se stamming representert på film og TV – men det skjedde aldri.
Jeg visste bare ikke at jeg måtte ta saken i egne hender.
For når vi først er representert, så er det sjelden som hele mennesker.
Ofte blir det brukt som en vits, eller som et tegn på at noen lyver eller er stresset, men nesten aldri som en del av helt vanlig tale.
Les også: De beste blant oss
Med ett hederlig unntak: Filmen The King's Speech – stammernes bibel.
Likevel lever misoppfatningene videre. Som da noen på Jodel skrev om karakteren min:
«Kan man egentlig stamme som lege på akuttmottaket?»
Jeg trekker det ikke frem fordi det nødvendigvis er et dumt spørsmål.
Men fordi det sier noe om hvor lite folk vet om stamming – og kanskje også noe om hvorfor.
For da jeg var på audition, var jeg – selvfølgelig – nervøs, og da kom stammingen.
Jeg var redd for at det skulle ødelegge alt, at det skulle være grunnen til at jeg ikke fikk rollen.
Men jeg fikk den.
Og det sto ingenting i manuset om stamming, så det kan hende de trodde jeg var en ekstrem method actor – at de bare: «Fy faen, denne karen her har knekt koden, og måten han bare legger inn stammingen på sparket der … genialt. Vi må gi ham rollen.»
Det er i hvert fall sånn jeg velger å se det.
Da innspillingen startet, var jeg fortsatt nervøs, så jeg tok det opp med regissøren tidlig og sa:
«Bare si ifra hvis du vil at jeg skal tone ned stammingen.»
Han svarte:
«Nei, nei. Gjør det som føles naturlig.»
Les også: Elpida (27) om «LIS»-suksessen: – Tusen katastrofetanker
Ironisk nok førte det til at jeg stammet mindre i scenene, rett og slett fordi jeg kunne senke skuldrene litt.
Classic reverse psychology av den geniale regissøren Eirik Svensson.
aJabNeicBryr meg ikke
Bare én prosent av den voksne befolkningen stammer, og mange sliter verre med det enn meg. Helt ærlig er jeg så heldig at det ikke påvirker livet mitt så mye.
Det finnes viktigere ting å snakke om, viktigere kamper å ta.
Men hvis dette har gjort at én person føler seg litt mer sett.
Eller at én middagssamtale har handlet om den ene prosenten av oss som bruker litt lengre tid på å få ut ordet «åtte», da er det verdt det.
Og til dere som lurer:
Ja, det kommer mye mer stamming i sesong 2, så det er bare å glede seg til å legge seg på sofaen og smøre seg med tålmodighet når du ser han stammende legen på TV.

18 hours ago
3








English (US)