Staten skuggar banen: Flåmsbana blir privatisert

1 day ago 7

Staten vil ikkje lenger ta ansvar for å drifte Flåmsbana.

Bakgrunnen er nye opplysningar om at det likevel er kommersiell interesse for heilårsdrift av banen.

Ifølge regjeringa har ho derfor ikkje anna val enn å la marknadskreftene bestemme, i tråd med EØS-kravet om at fri konkurranse må finne stad.

I praksis betyr det at staten trekker seg tilbake i løpet av neste år.

Så seint som i oktober fikk Noreg «voksenkjeft» frå det europeiske overvakingsorganet Esa for å ha for lange fingre i jernbanepolitikken.

Bakgrunnen er at regjeringa «gav» Sørlandsbanen til Vy – utan konkurranse.

Traseen nedafor Vatnahalsen. Bilete fra 1940.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Hesteskosvingen ved Reinunga, 1926.
Foto: Anders Beer Wilse
Flåmsbana ved Myrdal, 1952.
Foto: NRK
Myrdal stasjon øvst til høgre. Bildet er tatt frå Pinnelia.
Foto: Nasjonalbiblioteket

– Tilbodet blir dårlegare for folk flest

– Dette er feil retning for norsk jernbanepolitikk, seier transportpolitisk talsperson i SV, Anne Lise Fredlund.

– Når private aktørar får dei mest lønnsame strekningane, blir tilbodet dårlegare for folk flest.

Ho meiner avgjerda står i «skarp kontrast» til jernbaneløftet om at Ap-regjeringa skal reversere «frisleppet» under Høgre-regjeringa til Erna Solberg.

Konkret har Støre-regjeringa tatt mål av seg å tildele kontraktar direkte til Vy (som er eigd av staten), og å stoppe vidare konkurranseutsetting av drift og vedlikehald.

– Dette er eit knefall for EU

Transportpolitisk talsperson i Raudt, Remi Sølvberg, meiner regjeringa opptrer «meir katolsk enn paven» når dei skyv EØS-reglane framfor seg.

– Dette er eit knefall for EU, utan at ein har prøvd å kjempe.

Han viser til at EØS-regelverket er meir fleksibelt enn regjeringa legg til grunn, og at fleire EU-land driv med «omfattande direktetildeling» av jernbanestrekningar til offentleg eigde selskap.

– Det er rein høgrepolitikk det som skjer med Flåmsbana, der det blir privatisert fordi det går med overskot.

– Dette er uakseptabelt og i strid med politikken raudgrøne veljarar har stemt på.

Aurland-ordførar Kjell Bøe Bjørgum (Ap) seier til Sogn Avis at han er «uroa» for «dei samfunnsmessige konsekvensane» når staten skuggar banen, og at møtet med Jernbanedirektoratet ikkje gav dei svara han etterlyste.

Anne Lise Fredlund, transportpolitisk talsperson i SV
Jernbanen er til for fellesskapen og skal ikkje stykkes opp bit for bit. Når private aktørar får dei mest lønnsame strekningane blir resultatet dårlegare tilbod for folk flest. Dette er meir av det vi veit skapar kaos på toga: meir splitting og meir privatisering. Noreg treng ein samla og sterk jernbane.
Christian Nygaard-Monsen / NRK
Remi Sølvberg, transportpolitisk talsperson i Raudt
Regjeringa kjem med to dårlege nyheiter for jernbanen, med privat drift av Flåmsbana og Dovrebanen i fleire år framover. Vi veit at Høgres oppstykking av NSB og konkurranseutsettinga av drift og vedlikehald har resultert i auka pengebruk, lågare punktlegskap og misfornøgde togpassasjerar.
Terje Pedersen / NTB
Trond Helleland, transportpolitisk talsperson i Høgre
No forventar Høgre at regjeringa legg vekk planane om vidare monopolisering, og sikrar føreseielegheit for selskapa slik at dei kan jobbe for eit best mogleg tilbod for dei reisande og ikkje måtte bruke tid på å kjempe mot eiga regjering.
Cecilie Knibe Kroglund, statssekretær i samferdsledepartementet
Jernbanedirektoratet er ansvarleg myndigheit for å sikre eit tilfredsstillande togtilbod på jernbanestrekningane, og må ifølge gjeldande regelverk ta omsyn til kommersiell interesse, evne og vilje til å drifte eit slikt togtilbod på strekninga. Dette er ikkje nødvendigvis det same som å opne opp for konkurranse, for det er ikkje gitt at det er plass til meir enn ein operatør på strekninga.
Jernbaneverket
Anders Venbakken, seksjonsleiar i Jernbaneverket
Vi gjennomførte ein marknadsdialog som viste at det er kommersiell interesse for å køyre eit togtilbod heile året, og som dermed oppfyller dei nasjonale transportpolitiske målsettingane. Dersom det viser seg at kommersielle aktørar ikkje kan levere eit tilfredsstillande togtilbod med heilårsdrift av strekninga, kan Jernbanedirektoratet gripe inn. Dette vil vi følge nøye med på.

Departementet: – Dovrebanen og Flåmsbana er veldig ulike

Jernbanedirektoratet varsla i desember at det forlenger avtalen med SJ Noreg om å drifte Dovrebanen med fleire. SJ vann anbodet føre nasen på Vy i 2019.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund, seier til NRK at persontogtrafikken på Dovrebanen og Flåmsbana er «av veldig ulik art», og at begge avgjerdene er i tråd med visjonen om at det skal vere mindre splitting og privatisering i jernbanesektoren.

– Målet på Flåmsbana er primært å sikre eit godt heilårstilbod for lokalsamfunnet og å styrke reiselivet.

Ho presiserer at departementet vil «følge nøye med» når dagens avtale med Vy går ut, og Bane Nor bestemmer seg for kven som får køyre på banen frå desember 2027.

Statssekretæren legg til:

– Dersom det viser seg at det trengst ein trafikkavtale for å oppnå dei nasjonale transportpolitiske målsettingane, vil Jernbanedirektoratet kunne gripe inn.