Statsforvalteren og naturvernforbundet - problemet eller løsningen?

Regjeringen har som mål å øke boligbyggingen med 130.000 nye boliger innen 2030. Men et statsbudsjett som er nesten kjemisk rent for boligpolitikk bidrar ikke til at regjeringen kan nå sitt eget mål. Skal det være mulig, må politiske ambisjoner følges av nye praktiske tiltak.

Kommunene opplever ofte ressurskrevende plankrav som Statsforvalteren er gitt i oppgave å gi i små byggesaker og i alle saker i 100-metersbeltet. Mange av disse ligger i andre og tredje rekke fra sjøen, og har lite å gjøre med vern av strandsonen. Slike saker ville vært mer praktisk å behandle med enklere saksbehandling med ordinært nabovarsel (i dag kalt dispensasjonssaker). Kanskje regjeringen bør vurdere å la kommunene overta enkelte av disse.

Det som heter dispensasjonssaker gir et feil inntrykk, fordi enkelte da tror dette betyr dispensasjon fra alle lover og regler, mens andre går så langt at de kaller vedtak i dispensasjonssaker for «ulovlige vedtak». Dette er feil. Dispensasjon er en vanlig saksbehandlingsmåte, med ordinært varsel til berørte naboer, men innebærer at saken ikke blir lagt ut til offentlig ettersyn.

Åpen

At berørte naboer har klagerett er et viktig demokratisk prinsipp, men om klagen avvises bør det kanskje vurderes å ta et gebyr for fortsatte klager. Om klagen vinner frem, vil det uansett være naturlig at gebyret frafalles.

At organisasjoner som Naturvernforbundet bør kunne klage i areal- og større plansaker, som legges ut på offentlig høring er både riktig og viktig. Men at forbundet skal ha klagerett i nær alle saker, også de uten naboklager, er med på å ta viktig saksbehandlingskapasitet fra Statsforvalteren.

Mange i Naturvernforbundet har politisk bakgrunn fra partier som normalt er i mindretall, som for eksempel SV og MdG. Gjennom sin nye plattform i en interesseorganisasjon får de mer påvirkning og oftere gjennomslag enn de tidligere har oppnådd. Er dette da en demokratisk rettighet eller kan man stille spørsmål om disse bruker forbundet for å fremme politiske standpunkt?

Det politiske synet vises også i leserinnlegg på fvn.no fra Peder Johan Pedersen, Naturvernforbundet i Agder og Hanna Jarstø Ervik, Naturvernforbundet, Kristiansand, begge med bakgrunn i SV med uttalelsen: «Vi beklager imidlertid også den lange saksbehandlingstiden hos statsforvalteren, noe vi mener er et resultat av grep Solbergregjeringen gjennomførte fra 2013….»

At klager på nye bygg og tiltak i uberørt natur nærmest sjøen innenfor 100-metersbeltet fortsatt skal behandles av Statsforvalteren, er naturlig. Men der eiendommer i strandsonen allerede er bebygget og privatisert, ville det vært mer forståelig om kommunen slapp plankravet og fikk siste ordet.

Det som i dag ofte skjer, som media ikke alltid gjengir, er at allmenheten sikres adgang over eiendommen, som forutsetning for et positivt vedtak. Dette betyr at privatiserte deler av eiendommen gis tillatelse, mens folks adgang til strandsonen kan bli sikret med kyststi på deler av tomten.

Det er regjeringen som har satt seg mål om 130.000 nye boliger innen 2030, men som ikke fritar Statsforvalteren fra oppgaver som står i veien for å oppnå målet.

Nikolai Astrup, Høyre, gjorde flere forenklinger i byråkratiet. Det politiske flertallet i Kristiansand står også trygt i ubyråkratiske politiske vedtak som gir en sunn bolig- og næringspolitikk. Det blir spennende å se hva Ap vil gjøre. Ord er ikke nok, handling må også til.