Staysman om «rølpemusikk» i byene: – Funker jo som en kule

– Det nye er at det har blitt litt urbanisert, sier Stian «Staysman» Thorbjørnsen.

De siste helgene har han stått på scenen på festivaler i Trondheim, Oslo og Tromsø hvor festmusikken har blitt hyllet med artister som Hagle, Carina Dahl, Vassendgutane og DDE.

Han synes det er gøy at sjangeren har fått fotfeste på de store festivalscenene i norske byer. Selv har han vært medarrangør på Sommerfest i Trondhiem og Rodeo i Oslo.

– Jeg har spilt i bygdene i Norge i 20 år, så det countrygreiene og cowboyhatter har vært et fenomen – altså, drar du til Tydalsfestivalen så har det vært en greie der lenge. Det som er nytt er vel at byen har plukket det opp og gjør stas på det, sier han.

– Det er jo veldig gøy å se at det her funker jo som en kule selv på steder hvor fancy kaffe er mer utbredt enn det er i Tydal.

– «Bygdefest» i byene

– Det er absolutt en rimelig ny greie at festmusikken omfavnes slik den gjør i dag, sier Egil Reistadbakk til NRK.

Han er førstelektor i musikk og musikkdidaktikk ved NTNU i Trondheim, og ekspert på blant annet populærmusikk.

– Dette er antakelig i hovedsak drevet av at bransjen ser det fins et marked for å lage «bygdefest» i byene. Folk fra distriktene, som har slått seg til ro i byene, er jo oppvokst med festmusikken og den tilhørende festkulturen – for «folket» omfavna jo denne musikken lenge før bransjen.

Reistadbakk sier festivaltilbudet i byene må endre seg i takt med interessene til de som bor der, og at oppblomstringen av festmusikk-festivaler er et tegn på at dette skjer.

– I tillegg ser vi kanskje en utvikling der en «urban» livsførsel i dag gjerne kan innebære både å stikke på opera og drikke vin i kjole på fredag, og ralle litt og drikke øl i cowboyhatt på folkelig festival på lørdag.

Egen kategori på Spellemannprisen

I 2021 innførte Spellemannprisen festmusikk som en egen kategori.

– Dette har jo løfta hele festmusikkmiljøet og kulturen inn i manesjen sammen med den «jålete» musikken som de ofte profilerer seg i opposisjon til, og en skal ikke se bort ifra at dette har gjort festmusikken litt mer stuerein i både bransjen og blant et bredere publikum.

Artist Carina Dahl har vært nominert i kategorien flere ganger, og vant prisen i 2024. Hun opplever også at musikken har blitt mer populær i Norge.

– Jeg har alltid vært glad i countrymusikk. Mitt første album i 2007 var et countryalbum, men da fikk jeg beskjed om at country ikke funket i Norge, så det var ikke noe vits å gjøre, forteller hun.

Men rundt 2022 tok hun countryelementene tilbake i musikken sin.

– Da kom jeg litt i forkant av den countrybølgen som endelig kom til Norge. Jeg slapp «Best på fest», som er pop med countryelementer, før den bølgen slo inn, sier hun.

– Nå har jo country plutselig blitt populært i Norge. Det kan jo være for at Norge har fått øynene opp for amerikansk country, og så blir man da mer åpen for det jeg, og for eksempel Tobias Sten, gjør.

– Må brette opp ermene

Til tross for at flere artister i festmusikk-sjangeren nå spiller på de store scenene, mener Staysman at nye artister må prioritere bygdene.

– Jeg tror det viktigste for de som er up and coming er å skjønne hvor hardt man må jobbe. De må komme seg ut på bygda å spille. Det nytter ikke bare å spille de fancy festivalene i storbyene, sier han.

– Man må ut på veien og bygge seg opp et publikum der først. Så derfor blir jeg glad når jeg ser de unge artistene kline til med turneplakater med 60–70 spillejobber. Det er ordentlig. Man må brette opp ermene og ta «grovjobben» først.