Steile fronter kan gi busskollaps: Dette krangler de om

1 week ago 14



I uker og måneder har Unibuss og Ruter forhandlet for å unngå at Unibuss går konkurs.

Unibuss har store underskudd og trusler om bøter hengende over seg.

En konkurs er det verst tenkelige scenarioet for titusenvis av reisende.

– Ødelagt bussmarkedet

NRK har snakket med flere kilder tett på forhandlingene.

Frontene skal være steile.

– Ruter viser uvilje til å finne en løsning, sier en kilde med kjennskap til prosessen.

Også ord som trenering fra Ruters side blir brukt.

– Unibuss har ødelagt bussmarkedet, sier en sentral kilde med motsatt ståsted.

Bussene slutter å kjøre

En ting er sikkert:

Blir Unibuss slått konkurs, vil busstilbudet i Oslo og deler av Akershus kollapse.

372 busser vil slutte å kjøre umiddelbart.

De utgjør hele busstilbudet i Bærum og mellom 60 og 70 prosent av bussene i Oslo.

Torsdag fortalte NRK om Ruters plan for å håndtere en mulig konkurs.

– Det er ikke tvil om at de første døgnene av et slikt scenario vil bli svært krevende for innbyggerne i Oslo og deler av Akershus, sa kommunikasjonsdirektør Elisabeth Skarsbø Moen.

Krisemøte onsdag

Samferdselsutvalget i Oslo bystyre har kalt inn til krisemøte onsdag klokka 13. Opposisjonen krever klare svar fra miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V).

De forlanger å få vite hvordan Vea vil unngå kollaps i kollektivsystemet.

Det har byråden så langt ikke villet svare på.

Hun har sagt at hun ikke vil blande seg inn i forhandlingene mellom Unibuss og Ruter.

Marit Vea er politisk ansvarlig for at kollektivtilbudet i Oslo fungerer.

186 millioner i minus

Forhandlinger har pågått siden det ble kjent at Unibuss er i økonomisk trøbbel.

Busselskapet gikk 35 millioner kroner i underskudd i 2022.

Regnskapet for 2023 er ennå ikke klart. NRK får oppgitt at underskuddet trolig ender på 186 millioner kroner.

I tillegg kommer bøtene Ruter har varslet etter busskaoset i januar. De skal være på 60 millioner kroner.

Buss-stans

PÅ GLATTISEN: Dårlig framkommelig for elektriske leddbusser på glatt føre var ett av problemene i januar.

Foto: Nadir Mohammad Alam / NRK

Konkurranseregler

Ruter bestiller kollektivtjenester i Oslo og Akershus. Unibuss konkurrerer med private busselskaper om anbudene.

Reglene som skal sikre fri konkurranse begrenser handlingsrommet.

Unibuss er eid av Sporveien, som igjen er eid av Oslo kommune. Ruter er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune sammen.

Mange spør seg hvorfor Sporveien og kommunen ikke kan skyte inn pengene som trengs for å få Unibuss på rett kjøl.

Sporveien skal være villig til å skyte inn frisk kapital.

Syklister og buss i Oslo sentrum

SYKKEL: Skulle Unibuss gå konkurs, må flere ta sykkelen fatt for å komme seg dit de skal.

Foto: NTB

Frykter dom

Problemet er at det kan være et brudd på EUs konkurranseregler. Faren for å bli dømt i ESA blir ansett som høy, i hvert fall sett fra Ruters ståsted.

ESA er overvåkningsorganet som passer på at EØS-avtalen blir fulgt.

Hovedtema i forhandlingene er derfor en «rekonstruksjon» av Unibuss, etter det NRK får opplyst.

Det betyr at Unibuss kommer ut i den andre enden som et mindre selskap enn i dag og der kreditorer sanerer gjeld.

Viktige kreditorer er Oslo kommune, Ruter og Danske Bank. Banken eier to tredeler av bussparken og leaser ut bussene til Unibuss.

Uenige om mye

Her er flere skisser til rekonstruksjon på bordet fra begge parter; Ruter på den ene siden og Unibuss og Sporveien på den andre.

NRK kjenner deler av innholdet. Partene er uenige på en rekke punkter:

På flere punkter bunner uenigheten i ulikt syn på konkurranse- og anskaffelsesregler. Det gjelder både i forhold til europeisk og norsk lovgivning.

Unibuss

I RUTE: Busstrafikken går igjen som normalt etter vinterens mange innstillinger og forsinkelser. Men hvor lenge?

Foto: Nadir Mohammad Alam / NRK

Ruter mener at mange av forslagene fra motparten utfordrer reglene.

Ifølge Sporveien er denne frykten overdrevet.

De mener at de og Oslo kommune har anledning til å gå inn med penger for å forsvare sin egen investering og unngå enda større tap.

Hvem har skylda?

Flere kilder peker også på ulik virkelighetsoppfatning som et hinder for å komme i mål.

Partene strides om hvem som har skylda for Unibuss-krisen og busskaoset i januar.

Elbussene gikk tomme for strøm over en lav sko. Elektriske leddbusser sto og spant på glattisen selv på flatmark.

Allerede i et brev til rådhuset 25. februar beskyldte Sporveien Ruter for å ha undervurdert utfordringene med elbusser i norsk vær og klima.

Fire dager senere kontret Ruter med å anklage Unibuss for å ha tatt unødig risiko og priset seg for lavt.

Denne krangelen skal fortsatt forsure forhandlingene.

Imens blir titusenvis av kollektivreisende – og 2.200 ansatte i Unibuss – holdt på pinebenken.

Publisert 24.04.2024, kl. 07.19 Oppdatert 24.04.2024, kl. 07.29

Read Entire Article