Stoltenberg: – Britene kunne hatt flere tusen milliarder

1 hour ago 1

Finansminister Jens Stoltenberg feirer oljefondets 30-årsdag.
Norge har spart 21 000 milliarder kroner, mens Storbritannia har null i fond.
Stoltenberg mener norsk politikk om å spare og investere i aksjer har vært avgjørende.
Han kritiserer Storbritannia for å bruke oljeinntektene løpende.

Denne lørdagen kan du logge deg inn på hjemmesidene til oljefondet og se at det for tiden er verdt vel 21.000 milliarder kroner.

Hans finansdepartement har, for å sette det utrolige beløpet inn i en sammenheng, sammenlignet hva Storbritannia har gjort ut av sitt oljeeventyr.

– Vi har over 21.000 milliarder kroner i fondet. Britene har null, sier Stoltenberg.

– Hadde de gjort det samme som oss, kunne de hatt flere tusen milliarder kroner i et fond.

Han sier at et regnestykke Finansdepartementet har gjort, som tar utgangspunkt i en britisk forskningsartikkel, viser at dersom Storbritannia hadde opprettet et fond lignende vårt, kunne det hatt en verdi på rundt 7.000 milliarder kroner i dag.

Mer om kildegrunnlag og forutsetninger her:

Finansdepartementet har brukt forskernes egen metode, se her, med følgende kilder og forutsetninger:

Forskernes simulering frem til 2018 som inngangsverdi.
Tall for britiske petroleumsrelaterte skatteinntektene fra Office of Budget.
Responsibility (OBR) for perioden 2019-2024.
Det beholder forskernes forutsetninger for hvordan petroleumsinntektene investeres og fondets uttak, med en fast realavkastningsrate.
Utregningen ser bort fra forhold som kunne ha påvirket uttak og rammebetingelser:
Som Covid-19 og energiprissjokket etter Ukraina-krigen.

Han ser 30 år tilbake i tid og drar noen linjer.

– At vi har funnet olje og gass på norsk kontinentalsokkel, kan vi kalle flaks.

– Men det at vi etter hvert greide å spare pengene og forvalte disse på en god måte, skyldes politikk.

– Det skyldes tre valg vi tok, sier han:

Vi bestemte oss for at oljeinntektene skulle spares og at staten skulle ha en stor eierandel i oljeeventyret.
Det andre var at vi bestemte å plassere pengene i aksjer. Det var min første beslutning knyttet til oljefondet i 1997.
Det tredje var at vi bare skulle ta ut den forventede realavkastningen. Den reelle verdien av fondet kan dermed opprettholdes.

– Det er de tre beslutningene som har gjort at fondet har blitt så stort, konkluderer han og fortsetter:

– Storbritannia har ikke spart på samme måte. Vi har siden 1965 hatt omtrent like stor olje- og gassproduksjon. Men de har ikke spart inntektene i et fond.

Han legger til:

– Storbritannias offentlige gjeld utgjør nå om lag 94 prosent av BNP – den høyeste siden begynnelsen av 1960-tallet. Om lag én av tolv pund i offentlige utgifter går i dag til å betjene gjelden

– De valgte en annen politikk enn oss ved å bruke pengene løpende og har lavere skatter, sier han.

– Det har skjedd fordi de over alle disse tiårene har valgt å bruke pengene blant annet for å gi innbyggerne lavere skatter?

– Vi har opprettholdt et høyt skattenivå, noe som har gjort at vi har kunnet spare oljeinntektene til fremtidige generasjoner. De har brukt sine oljeinntekter forløpende. Det er et politisk valg.

– Det er det deler av høyresiden ønsker, å bruke mer penger på skattelette?

– Ja, vi kunne hatt lavere skatter, hvis vi ikke hadde spart pengene, men det hadde gitt en kortvarig glede. En milliard kroner oljepenger spart i 1996 tilsvarer ni milliarder i dag. Hadde vi ikke spart den milliarden for 30 år siden, så hadde vi ikke hatt ni nå.

Martin Bech Holte har pekt på at oljepengene har gjort oss late; at vi kjøper oss ut av problemene, i stedet for å løse dem.

– Vi løser alskens problemer med penger: Når oljeindustriene slet, kom det gigabeløp i oljekrisepakke, og når kommunene sliter kommer onkel Jens løpende med stadig mer penger: Oljefondet har også en bakside?

– I den grad oljefondet har en bakside, så vil jeg bare si at den hadde vært mye større hvis vi hadde brukt pengene løpende. Vi sparte etter hvert alle pengene og brukte bare avkastningen. Det er jeg glad for.

Norge har bare to selskaper på topp 30-listen over Nordens største selskaper og Spotify er større enn Equinor.

– En av konsekvensene ser ut til å være at det skapes store fremtidsselskaper i våre naboland?

– Jeg mener ikke at oljefondet og bruken av det gjør at vi har et dårligere utgangspunkt for nyutvikling og satsing. Vi har veldig høy produktivitet; norske arbeidstagere er veldig produktive.

Vi sitter på kontoret hvor det hele begynte.

Lørdag 30. mai er det 30 år siden det første innskuddet ble gjort i SPU.

Innskuddet var på 1,981 milliarder kroner. I dag har fondet en verdi på om lag 21·000 milliarder.

– Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen sto for innskuddet. Jeg var oljeminister og ble finansminister for første gang noen måneder senere, sier han og peker på en litt mindre gråhåret Jens Stoltenberg på veggen, der rekken av tidligere finansministre henger.

– Her, i dette møterommet, satt vi og diskuterte om vi skulle plassere de 1,98 milliardene i aksjer. Det var veldig omstridt, men vi fikk heldigvis flertall i Stortinget for at 40 prosent kunne plasseres i aksjer. Som senere ble økt til 70 prosent:

– Det har gjort at vi nå har tjent mer penger på aksjer enn på olje:

– Pengene fra oljevirksomhet utgjør rundt 10.000 av de 21.000 milliardene, mens det vi har tjent på aksjer og verdipapirer er rundt 13.000 milliarder kroner.

Han legger til:

– I tillegg har en svakere kronekurs økt fondsverdien med vel 2.000 milliarder kroner. Siden 1996 har vi også brukt drøyt 4.000 milliarder kroner over statsbudsjettet.

– Britene bommet?

– Ja, i den forstand at det nå er vi som har flere tusen milliarder kroner til fremtidige generasjoner og ikke dem.

Han legger til:

– Jeg er glad i Storbritannia, men det har ikke vært klokt av dem å ikke spare, men i stedet ha lavere skatter.

VG har bedt om kommentar fra den britiske finansministeren, men vi har foreløpig ikke fått svar.

Read Entire Article