Stoltenberg og Listhaug vil ha et oljefond uten samvittighet

Av: ARILD HERMSTAD

Leder i MDG

Etter tjue år med stadig skjerpede etiske retningslinjer for oljefondet har Stortinget nå vedtatt
å sette hele etikken på pause.

Det kommer etter at Ap først gikk til valg på å rydde opp i fondets investeringer i folkemordet i Palestina, men nå tar en U-sving til høyre og dropper etiske råd og retningslinjer heller enn å vaske fondet.

Stoltenbergs mantra har vi hørt mange ganger: Oljefondet må være upolitisk.

Det skal skape avkastning, ikke føre utenrikspolitikk.

Dette har alltid vært et skalkeskjul for egne politiske preferanser, heller enn en realitet.

Foto: Tegning: Roar Hagen

For alle vet at de rammene vi setter for fondet er dypt politisk.

Det var et politisk vedtak å opprette det. Et politisk valg å investere globalt.

Et politisk valg å trekke seg ut av kull, tobakk og våpen.

Alle store beslutninger om fondet har vært politiske – og verdibaserte.

Nå skal også verdiene bort.

Ved å gå til Listhaug og borgerlig side for å få støtte, har Stoltenberg sviktet både egne velgere og rødgrønne samarbeidspartier.

I valgkampen sa Jonas Gahr Støre at Frp var Aps «hovedmotstander».

Nå lar han Sylvi Listhaug få innflytelse over hvordan verdens største fond skal håndtere etikk og folkerett.

Frp har aldri vært partiet som bryr seg mest om menneskerettigheter, og de fører den mest israel-vennlige politikken på Stortinget i dag.

At Arbeiderpartiet nå gir dem nøkkelen til fondets moralske kompass, får mange Ap-velgere til å sperre opp øynene.

Arbeiderpartiets nærmeste allierte ber oljefondet trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjonen.

LO har til og med vedtatt at Norge bør gå i front for en internasjonal økonomisk boikott dersom Israel ikke endrer kurs.

Stoltenberg forsøker å avlede oppmerksomheten når han snakker om hvor vanskelig det er å håndtere investeringer i de store teknologiselskapene.

Å bruke Silicon Valley som avsporing mens Gaza ligger i ruiner, er ikke ansvarlig forvaltning – det er moralsk feighet.

Man kan ikke «bidra litt» til folkemord. Enten medvirker man til slike grove etiske normbrudd, eller så gjør man det ikke.

Men i følge Stoltenbergs logikk kan det være ok å eie et selskap som aktivt medvirker til folkemord – så lenge de også gjør mye annet som er bra.

Det er et etisk mageplask og et alvorlig svik mot de verdiene Norge er tuftet på.

Så er det heller ikke Meta eller Alphabet som står øverst på dagsordenen nå.

Det er israelske selskaper som er dypt integrert i krigsøkonomien og leverer til en krig som Den internasjonale domstolen har slått fast kan innebære folkemord.

Når regjeringen lar fondet fortsette å investere i selskaper som leverer til den israelske krigsmaskinen mens Etikkrådet settes på pause, er det en politisk villet handling som kan gjøre Norge medskyldig i en av de groveste krigsforbrytelsene verden har sett.

Etikkrådet, som kunne og burde gjort de etiske avveiningene om uttrekk, skal nå suspenderes. Her snakker finansministeren med to tunger.

Norge er blitt så rikt at enhver påminnelse om ansvar avfeies med at vi «må passe på avkastningen».

Ifølge Stoltenberg er det til og med etisk å maksimere avkastningen – selv når det betyr å tjene penger på selskaper som opererer i okkuperte områder.

MDG mener det motsatte: Etikken må skjerpes.

I en farligere verden er ikke løsningen å forsøke å tjene mest mulig på selskaper som bidrar til at verden blir farligere.

Og at oljefondet vårt nå er rekordstort, betyr ikke at vi må fokusere enda mer på butikk fremfor etikk. Tvert i mot.

Ved siden av en stor finansiell formue, trenger fremtidige nordmenn en trygg klode, uten farlige klimaendringer, uten folkemord og uten lovløse tilstander hvor demokrati menneksrettigheter og frihet for enkeltmennesker er strippet bort.

Stoltenberg kom tilbake som redningsmann for Ap. I stedet er han blitt mannen som tror markedet kan fikse alt, også moralen.

Et fond som forvalter framtiden til norske barn, kan ikke samtidig bidra til å ødelegge barns
framtid i andre land.

Rikdom fritar oss ikke for ansvar. Rikdom forplikter.

Og verdens største fond må tåle å ha et minimum av etiske krav. For vår rikdom mister all
verdi hvis vi mister samvittigheten på veien.