Stoltenberg vil skrote 1000-lappen

Finansdepartementet sendte torsdag et brev til Norges Bank. I brevet ber de banken vurdere å skrote 1000-kronersseddelen som et ledd i kampen mot økonomisk kriminalitet.

I brevet viser Finansdepartement blant annet til uttalelser fra Økokrim. Sedler kan ikke spores og er anonyme, og derfor er de ettertraktet blant kriminelle.

– Det vil hjelpe oss med å bekjempe økonomisk kriminalitet, ved å gjøre det vanskeligere for kriminelle å betale kontant og å hvitvaske penger. Danmark fjernet tusenlappen i fjor, og Økokrim har tydelig anbefalt at vi bør gjøre det samme, skriver Stoltenberg på sin Facebook-side.

Finansministeren sier at forslaget er en del av en større pakke for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Vi sender en stor pakke med tiltak mot hvitvasking på høring, sier Stoltenberg.

Nesten 150 år

De første norske tusenlappene kom i omløp i 1877. Da hadde de et bilde av kong Oscar II, som da regjerte i Norge og Sverige.

Den nyeste 1000-kroneseddelen, som ble innført i 2019, viser en bølge på forsiden, og har et bilde av havet på baksiden.

SSBs priskalkulator viser at 1000 kroner i 1877 tilsvarer 81.000 kroner i dag.

Vil senke beløpsgrensen

Stoltenberg vil også senke beløpsgrensen for kontantbetaling.

Dagens grense er 40.000 kroner, men om forslaget går igjennom, vil grensen bli på 10.000 kroner.

På spørsmål om ikke kriminelle kan bruke 500-lapper svarer Stoltenberg at vurderingen til politiet er at når man fjerner tusenlappen, blir det mer tungvint for dem.

2 prosent av betalingene

Finansdepartementet sier at kontanter bare står for 2 prosent av antall betalinger i Norge, og kun 1 prosent av den samlede verdien av betalinger.

I 2023 viste tall fra Økokrim likevel at kontantbeholdningen var om lag like stor som i 1996.

«Den kriminelle økonomien er i aller høyeste grad fremdeles analog», skrev Økokrim i sin rapport om kontanter i den kriminelle økonomien.

– Vi vet at en stor andel av kontantbeholdningen i Norge i dag benyttes i den kriminelle økonomien, uttalte Økokrim-sjef Pål Lønseth til NRK i desember.

– Primært kriminelle

Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, har tidligere uttalt til NRK at det er stort sett bare kriminelle som bruker 1000-lappene.

– Vi mener tusenlappen bør skrotes fordi den primært brukes av kriminelle og ikke vanlige forbrukere, sa han.

– Det er grunn til å tro at store deler av kontantøkonomien i Norden stammer fra kriminalitet og inngår i den kriminelle økonomien, skriver politiet i sin trusselvurdering i 2025.