Storbritannia går langt i å forby reklame for junkfood

I Storbritannia var det fra og med mandag forbudt med reklame for usunn mat på internett og TV før kl. 21.

Denne burgeren skal ikke lenger friste britiske barn som ser på TV. Så lenge de legger seg i tide. Foto: Frank InFocus/Shutterstock/NTB

Britene er kjent for å elske sine nuggets, chipschipsbritisk for pommes frites. og crispscrispsbritisk for potetgull. .

Men fra og med mandag 5. januar er barn i Storbritannia skjermet for reklame for slik mat på TV og nett.

I hvert fall de som er tidlig i seng. Forbudet mot å vise reklame for usunn mat på TV gjelder frem til kl. 21, mens det gjelder et totalforbud for betalte annonser på internett.

Reglene er en del av regjeringens innsats mot barnefedme og går ut på å beskytte unge mot reklame for mat med høyt fett-, salt- eller sukkerinnhold. Dette inkluderer matvarer som fruktyoghurt, fiskepinner og ferdigretter.

Det er forventet at britiske barn totalt sett vil få i seg 7,2 milliarder færre kalorier som følge av tiltakene. Dette vil forhindre anslagsvis 20.000 tilfeller av barnefedme. Det skrev den britiske regjeringen i en pressemelding i desember 2024.

Økende barnefedme er en svært bekymringsfull trend i Storbritannia, ifølge regjeringen. I dag lever nesten ett av ti barn i førskolealder med fedme, og innen femårsalderen har nesten ett av fem barn tannråte på grunn av overdrevent sukkerinntak.

Overvekt og fedme hos barn er et økende problem globalt. Foto: Gorm Kallestad, NTB

På verdensbasis har antallet barn og unge med fedme tredoblet seg fra 1990 til 2021.

I en studie publisert i tidsskriftet The Lancet anslås det at omtrent et av tre barn globalt vil være overvektige innen år 2050.

I tillegg ventes det at én av seks unge vil ha fedme, noe som utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen.

Lignende forbud hjemme

Også her hjemme er overvekt og fedme blant barn et økende problem.

Da Nordisk ministerråd i desember publiserte en studie om kosthold, fysisk aktivitet, overvekt, alkohol og tobakk i de nordiske landene, var det tydelig at det går feil vei.

I oktober i fjor ble det forbudt med reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år.

Reklame for godteri som særlig appellerer til barn, er ikke lenger tillatt i Norge. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

I motsetning til i Storbritannia, som har et tidsbestemt forbud for «usunn mat», gjelder det norske forbudet det som anses som reklame «rettet mot barn».

De mest usunne produktene, som godteri, brus, is og energidrikk kan ikke markedsføres direkte mot barn.

For andre produkter, som frokostblanding, yoghurt og hurtigmat skal man ta utgangspunkt i grenseverdier for ulike næringsstoffer. Det vil være avgjørende hvor mye sukker og kostfiber varen inneholder for å vurdere om den faller inn under markedsføringsforbudet eller ikke.

Definisjonen av usunn mat og drikke bygger på bransjens egne definisjoner, med oppdatert kunnskap fra Helsedirektoratet, skrev regjeringen i en pressemelding dagen før forbudet trådte i kraft.

Forbudet gjelder ikke sponsing til ideelle formål, som barneidrett, så lenge det ikke reklameres for konkrete produkter.

– Mer konkret

– Jeg har veldig sansen for dette nye forbudet i Storbritannia.

Det sier Tine Sundfør, som er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring. Hun mener det britiske forbudet er mer effektivt enn det norske fordi man slipper tolkningsproblemer.

– Det er vanskelig å si hva som er reklame «direkte rettet» mot barn. Så hva det til syvende og sist betyr i praksis, gjenstår å se. Jeg synes det er mye mer konkret å unngå alt frem til kl. 21 og ikke skille mellom voksne og barn.

Sundfør mener at forbud er mer holdningsskapende enn propaganda og peker på røykeloven.

– Propaganda gjorde ikke at folk sluttet, men røykeforbudet gjorde at folk både sluttet og endret holdning. Plutselig ble røyk mindre kult og mer uønsket.

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør påpeker at ikke bare barn, men også voksne påvirkes av reklame. Foto: Paal Audestad

– Hvor mye påvirker reklame hva vi putter i oss?

– Det er vanskelig å gi konkrete tall, men vi vet at både reklame og tilgjengelighet har ekstremt mye å si. Men de to tingene er litt vanskelig å skille.

Sundfør tror også at mindre reklame for usunn mat vil kunne påvirke hva vi anser som «hverdagsmat» og «kosemat».