5 hours ago
1
Da ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte amerikanske utsendinger i Berlin søndag, ble det klart at det fortsatt er store uenigheter i veien mot en fredsavtale.
Russland vil ha Donbas, mens Ukraina nekter å gi fra seg landområder, og i kulissene står USA og presser hardt på for å få en rask løsning.
Zelenskyj sier mandag ettermiddag at samtalene med USA ikke var enkle, men produktive, ifølge Reuters.
Presidenten sier at Ukraina trenger en avklaring når det gjelder sikkerhetsgarantier før de kan ta en beslutning om frontlinjene.
Både Ukrainas forhandlingsleder og USAs spesialutsending melder om framgang i forhandlingene, mens en kilde til Reuters sier at det fortsatt gjenstår å løse territorielle spørsmål.
Ifølge en amerikansk tjenesteperson er 90 prosent av problemene mellom Russland og Ukraina løst, skriver nyhetsbyrået.
Støre: – Bare Ukraina kan avgjøre
Statsminister Jonas Gahr Støre deltar mandag kveld i en arbeidsmiddag i Berlin, hvor tema vil være arbeid mot en våpenhvile og varig fred i Ukraina.
Til TV 2 sier Støre at det må være opp til Ukraina å gå med på eventuelle endringer i territorier.
– Vårt perspektiv har vært at dette er spørsmål som bare Ukraina kan avgjøre. Det handler om deres territorium, og de løsningene som de da kan gå med på, må Ukraina vurdere. Vi har fra første dag vært dypt fordømmende til militære angrep med sikte på å endre grenser.
Støre mener at det er avgjørende at USA er med på å stille med sikkerhetsgarantier til Ukraina.
– Det er det et av de viktigste temaene det har vært forhandlet om nå. Så spørsmål om territorier henger veldig nært sammen med hvilke garantier Ukraina får på sikkerhet, som kan minne om det du ville ha som om du var Nato-medlem, sier han.
– Opplever du den prosessen som pågår nå, som reell?
– Den har vært veldig spesiell, fordi Russland har motsatt seg våpenhvile, som er det som skal til for å kunne snakke. Og vi har vel tatt til etterretning at det er USA som kan få Russland til et slikt forhandlingsbord. Derfor har det å få en felles forståelse mellom amerikanere og ukrainere vært viktig, sier Støre.
– Tror du Putin ønsker fred?
– Det har vært veldig liten grunn til å tro det. Jeg tror nok krigen tærer hardt på ham også. Så her har vi vært opptatt av at det må opprettholdes et tydelig press på Russland, slik at han skal se seg også tjent med å slutte krigen.
Uenighet om territorier
Ukrainerne og europeerne ønsker en avtale som sikrer fred og trygghet på kontinentet.
Tilliten til at Russland overholder en framtidig avtale er lav, og Europa fokuserer på å få på plass sikkerhetsgarantier som skal sikre en langvarig fred.
Søndag møtte Zelenskyj USAs spesialutsending Steve Witkoff og president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner.
President Donald Trump ønsker en rask slutt på krigen, og blir stadig mer utålmodig med utfordringene.
Å komme fram til kompromisser er svært vanskelig.
Kontroll over Donbas er blant de vanskeligste spørsmålene.
Donbas består av fylkene Donetsk og Luhansk og ligger lengst øst i Ukraina hvor krigen har pågått siden 2014.
Russland okkuperer store deler av regionen. Nå er ett av Vladimir Putins hovedvilkår for fred at ukrainske styrker trekker seg ut av områder ukrainerne per i dag kontrollerer.
Ukraina avviser det blankt.
Sent søndag kveld meldte Witkoff på sosiale medier at det ble gjort mye fremgang under det fem timer lange møtet.
Uenighet om grenser og Nato
Et annet sensitivt tema har vært Ukrainas ønske om å bli medlem av Nato.
Søndag signaliserte Zelenskyj en vilje til å droppe dette kravet.
Men dette vil han kun gjøre dersom USA og andre vestlige land kunne gi Kyiv sikkerhetsgarantier som ligner dem Nato-medlemmer får.
Putin har sett på Ukrainas forsøk på å bli med i Nato som en stor trussel mot Moskvas sikkerhet, og det er også et av argumentene Putin brukte for å starte fullskalainvasjonen i februar 2022.
Zelenskyj understreket at alle vestlige sikkerhetsgarantier må være juridisk bindende.
De må også være støttet av den amerikanske kongressen.
Europa må stå på egne bein
Tysklands statsminister Friedrich Merz har ledet an i det europeiske arbeidet med å støtte Ukraina, sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer.
Han sa lørdag at tiårene med «Pax Americana» i stor grad er over for oss i Europa.
«Pax Americana» viser til USAs etterkrigstid som supermakt. En periode som har brakt relativ fred til store deler av verden.
Tyskland har også lagt frem en massiv tipunktsplan som inkluderer å bygge opp Ukrainas egen forsvarsindustri.
Merz advarte om at Putins mål er en grunnleggende endring av grensene i Europa, gjenopprettelsen av det gamle Sovjetunionen innenfor dets grenser.
– Hvis Ukraina faller, vil han ikke stoppe, advarte Merz under en partikonferanse i München.
Putin har på sin side avvist planer om å angripe andre europeiske allierte.
English (US)