Støre møter den tyske kansleren for å snakke om raketter: – Bruk av satellitter er avgjørende

Menneskeheten har sendt opp raketter i verdensrommet siden Sovjetunionens Sputnik i 1957. Snart 70 år senere strever fortsatt Europa med å få opp egne bæreraketter fra europeisk jord.

Men nå skjer det noe.

Tyske Isar Aerospace, som nå planlegger den andre prøveskytingen av bæreraketten Spektrum 2 fra Andøya Port, opplyser til NRK at de opplever en stor endring i kundebasen.

På bare ett år har kunder fra statlige myndigheter økt med 45 prosent.

– Europa er i ferd med å våkne opp til behovet for egen suveren romkapasitet. Uten rommet finnes ingen tidlig varsling av missiler, militær kommunikasjon eller beredskap ved katastrofer, skriver talsperson for Isar Aerospace Julian Lowell i en e-post.

Møtes på Andøy

Europeisk satellittsatsing er også tema når statsminister Støre i dag tar med den tyske forbundskansleren, Friedrich Merz, på omvisning på Andøya Space.

Det er Merz første offisielle besøk her i landet, og valg av sted er neppe tilfeldig.

– Bruk av satellitter er avgjørende for værmelding, klimaovervåking, sjøsikkerhet og håndtering av naturkatastrofer. Ikke minst er satellitter av avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet og forsvarsevne, sier Jonas Gahr Støre.

Den tyske raketten skal skytes opp fra Andøya mellom 19. mars og 19. april, og har med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorden.

Merz og Støre skal også ha et bilateralt møte og en rundebordssamtale med norske og tyske bedriftsledere fra rom- og forsvarsindustri.

– Unikt samarbeid

I et intervju med NRK legger Støre stor vekt på betydningen av at Tysklands forbundskansler besøker Nord-Norge. Han beskriver Tyskland som Norges viktigste partner i Europa og mener valget av besøkssted sender et tydelig signal.

Statsministeren peker på de «fantastiske rommulighetene» ved Andøya Space. Han understreker at Tyskland er svært opptatt av å gå videre med aktivitet i rommet, og at Norge her kan tilby et helt unikt samarbeid.

Besøket sammenfaller med den store militærøvelse Cold Respons. Støre uttaler til NRK at det å ta imot kansleren her, midt i dette miljøet, er «flere gode ting på samme tid».

– Hva betyr det for sikkerheten at man har en egne base for å skyte ut satellitter?

– Det er helt unikt i Europa. Det er veldig få land som er posisjonert som vi er, og som kan skyte ut over hav. Det har stor betydning for Norge som vertskap, men vi ser at Tyskland er veldig opptatt av dette; dette bidrar til europeisk sikkerhet, sier Støre til NRK.

Han legger til at dette er en «ganske unik ressurs» i et Nato-perspektiv, spesielt i samarbeid med nære allierte.

Besøk også fra Canada

Besøket inkluderer også den canadiske statsminister Mark Carney noe Støre beskriver som svært spesielt. Han påpeker at både Tyskland og Canada er to av Norges nærmeste allierte i en utfordrende tid.

– Det gir oss også muligheten til å gi en innføring i hvorfor nordområdene er viktig. Hvis det er noe sted vi kan mye om dette, er det i Nord-Norge. Jeg gleder meg til å ta dem med og å kunne gi dem en ordentlig innføring i dette, for da forstår de litt mer om hvor viktig dette området er for sikkerheten i Europa.

– Ingeniørkunst

Da Isar prøvde å sende opp bæreraketten Spektrum i mars i fjor, var den bare 30 sekunder i lufta, før den falt ned og eksploderte i havet.

For bare noen uker siden avlyste Isar oppskytingen av Spektrum 2, på grunn av feil med en trykkventil.

I 2025 ble det gjort rundt 330 forsøk på å nå ut i orbit på verdensbasis. Av disse sto USA for nesten 200, mens Europa kun bidro med 8.

De resterende kom i hovedsak fra Kina, Russland og Iran.

Hvorfor er det så vanskelig for Europa å få til?

Lowell skriver at romfart betyr ingeniørkunst på kanten av det fysisk mulige og at marginene for feil er minimale.

– Kritiske systemer og kompleks programvare må fungere perfekt sammen under ekstreme forhold. Det er derfor vi bestemte oss for å adressere problemet med trykkventilen skikkelig.

Kapitalkrevende

Roger Birkeland, romforsker ved NTNU, forklarer at de fysiske lovene setter ekstreme krav, og at det derfor ikke er så enkelt å få en rakett opp i lufta.

– Det er mye energi som må brukes på veldig kort tid i motorene for å løfte opp raketten og drivstoffet. De skal kanskje bare 500 kilometer opp, som er avstanden fra Trondheim til Oslo, men man skal jobbe mot tyngdekraften hele tida.

Birkeland minner om at også SpaceX hadde mange forsøk og var nær konkurs i starten,

men at kapitalen sitter mye løsere i USA.

– Selskapet ble skapt på et tidspunkt da det var veldig god tilgang på kapital. Det er egentlig kun SpaceX som har fått opp en volumproduksjon på rakettoppskytinger, sier Birkeland.

Støttet oss på amerikanerne

Han peker på at mens USA har hatt tilgjengelig kapital og politisk vilje, har Europa i stor grad belaget seg på amerikanske raketter og romhavner fordi det har vært billigst og enklest.

Men behovet for egne infrastruktur vokser i Europa.

– Vi ser at bevisstheten går opp om at det er mye kunnskap man bør ha greie på selv, både nasjonalt og i Europa. På NTNU merker vi et større trykk etter studentene våre, sier Birkeland.

Han mener løsningen ligger i et trippelsamarbeid der myndigheter, industri og akademia jobber sammen for å ta igjen det tapte.

Ikke kritisk

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Richard Olsen, vil ikke spekulere i verst tenkelige utfall, men sier til NRK at Europa har romkapasiteter i dag som skytes opp andre steder i verden og derfor ikke står helt på bar bakke.

– Men hvis man skulle havne bak i køen hos for eksempel USA, så hadde det vært en kjempefordel å kunne skyte opp fra Norge og Europa.

Olsen forklarer at det er kritisk for et lands moderne forsvar med satellitter.

– Posisjonering, tid og kommunikasjon er viktig. Ved å ta bilder av hele kloden via satellitter vil man kunne se at styrker forflytter seg, slik man gjorde dagene før krigen i Ukraina brøt ut.

Olsen har tro på at Isar vil lykkes i nærmeste fremtid.

– Det vil bidra til at Norsk romindustri blir enda mer konkurransedyktig, enten det er i Europa eller globalt sett.