Støres nye plan for Norge

8 hours ago 6

Statsminister Jonas Gahr Støre vil erstatte regjeringsplattformen med en årlig oppdatert «Plan for Norge».
Planen har fem hovedmål, inkludert økonomisk trygghet og bedre beredskap.
Støre lover tøffere linje mot kriminalitet og økt fokus på sikkerhet.

I Norge har det siden 1997 vært tradisjon for at en regjering lager en regjeringsplattform, som velgerne, politikere i eget og andre parti kan bruke for å måle om regjeringen leverer.

I stedet skal Støre 15. desember presentere regjeringens «Plan for Norge».

– En viktig lærdom fra de siste årene, er at verden endrer seg raskt, og derfor må vi som regjering også tilpasse oss, sier Støre.

– Vår plan for Norge peker ut regjeringens viktigste mål og prioriteringer for de neste årene, og er ikke en samling av hundrevis av enkeltsaker som er låst for hele perioden, som en regjeringsplattform ville vært:

– Den nye planen vil ha klare og tydelige satsinger, som følger opp Arbeiderpartiets program og løftene våre fra valgkampen om trygghet for fremtiden.

– Det høres ut som en oppskrift som kan gi deg og ledelsen mer makt, fleksibilitet og handlingsrom?

– Fleksibilitet, ja; fordi vi vil oppdatere denne planen en gang i året fordi verden forandrer seg.

– Dere skal ned på ettårsperspektiv?

– Ja og nei; dette er vår plan til 2029, men vi vil gå gjennom hvert år og se om det er nødvendig å gjøre justeringer. Måned for måned kan det skje noe som gjør at vi må oppdatere deler av våre mål, fordi utviklingen gjør at det kreves.

Han sier at dette er hovedtemaene i Planen for Norge:

Trygg økonomi og at folk skal få bedre råd.
En satsing på arbeids- og næringslivet.
Barn og unge.
Trygghet for helsen.
Og trygghet for landet, som er det ene av fem hovedpunkter han gir VG
innsikt i – (se mer om det lenger nede).

– Kapittelet «Trygghet for landet» inneholder brede mål og formuleringer og ikke veldig mange konkrete tiltak?

– Ja, vi trenger å sette brede mål og vi har lagt et godt grunnlag sammen med Stortinget, sier han og viser noen punkter:

Et løft for Forsvaret gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren.
Nansen-programmet for støtte til Ukraina.
Totalberedskapsmeldingen for et mer motstandsdyktig Norge.
Trygging av landets økonomiske sikkerhet.
Styrking av politiet og bekjempelse av kriminalitet.

– Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. I tråd med nasjonal sikkerhetsstrategi, vil regjeringen bygge Forsvaret videre opp, forbedre beredskapen i samfunnet og styrke vår økonomiske sikkerhet, sier statsministeren.

Sikkerhet landet handler om forsvar, totalberedskap, sikkerhetsstrategi og kriminalitet.

– Vi vil skape trygghet – ved å stå opp for demokratiet og rettsstaten og utvikle forsvar, samfunnsberedskap og politi for en ny tid.

Han sier en erfaring er at de i mye større grad vil bygge politikk over departementsgrensene.

– Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet er et slikt eksempel, med åpenbart ansvar for Justisdepartementet, men også mye skole, barnevern og bydeler.

Han sier at endringene de nå gjør, ikke endrer de enkelte departementenes konstitusjonelle ansvarsområder.

Her er sentrale punkter for planen «Sikkerhet for landet»:

Raskt styrke forsvarsevnen.

– Regjeringen vil styrke Forsvaret, forberede totalforsvaret på krise og krig og fortsette opptrappingen mot Nato-målet om å bruke minst fem prosent av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035.

– I 2026 tar vi konkrete steg mot målet med investeringer i personell, materiell og beredskap i tråd med våre Nato-forpliktelser og langtidsplanen Forsvarsløftet. Langtidsplanen skal videreutvikles i tett dialog med Stortinget.

Et mer motstandsdyktig Norge.

– Regjeringen vil styrke beredskapen mot alvorlige sikkerhetstruende hendelser. I samarbeid med kommunene, næringslivet og frivilligheten vil vi utvikle og sikre kritisk infrastruktur, øve mer på tvers av sektorer og bygge robuste lokalsamfunn som tåler kriser bedre.

– Vi vil styrke arbeidet mot sammensatte trusler, og jobbe for et åpent og opplyst offentlig ordskifte som sikrer ytringsfrihet og den akademiske friheten. I 2026 skal regjeringen utvikle en langtidsplan for sivil beredskap, gjennomføre tiltak i sikkerhetsplanen for digital infrastruktur og fortsette arbeide med å sikre kritisk, undersjøisk infrastruktur i samarbeid med våre naboland.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet.

– En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. For å bidra til dette, vil regjeringen fordype samarbeidet med våre største handelspartnere, og særlig EU, samtidig som vi får bedre kontroll på investeringer fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

– Norge må investere i bruk og utvikling av kvanteteknologi, forsvarsteknologi og undervannsteknologi, samtidig som vi styrker eksportkontrollen for å hindre at sikkerhetssensitiv teknologi og kunnskap deles med aktører som ikke deler våre sikkerhetsinteresser.

– Vi vil forvalte Statens pensjonsfond utland (SPU) på en forutsigbar måte i en usikker tid. I 2026 vil regjeringen blant annet sende en ny lov om investeringskontroll på høring og knytte Norge nærmere til EUs agenda for økonomisk sikkerhet.

Forsvare Norges interesser i en farligere og mer uforutsigbar verden.

– Med krig i Europa og i en verden der forpliktende internasjonalt samarbeid svekkes, vil regjeringen stå opp for folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN. Vår langsiktige og brede støtte til Ukraina, politisk, økonomisk og militært, ligger fast.

– Innsatsen for en tostatsløsning som kan skape en varig fred og sikkerhet for både palestinere og israelere fortsetter. I 2026 vil regjeringen videreføre den ekstraordinære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet i dialog med Stortinget. Vi vil opprettholde et høyt nivå på bistanden.

Kamp mot kriminelle nettverk

– Regjeringen vil fortsette å styrke politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet, og stille de kriminelle for retten. I 2026 forsterker vi innsatsen med bedre grensekontroll, et mer robust politi, forslag om lovhjemler for å styrke politiets evne til å bekjempe kriminelle nettverk og ta bakmenn og forslag om kraftigere virkemidler for inndragning av kriminelles verdier.

– Regjeringen vil gjennomgå reglene om bortvisning og utvisning for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet sendes ut av landet.

– Dere skriver at dere vil gjennomgå regelverket som gjør at utenlandske statsborgere som begår kriminalitet, sendes ut av landet. Betyr det at de reglene har vært for slappe?

– Det trengs klarere regelverk for å gjøre det raskt og ikke akseptere at folk kan anke og dobbelttanke, for å forlenge og sikre opphold.

– Kriminelle skal kastes ut av landet?

– Ja, når det er grunnlag for det. Har de utøvd kriminalitet og de ikke har rett til å være her: Ja.

De skriver at regjeringen skal «bidra til økt bosetting i nord».

Hadde det ikke vært for ukrainerne og annen utenlandsk arbeidskraft, hadde det vært et dramatisk fall i innbyggere i Nord-Norge. Og ukrainerne skal forhåpentligvis etter hvert hjem:

– Hva slags ressurser skal dere sette inn for å få nordmenn til å ville flytte nordover og få de som bor der til å bli og føde unger?

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen har tatt en rekke grep for å gjøre det mer attraktivt å flytte nordover og etablere seg der, sier han og viser til følgende:

– Vi har for eksempel styrket tiltakssonen med lavere skatt og gratis barnehage. Vi har halvert flyprisene på kortbanenettet, innført billigere barnehage i hele Nord-Norge og gjennomfører en historisk forsvarssatsing som er viktig for landsdelen, for å nevne noe.

– Kriminalitet på anbud

Han legger til:

– Samtidig jobber vi med å legge til rette for gode lokalsamfunn der folk kan komme i arbeid, leve gode liv og trives i hverdagen.

– Du varsler en tøffere linje mot kriminalitet fra stater og kriminelle nettverk. Kan du være konkret?

– Kriminalitet i dag er på anbud til fremmede makter som vil skade i Norge:

– På samme måte som kriminelle nettverk rekrutterer barn, så rekrutterer stater, som ikke vil oss vel, krefter som vil skade samfunnet vårt. Å bekjempe det skal vi prioritere høyt.

Han sier at de skal verne om at én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand, men varsler gradvis omlegging, fra bilateral bistand til enkeltland, til bredere samarbeid.

– Vi skal over tid gjøre bistanden mer tidsriktig. Å gi bistandspenger bilateralt, begynner å bli gammeldags. Vi vil i sterkere grad gi bistand sammen med andre, sier han og viser blant annet til Verdensbanken og regionale utviklingsbanker.

Read Entire Article