2 hours ago
1
Julaften er ikke bare høytid for pakker og fet mat. Rundt klokken 22 er det spesielt én statistikk som topper seg.
Publisert 24.12.2025 20:11
Ribbe i ovnen, unger i taket, svigermor i sofaen – og hjertet i høyspenn.
Svenske forskere har gått gjennom nær 300.000 hjerteinfarkt over 16 år, og funnene, publisert i British Medical Journal, er tydelige:
Risikoen for hjerteinfarkt øker med rundt 40 prosent i julehøytiden – og topper seg på selveste julaften.
Og tidspunktet? Ikke når alarmen ringer om morgenen.
På vanlige dager kommer flest infarkt tidlig på dagen. På julaften topper det seg rundt klokken 22 – akkurat når mange er mette, slitne og egentlig tror julefreden har senket seg.
– Julestresset er ikke bare «i hodet»
Podkast-vertene Sivert Straume og Magnus Odén i «Psykologkameratene» kjenner godt igjen følelsen mange sitter med i desember.
– Jeg syns det er utrolig imponerende med dem som klarer å gå gjennom en hel adventstid uten å kjenne på julestress, sier Magnus Odén.
Han forteller at hans egen desember handler om tett program, juleselskaper og julebord – men også om at det kan føles «under kontroll» når man har noen som tar mye av logistikken.
Straume peker på at vi undervurderer hvor slitsomt det er å ha det «hyggelig» hele tiden.
– Vi glemmer at vi kan bli slitne og stresset også av ting som er kjekke og hyggelige. Det skjer veldig mye i julen. Vi øker aktivitetsnivået, og selv om det er konserter, avslutninger og selskap, så tar det energi, sier han.
Det psykologene snakker om, speiles i tallene fra hjertemedisinen. Odén trekker selv frem forskningen:
– Et fascinerende forskningsfunn er at sjansen for å få hjerteinfarkt er størst på julaften. Da er den 38 prosent høyere enn alle andre dager i året. Det viser at julestresset er reelt, sier han.
Stress, fett og salt
Lege og forfatter Kaveh Rashidi mener det er hele julepakken som gjør dagen krevende for hjertet.
– Én enkel årsak kan ikke forklare at det er en økning av hjerteinfarkt rundt julen. Det er antakeligvis en kombinasjon av for mye stress, fett, salt, alkohol og for lite søvn og ro, sier Rashidi.
Risikoen er heldigvis ikke like stor for alle, påpeker legen.
– Når vi snakker «juleinfarkt», er det ofte ikke «friske 38-åringer som spiste litt mye ribbe», men vanligvis eldre pasienter med kjent hjerte- og karsykdom eller risikofaktorer.
Ifølge Rashidi er det ikke én type stress som er «verst», men kombinasjonen.
– Den farligste miksen er «alt samtidig»: lite søvn, mange ærender, mye krevende mat for kroppen og alkohol. Kombinert med null pauser. Hjertet tåler mye, men det liker ikke om jula blir en kaotisk unntakstilstand, sier han.
Han minner også om at symptomer på hjerteinfarkt ikke alltid er så tydelige som mange tror.
– Symptomer kan være diffuse, ikke bare klassisk, klemmende brystsmerte som kommer brått på, sier Rashidi.
Slik gir du hjertet en litt snillere julaften
For friske mennesker er ikke julaften noen «dødsfelle». Men for sårbare hjerter kan små grep gjøre stor forskjell:
For alle:
- Senk kravene: Julen overlever uten perfekt hus og sju slag.
- Planlegg pauser: Legg inn stillhet mellom selskapene – ikke bare flere aktiviteter.
- Spis og drikk med måte: Litt mindre fett, litt mindre salt, litt mindre alkohol – men fortsatt jul.
- Beveg deg: En rolig spasertur etter middag er bedre enn å ligge rett ut i sofaen hele kvelden.
For eldre og hjertesyke:
- Begrens antall gjester og hvor lenge de blir – del heller besøket opp.
- Avtal med familien at du kan trekke deg tilbake uten dårlig samvittighet.
- Sørg for nok søvn både før og etter julaften.
- Ta alle medisiner som avtalt – ingen «fri» i høytiden.
- Reager raskt ved nye eller forverrede symptomer.
Annerledes for kvinner
Spesielt kvinner har ofte et annerledes symptombilde, ifølge legen.
– Tungpust, svimmelhet, uvanlig kvalme og kaldsvette kan være faretegn. Hos eldre og diabetikere kan magevondt eller rygg-/kjevesmerter være symptomer, sier Rashidi.
I tillegg advarer leger mot det som internasjonalt kalles «Holiday Heart Syndrome» – hjerterytmeforstyrrelser som oppstår etter kraftig alkoholinntak, typisk i helger og høytider.
Fenomenet ble første gang beskrevet hos ellers friske personer som havnet på sykehus med atrieflimmer etter en helg med mye alkohol.
Senere forskning viser at dette også kan ramme folk som nesten aldri drikker, men som «tar igjen» i jule- og nyttårshelgen.
English (US)