Stortinget vil ha merking av ultraprosessert mat: – Det haster

3 hours ago 2

Helsepolitikere mener regjeringen ikke tør å gi folket det de vil ha. Nå tar de til orde for en ny merkeordning.

Margret Hagerup og Erlend Svardal Bøe undersøker matvarer på Joker i Akersgata i Oslo. De vil ha en egen merking for hva som er ultraprosessert.

Publisert: 27.11.2025 15:35

– Nei, det er ikke sånn den skal stå. Jeg har jobbet i butikk skjønner du.

Det er Margret Hagerup (H) som viser sin partifelle Erlend Svardal Bøe hvordan en firepakning med yoghurt skal stå etter han tok den ut for å se på ingredienslisten.

De to helsepolitikerne vil nå gå inn i et av vår tids største helsetemaer: Ultraprosessert mat. 72 prosent av landets befolkning sier det er den mattypen de helst vil unngå. Likevel er det noe vi spiser stadig mer av.

Forrige uke kom en artikkelserie i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet som viser at ultraprosessert mat kan kobles til en rekke ulike sykdommer og lidelser.

– Når man står i butikken, må man ta noen valg. Dette handler om å gjøre informasjonen om mat mer tilgjengelig enn det er i dag, sier Svardal Bøe.

Vil samarbeide med bransjen

Før en merking kan komme på plass må man bli enig om en felles definisjon, mener Høyre.

For å definere hva som er ultraprosessert mat brukes det i dag ofte en skala – NOVA-klassifiseringen. Denne deler mat inn i fire grupper etter hvor mye den er bearbeidet. Den går fra uprosessert til ultraprosessert.

Problemet med denne klassifiseringen er at matvarer som faktisk er bra for deg kan havne i kategorien med ultraprosessert mat. Dette gjelder f.eks. makrell i tomat eller yoghurt.

Svardal Bøe sier regjeringen nå må gå inn for å finne en definisjon som alle kan enes rundt og deretter lage en merkeordning til butikkvarer.

– Det finnes jo allerede mange merkinger. Vi kan enten bygge videre på dem eller lage en egen. Vi ønsker ikke å lage masse byråkrati rundt dette, men vi vil at forbrukeren skal få tydelig informasjon om hva som er ultraprosessert.

– Det vil vel bli en del byråkrati for å lage merkevaren og finne ut hvilke varer som skal merkes?

– Det trenger ikke være så vanskelig. Man kan ta utgangspunkt i for eksempel nøkkelhullsmerket som man har i dag og utvikle det. Vi trenger å jobbe med aktørene i bransjen om dette.

– Er det ikke fare for at definisjonen da blir vannet ut, det er vel de færreste produsenter som ønsker å få en slik merking på seg?

– Nei, det tror jeg ikke. Forbrukeren er jo opptatt av dette. Jeg tenker jo det at de skal først og fremst produsere mat på vegne av forbrukerne på en god måte. Og det bør være i deres interesse at folk tar sunne valg for sin helse.

Det kan være vanskelig å vite hva slags mat som er ultraprosessert, og hva som ikke er det.

Mener regjeringen skygger unna

Svardal Bøe og Hagerup mener regjeringen skygger unna og ikke vil begi seg inn i debatten om ultraprosessert mat.

– Det haster å få på plass disse tingene og regjeringen har antageligvis gjort lite med det.

De er klare på at det likevel er opp til forbrukeren hva valget til slutt ender på.

– Men vi skal sørge for at folk settes i stand for egen helsekompetanse og kunne ta egne valg.

Helseminister Jan Christian Vestre er lite imponert over kritikken.

– Det er ikke særlig troverdig når Høyre kritiserer regjeringens folkehelsearbeid samtidig som de i praktisk politikk er imot viktige tiltak som markedsføringsforbud mot usunn mat og drikke rettet mot barn og unge og forbud mot å selge energidrikk til barn under 16 år.

Han sier regjeringen har vært i kontakt med Verdens helseorganisasjon om en felles definisjon senest forrige uke.

– Butikkbrød og makrell i tomat på tube kan for eksempel anses som ultraprosessert mat, men dette er produkter vi ønsker mer av. Fløte og smør er derimot ikke ultraprosessert, men dette er produkter som vi bør være forsiktige med. Disse eksemplene viser at dette ikke er rett frem. Derfor trenger vi internasjonalt samarbeid og felles definisjoner.