Stortinget vil nok lande på at dagens abortlov må liberaliseres

I februar kunne Aftenposten fortelle at det går mot «abortthriller». Venstre, Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt vil stemme for en ny lov som utvider kvinners selvbestemmelse frem til uke 18. Men de har ikke flertall. For å nå det nødvendige flertallet på 85 representanter, trenger de støtte fra fem personer fra enten Høyre, KrF, Fremskrittspartiet eller Senterpartiet.

Det er på tide med en modernisering av abortloven. Teknologien har utviklet seg og mange av formuleringene fra dagens abortlov fremstår utdatert. Rent teknisk er det å gjennomføre en ønsket abort ikke lengre så komplisert. På 70-tallet var abort et inngrep som måtte gjennomføres i narkose på sykehus. I dag gjennomføres de fleste aborter ved hjelp av medikamenter og kan gjøres hjemme. Nemndenes funksjon har blitt til noe helt annet i dag, enn det var opprinnelig. I forarbeidene til dagens lov står det for eksempel rett ut at kvinner trenger hjelp til å forstå sitt eget beste. Nemndene er nok ikke selv enig i det lengre. De godkjenner hvertfall over 97 prosent av forespørslene om senabort. Grensen for selvbestemmelse har dermed gjennom tiden i praksis utviklet seg til å bli uke 18. Det må bare formaliseres. En utvidelse av grensen for selvbestemt abort vil neppe føre til flere aborter, men sikre at flere kvinner slipper belastningen det er å spørre en nemnd om tillatelse.

Da loven om selvbestemt abort fra 1975 ble endret i 1978, var det kun med én stemmes overvekt i Stortinget. Det store mindretallet som den gangen stemte imot, må raskt ha falt til ro med vedtaket, for det ble aldri noe særlig debatt om temaet igjen i tiårene som gikk frem til Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg klekket ut en plan i 2018. En plan som innebar at abort for første gang i historien ble et politisk forhandlingskort om makt. Erna var villig til å tvinge kvinner med alvorlig sykt foster til å gjennomføre det svangerskapet mot sin vilje, hvis det var det som skulle til for å få KrF i regjering. Eller så mente hun det selv også. Det vet jeg ikke helt for sikkert. Planen var uansett både moralsk forkastelig og dårlig fundamentert i egne rekker. Erna måtte tåle mye kjeft fra særlig Unge Høyre, og fra sine øvrige samarbeidspartnere i Frp og Venstre. Etter mye om og men ble konklusjonen at dagens abortlov skulle stå fast, men at fosterantallsreduksjon som nå var blitt teknologisk mulig å gjennomføre, skulle behandles som all annen senabort ettersom inngrepet må gjøres etter uke 12.

Det Kjell Ingolf og Erna kanskje ikke hadde kalkulert inn i planen sin, var at dette ble startskuddet for en ny abortdebatt. Et tema som i mange tiår ikke hadde vært debattert, antakelig fordi den hadde bred støtte i befolkningen og delvis i frykt for å rokkere ved det skjøre flertallet som fantes i 1978. Man har jo sett hvordan såkalte demokratiske vestlige land rundt oss har brukt abort som politisk våpen for å vinne konservative stemmer og lykkes overraskende godt med det. I 2021 innførte Texas en ny lov som forbyr abort etter uke 6. Ifølge Amnesty International gir loven borgere i Texas rett til å saksøke enhver som hjelper en gravid person som tar abort etter uke 6. Halve USA har siden innført forbud, eller er i ferd med å gjøre det. USA – land of the free.

Så sterke konservative krefter finnes ikke i Norge. Men alle dem som har ment at abortloven derimot burde liberaliseres, har fått nytt pågangsmot av alt det som skjer i land rundt oss og av forsøkene på å innskrenke den her til lands i 2018.

Bioteknologiloven jeg selv var med å skrive i 2020, har også bidratt til at det er naturlig å se på dagens 12-ukers-grense. Bioteknologiloven sikret kvinner rett til informasjon om svangerskapet sitt langt tidligere og tryggere enn før. Tidlig ultralyd og NIPT, en enkel blodprøve som kan avdekke avvik og alvorlig sykdom hos fosteret helt risikofritt, tilbys nå i perioden uke 11-14. Det betyr at gravide kvinner har all informasjonen de trenger om svangerskapet mange uker tidligere enn før. Jeg håper og tror at dette bidrar til at ønskede og nødvendige svangerskapsavbrudd også vil skje tidligere enn før. Det må være et mål i seg selv. Behovet for senabort er derfor redusert, og jeg er ganske sikker på at svangerskapsavbrudd i perioden etter uke 16 vil gå dramatisk ned. Derfor ville jeg nok selv ha støttet en utvidelse av grensen for selvbestemt abort til uke 16.

Får Arbeiderpartiet støtte til forslaget om å utvide grensen til uke 18? Det ser sånn ut. Fremskrittspartiet har ingen offisiell linje om spørsmålet og har tradisjon for å fristille sine representanter i verdispørsmål. Forrige uke gikk 5 representanter fra Frp ut offentlig og sa de kom til å stemme for en utvidelse av selvbestemmelsesretten til uke 18. Det holder det, til et knapt flertall.