Studenter møter stengte dører: – Det ligner litt amerikanske tilstander

4 hours ago 1



I alle år har studenter kunne banke på kontordørene til foreleserne for en prat og veiledning, og åpenhetskulturen har stått sterkt.

Men nå er det altså stopp hos Nord universitet.

– Vi blir jo enda mer skilt enn det vi allerede er, og forskjellene mellom oss blir større.

Det sier Alexander Johan Drage. Han studerer ved Nord Universitet i Bodø, og mener at avgjørelsen om å låse korridorer kan skape frykt.

– Det ligner litt amerikanske tilstander. Man begynner å tenke på hva som kan faktisk skje, sier han og legg til:

– Jeg tror det lett kan skape litt frykt for studentene.

Det er ikke bare studentene som reagerer.

Autoritært

– Jeg er litt sjokkert. Jeg syns det ligger en autoritær dreining i dette.

Det sier førsteamanuensis ved Nord Universitet, Marianne B. Brodersen til NRK.

Fra 6. oktober måtte ansatte bruke adgangskort for å komme inn i ganger hvor det i utgangspunktet kun er ansatte som oppholder seg. Typisk i tilknytning til kontorer.

Universitetet peker på sikkerheten for de ansatte.

Førsteamanuensis Marianne B. Brodersen ved Nord universitet

Førsteamanuensis Marianne B. Brodersen mener stengte dører og soner strider mot grunntanken ved hva et universitet skal være.

Foto: privat

Brodersen sier at det er mange ansatte som mener at de ikke skaper et bedre samfunn med stengte dører eller grenser, men tvert imot skaper fryktkultur og risikokultur.

– Låste dører gir et signal om at vi bør være redde. Og hvem bør vi være redde for? Ja, det er studentene. For det er de vi skal låse ute, og det er skikkelig ugunstig.

Brodersen står nå bak et opprop mot avgjørelsen, som over 200 har skrevet under på.

– Vi protesterer mot både den høyst udemokratiske prosessen det har vært, og at det med stengte dører og soner strider mot hele grunntanken ved hva et universitet skal være.

Khrono skrev om saken først.

I klart mindretall

NRK har vært i kontakt med samtlige universiteter og høyskoler i landet. 12 av dem har svart på vår henvendelse, og svarene viser at Nord universitet er i et klart mindretall.

Kun Norges idrettshøgskole har begrenset tilgangen til områder hvor vitenskapelige ansatte sitter. En løsning de har hatt i 15 år.

Dette kommer etter ønsker fra instituttene. De vitenskapelige ansatte ønsket ikke studenter som gikk fritt i gangene, og i perioder ble det stor trafikk av studenter gjennom lokalene. Beslutningen er også er knyttet opp mot en sikkerhetsvurdering, opplyser kommunikasjonsdirektør Karen Christensen.

Universitetet i Bergen er ett av universitetene som har en annen tilnærming, ifølge eiendomsdirektør Kjartan Nesset. Der er det meste åpent på dagtid.

– Utgangspunktet er at UiB er et universitet med så åpne lokaler for studenter og ansatte i arbeidstiden som mulig.

Også i Volda er dørene åpne.

Studentene kan lett banke på kontordørene til våre ansatte, også på min dør som rektor, sier rektor Odd Helge Mjellem Tonheim.

Her kan du se hva de andre universitetene og høyskolene svarer:

  • en stor bygning med mange trær rundt

    Tor Erik Schrøder / NTB

    Universitetet i Oslo

    Studenter og ansatte har normalt tilgang til universitetets arealer på dagtid. Utenfor normal åpningstid må man bruke adgangskort. I enkelte situasjoner har det vært midlertidig adgangskontroll også på dagtid.

  • en stor hvit bygning med en fontene foran

    Marit Hommedal / NTB

    Universitetet i Bergen

    Universitetet i Bergen skal ha så åpne lokaler som mulig for studenter og ansatte i arbeidstiden, opplyser eiendomsdirektør Kjartan Nesset.

    Men UiB er en kompleks virksomhet og har rundt 100 bygg spredt over hele Bergen. Derfor er det i noen av disse byggene områder der studenter og ansatte må bruke adgangskort. Det gjelder laboratorium, spesialareal og kontor med behov for sikring.

  • UiT Norges arktiske universitet

    Torkil Stoltz / NRK

    Universitetet i Tromsø

    For vanlige kontorområder for ansatte er det vanligvis fri adgang for studenter i arbeidstiden. Ved særskilte situasjoner kan ansattes områder låses av, gjerne for avgrensede tidsrom. I slike tilfeller kan studenter gis kortadgang etter behov, på lik linje med ansatte. Dette vurderes av den enkelte enhet.

  • Bilde av Universitetet i Agders logo.

    Universitetet i Agder

    UiA skal være studentenes universitet, og som hovedregel er lokalene åpne når vi kan, og avgrenset når vi må. I den normale åpningstiden er som hovedregler alle administrasjonsbygg og fakultetsbygg åpne. Det kan forekomme at det stenges av sikkerhetsmessige årsaker, for eksempel om det er dager med få tilstede på kontorene.

  • Svart skilt med hvite bokstaver hvor det står "USN, Universitetet i Sørøst-Norge" som henger i taket på siden av et bygg. I bakgrunnen ser man litt fjell.

    Lykke Frida Synnøve Høyås

    Universitetet i Sørøst-Norge

    Studenter har tilgang til områder uten låste dører de fleste steder, men det kan avhenge noe fra campus til campus blant annet fordi enkelte av våre campuser er flerbruksbygg.

  • Annette Alstadsæter forsker ved NMBU i Ås

    Jorunn Hatling

    Norges miljø- og biovitenskaplige universitet

    Her har studenter og ansatte tilgang til de fleste av lokalene på dagtid. Etter klokka 16.00 er det begrensninger for studenter i enkelte områder. Årsaken er at administrative lokaler som oftest står tomme etter arbeidstid. Noen få administrative enheter er avlåst for studenter.

  • En bygning med skilt på forsiden

    Line Marie Fosser Vogt / NRK

    Universitetet i Innlandet

    Universitet i Innlandet ønsker å ha åpne og inviterende studiesteder, og at våre studenter opplever våre ansatte som tilgjengelige. Den generelle praksisen er at i vanlig arbeidstid kan studenter banke på de ansattes kontordør. Ved enkelte deler av universitetet er det strengere praksis. Vi benytter oss av adgangssystem som kan justeres basert på behov og kontinuerlige sikkerhetsvurderinger.

  • Universitetet i Stavanger

    Universitetet i Stavanger

    Universitetet i Stavanger er et åpent universitet, og studenter har i utgangspunktet adgang til byggene under normal kontortid. Det finnes unntak, som for eksempel åpne kontorlandskap. De krever tilgang, med vurderingen at det vil forstyrre mange ansatte, hvis alle kan komme og gå fritt.

  • //potion.felles.ds.nrk.no/program/55812f81-8883-409a-812f-818883709a1a/pub/55812f81-8883-409a-812f-818883709a1a

    Høgskulen i Volda

    I hovedsak er det åpne dører, og studentene kan lett banke på dørene til de ansatte - også rektor. Et par åpne kontorlandskap er låst.

  • //potion.felles.ds.nrk.no/program/686decdf-c9cb-4d7c-adec-dfc9cb8d7ca9/pub/686decdf-c9cb-4d7c-adec-dfc9cb8d7ca9

    Høgskolen i Molde

    Ved Høgskolen i Molde er dørene inn til kontorsonene åpne fra ansatte kommer om morgenen (den første som kommer må bruke kort). Dørene er deretter åpne til arbeidstida slutt kl 1545.

  • Høgskolen i Østfold i Fredrikstad

    Sara Vilde Solås / NRK

    Høgskolen i Østfold

    Hovedregelen er åpne dører i ordinære åpningstider, ellers brukes det adgangskontroll på noen avgrensede områder på dagtid og etter åpningstidene. Studentene beveger seg i hovedsakelig fritt der ansatte oppholder seg.

  • En bygning med biler parkert foran

    Fredrik Hagen / NTB

    Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

    Her er det låste dører flere steder på campus, hvor studenter må bruke adgangskort for å komme inn. I tillegg er det et eksternt lokale hvor deler av administrasjonen sitter hvor studentene ikke har tilgang med sitt adgangskort, men kan komme etter avtale. Studentene har imidlertid tilgang til hele campus.

  • Norges Idrettshøgskole ved Sognsvann på Kringsjå i Oslo.

    Terje Pedersen / NTB

    Norges Idrettshøgskole

    NIH er generelt en åpen institusjon med åpen tilgang til de aller fleste arealer. Det er adgangsstyring med kortløsning til kontorene til de vitenskaplige ansatte og laboratorier. Det har vært adgangskontroll i minst 15 år. Studenter som deltar i prosjekter blir gitt tilgang til aktuelle områder. Her ønsket ikke de vitenskaplige ansatte studenter som gikk fritt i gangene.

Knivepisode i september

Nord universitetet begrunner avgjørelsen om stengte dører med sikkerhet, men de vil ikke si noe om det var kniv-hendelsen i september som var utslagsgivende, ifølge Khrono.

Da varslet ansatte politiet om at en mann med kniv var observert på campus.

Flere patruljer med bevæpnet politi kom til universitetsområdet og søkte etter mannen uten å finne ham, skrev universitetet på hjemmesida.

Kortleser og stengte dører er det som møter studentene ved Nord universitet hvis de skal besøke foreleserne sine.

Foto: Per-Magne Steen

Men siden det bare er korridorene inn til de ansattes kontorer som blir låst, spør førsteamanuensis Brodersen seg om det bare er de ansatte som skal beskyttes.

Hva med alle andre som jobber på universitetet? Hva med dem som jobber i kantina, biblioteket og vaktmestere? Hva med studentene selv? Det er bare et tiltak som er oppkonstruert, og som sender signaler om at vi bør være redd for hverandre, sier hun.

– Tatt av øverste ledelse

Kommunikasjonssjef ved Nord Universitet, Nina Kjeøy sier til NRK at de har hatt tilfeller på flere av studiestedene hvor personer uten lovlig tilgang har vært på plasser de ikke skal være.

– Nord universitet ønsker å opptre med åpenhet både overfor studenter, ansatte og andre interessenter. Vi ønsker alle et trygt samfunn med mest mulig åpenhet. Disse forholdene må imidlertid balanseres opp mot behovet for sikkerhet og beskyttelse, sier hun.

Stengte dører ved Nord universitet i Bodø

I alle år har studenter kunnet banke på kontordøren til de ansatte på Universitetet. Nå er det stopp.

Foto: Per-Magne Steen / NRK

Videre legger hun til at de fortsatt er tilgjengelige for studentene og andre samarbeidspartnere.

– Forskjellen nå blir at den ansatte må slippe personen hen har en avtale med inn i gangen som har adgangskontroll.

Det at ansatte ikke er fornøyd med avgjørelsen er de også kjent med.

– Det stemmer at denne avgjørelsen er tatt av øverste ledelse. Ledelsen har tatt avgjørelsen på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er foretatt en avveining mellom ønsket om åpenhet og viktigheten av sikkerhet. Konklusjonen er at sikkerheten veier tyngst, sier hun og legger til:

– Så er vi sikker på at vi kommer til å finne gode tilpasninger og løsninger på dette underveis hvis det oppstår problem fremover.

Publisert 12.10.2025, kl. 10.11

Read Entire Article