Studenter skriver norsk romfartshistorie

4 days ago 1

Historisk rakettoppskyting:

BODØ (TV 2): Studenter ved Orbit NTNU har utviklet det som skal bli den første norske satellitten skutt opp i verdensrommet fra norsk jord.

STOLTE STUDENTER: Satellitten er bare 10 x 10 x 10 centimeter i størrelse, men den kan allikevel bli historisk. – Satellitten skal gjøre en konkret jobb, sier Herman Castberg, prosjektleder for FramSat-1. Foto: Magnus Kolstad

Publisert 16.01.2026 20:03

Saken oppsummert

Studenter fra NTNU forbereder oppskyting av Norges første satellitt fra norsk jord.
FramSat-1 skal samle inn målinger fra sensoren når den peker mot solen og sende data ned til bakken, slik at man kan analysere resultatene og se hvordan sensoren og systemene oppfører seg i rommiljøet over tid.
Prosjektet er støttet av Kongsberg Defence og Aerospace, og inkluderer en ny solsensor fra EIDEL.
Oppskytingen er planlagt til tirsdag i neste uke, med stor spenning og forventning blant studentene.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Norge er en langt større romnasjon enn de fleste tror, og det at vi får være med på å skrive norsk romfartshistorie er utrolig spesielt, ikke minst som studenter, sier Nora Ytterbø, leder for Orbit NTNU.

Allerede fra tirsdag i neste uke kan det skrives norsk og europeisk romfartshistorie på Andøya. Da har det tyske romfartsselskapet Isar Aeorospace fått tillatelse til å gjøre et nytt forsøk på å få skutt opp en rakett i verdensrommet.I lasten er det en satellitt som er bygget og utviklet av studenter fra NTNU. Nå forbereder de seg på å sende opp det som blir Norges første satellitt fra norsk jord.

FramSat-1 er en bitte liten CubeSat på bare 10x10x10 centimeter, men skal gjøre en viktig jobb.

Unik lærdom

– FramSat-1 skal først og fremst være en lærings- og testplattform. Når den er skutt opp, «våkner» den i rommet. Den folder ut antennene sine og begynner å sende livstegn ned til bakken. Deretter skal den bevise at satellittplattformen vi har bygget fungerer som den skal i verdensrommet.

– Dette gjelder alt fra strøm, datamaskinen om bord, radioen og drift, forklarer Herman Castberg, prosjektleder for FramSat-1.

Tungvektere som Kongsberg Defence og Aerospace har bidratt med faglig støtte og testing, mens Eidsvoll Electronics (EIDEL) leverer en splitter ny solsensor som nyttelast. Denne er utviklet sammen med Universitetet i Oslo (UiO).

Sensoren skal testes i rommiljø for aller første gang.

– Satellitten skal gjøre en konkret jobb. FramSat-1 skal samle inn målinger fra sensoren når den peker mot solen og sende data ned til bakken, slik at vi kan analysere resultatene og se hvordan sensoren og systemene oppfører seg i rommiljøet over tid, sier Castberg.

Nervepirrende debut

Det å bygge teknologi for rommet er ingen billig affære. Satellitten er finansiert av NTNU og Norsk romsenter, med betydelig egeninnsats fra Orbit NTNU.

For studentene blir det en nervepirrende debut.

– Dette prosjektet er mer enn bare en satellitt, det er en investering i Norges fremtid som romnasjon. Dette handler om å vise at norske studentmiljøer i samspill med industri kan få frem systemer og nyttelaster som faktisk testes i bane, sier Ytterbø.

Prosjektet viser at norske studentmiljøer, i samarbeid med industrien, kan utvikle systemer og nyttelaster som testes i bane.

– Dette er en avgjørende erfaring for kompetansebygging i norsk romsektor og for å skape fremtidens romtalenter, sier Castberg.

Mars i fjor var mange øyne rettet mot Andøya da tyske Isar Aerospace gjorde første forsøk på å skyte opp bæreraketten «Spectrum».

Eksploderte i havet

Etter få sekunder i lufta, måtte oppskytingen avbrytes.

Den rundt 30 meter høye og 50 tonn tunge raketten fikk plutselig slagside, og stupte rett i havet. Der eksploderte den med et brak.

Etter det TV 2 erfarer gjør man et nytt forsøk i neste uke.

– Hva tenker du dersom også denne oppskytningen skulle gå galt?

– Vi har stor tillit til Isar Aeorospace, og ønsker selvfølgelig at alt skal gå bra, men FramSat-1 er først og fremst en «læringssatellitt».

– Vi har allerede oppfylt mye av det vi ønsker, nettopp det å lære. Dette gjør at vi eventuelt kan ta høyere risiko når vi velger prosjektene våres. Vi har også planlagt en identisk satellitt FramSat-1.5 på neste oppskytning, sier Castberg.

Read Entire Article