Styrer ikke unna en eneste rusklisjé

Nikolaj Frobenius’ roman er en middelmådig avhengighetsfortelling, men evner på sitt beste å vise verdien av å tenke nytt.

Nikolaj Frobenius skriver om en navnløs alkoholisert forfatter i 50-årene som reiser til Peru for å prøve ayahuasca. Foto: Dag Knudsen/Gyldendal

I Nikolaj Frobenius’ nye roman møter vi en hvit, middelaldrende, alkoholisert forfatter som står på stedet hvil, og lengter etter et brudd i livet.

Han har skrevet politisk engasjerte romaner om klimasaken og sosial rettferdighet. Men for en stund tilbake mistet han troen på engasjement og språkets kraft. Livet består av å oversette andres bøker, i det minste når han ikke mister alle hemninger i overskridende rus – særlig kokain og alkohol. Jeg-fortelleren er for ordens skyld ikke Frobenius, hverken i navn, alder eller livshistorie. Den navnløse fortelleren beskriver sitt forfatterskap slik: