Når ble det «skamløs politisk aktivisme» å be om god, kritisk journalistikk som skiller mellom fordommer mot minoriteter og etablert vitenskap?
Publisert: 29.07.2025 18:56
Medieviter Alex Iversen kommer med en rekke påstander i sin kronikk hvor han svarer på debattinnlegget om antikjønn-bevegelsen som vi skrev sammen med flere kjønnsforskere. Vi vil besvare det som handler om medisinske og juridiske perspektiver.
Kjønn er mye mer enn kropp
Ideen om to rene kjønnskategorier har aldri dekket virkeligheten. Professor i biologi Joel C. Glover har tidligere forklart dette godt i Aftenposten. Reproduksjon er én ting, men kroppslig kjønn er veldig mye mer.
Ketil Slagstad, lege og forsker i medisinsk historie, har vist hvor umulig det var å gjennomføre president Donald Trumps definisjon av kjønn i hans forrige presidentperiode. Den stemte rett og slett ikke med biologiske og medisinske realiteter.
Kjønn er dessuten mye mer enn kropp, noe også medisinske fagmiljøer for lengst har innsett.
Storbritannia viser hvor galt det kan gå
Cass-rapporten Iversen viser til, er sterkt kritisert av blant andre den britiske legeforeningen. Den mener rapporten gir uriktige opplysninger om kunnskapsgrunnlaget for behandling, og at den opererer med «doble standarder» når det gjelder evidensgrunnlag for konklusjonene den trekker.
Rapporten legger for eksempel avgjørende vekt på ideen om såkalt «sosial smitte», som det ifølge Slagstad ikke finnes vitenskapelig grunnlag for. Tvert imot er det en fortelling som har røtter tilbake til nazistenes angrep på skeive.
Sterke krefter har altså nøret opp under fordomsbasert frykt overfor transpersoner, fremfor å bygge på vitenskapelige grunnprinsipper. Det er neppe et eksempel til etterfølgelse.
Vær varsom-plakaten må følges
Alt må kunne diskuteres. Men vi får ingen god, offentlig debatt dersom mediene ukritisk sprer pseudovitenskapelige, fordomsbaserte fortellinger som handler mer om å kontrollere dem som bryter med vante kjønnskategorier, enn å gi god helsehjelp.
Uten ytringsansvar, vitenskap og bevissthet om maktulikhet får fordommer fritt spillerom. Det handler om å ivareta pressens samfunnsoppdrag, og beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep, slik Vær varsom-plakaten krever.