I 2022 pakket IT-investor Rune Syvertsen sammen og flyttet til Sveits. Vi møter ham på kontoret i Luzern.
– Det var formuesskatten som var den utslagsgivende faktoren til at jeg flyttet, forteller investoren.
IT-investor Rune Syvertsen har flyttet til Luzern i Sveits for å slippe den norske formuesskatten.
Foto: Christian Breidlid / NRKSyvertsen er en av 163 norske bedriftseiere som har flyttet til Sveits etter 2020.
Det viser NRKs ferske kartlegging av Sveits-utflytterne.
Utflytterne betalte til sammen 2 prosent av norsk formuesskatt i 2019 – altså før de flyttet:
Av formuesskatten som Sveits-utflytterne betalte i 2019, stod Kjell Inge Røkke alene for nesten halvparten.
– Lavt antall
– I Norge er det 19.000 personer som har mer enn 25 millioner skattbar formue. Da er 163 et relativt lavt antall, sier Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge.
Tax Justice Norge er en interesseorganisasjon som jobber for å stoppe skatteflukt. De jobber mot skatteparadis og for finansiell åpenhet.
– Det er påfallende hvor mye oppmerksomhet Sveits-utflytterne har fått, mener Fjeldskår.
Daglig leder i Tax Justice Norge mener tallene i NRKs kartlegging avkrefter en del av mytene i debatten om formuesskatt.
Foto: Ragnhild Vartdal / NRKOm skattebidraget til utflytterne på 340 millioner til statskassa før de flyttet ut, sier han.
– Utflytternes skattebetalinger er veldig begrenset. Men på den andre siden blir det mer å betale på de som fortsatt bor her.
Fjeldskår sitter i referansegruppen til skattekommisjonen, som i juli skal komme med anbefalinger til Stortinget om endringer i skattesystemet.
– Dramatisk høyt
Om 163 utflyttere er et høyt eller lavt antall, kommer an på hvem du spør.
– Tallet er egentlig dramatisk høyt, vil jeg si, sier skatteadvokat i Selmer, Sverre Hveding.
Hveding har jobbet som advokat for flere av bedriftseierne som har flyttet til Sveits.
– En av hovedårsakene er utvilsomt den store økningen i formuesskatt og utbytteskatt som skjedde med Støre-regjeringen.
Kraftig brems
Flyttebølgen til Sveits startet for alvor i 2022, viser NRKs kartlegging. Det året flyttet 56 norske bedriftseiere til Sveits.
– Da hadde jo Norge et enormt skattehull, sier Fjeldskår.
Dette ble toppåret. Snart begynte flyttetallene å dale:
Oppbremsingen kom etter at regjeringen endret den såkalte exit-skatten mot slutten av 2022. Før dette kunne bedriftseiere få slettet store skattekrav til Norge, så lenge de bodde fem år utenfor landet.
Først fjernet regjeringen femårsregelen, slik at skattekravet ble gjort evigvarende. Likevel fortsatte flyttebølgen.
I 2024 strammet regjeringen inn på nytt. Nå måtte bedriftseiere betale skatt på ubeskattede gevinster innen tolv år.
– Man har prøvd å stenge døren i Norge og stenge folk inne i riket. Det kan hende at det har fungert, sier advokat Hveding.
Økte verdier etter utflytting
En frykt er at norske bedriftseiere som flytter til Sveits, ikke ville satse på sine norske bedrifter.
Men tallene viser:
- Verdien av Sveits-utflytternes norske selskaper ble doblet fra 2019 til 2024.
- NRK har funnet seks personer har solgt seg helt ut av norske bedrifter.
Fjeldskår sier at globalt ser man det samme som i Norge.
– Investorer som flytter ut, vil fortsatt investere og jobbe med de markedene de er kjent med, sier Fjeldskår i Tax Justice Norge.
Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norge mener tallene viser at debatten om formuesskatt er mer nyansert.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRKAdvokat Hveding mener at konsekvensene kommer.
– Det som skjer ved en utflytting, er at eierne fort også blir interessert i å investere i utlandet. Så en del av deres framtidige investeringer vil komme i utlandet, ikke i Norge, hevder han.
– Debatten har blitt polarisert
Regnskapene til Sveits-utflytterne viser at utbyttene i 2024 var tre ganger høyere enn i 2019, altså før utflyttingen.
For IT-investor Rune Syvertsen var det motsatt. Han sier at formuesskatten i Norge presset ham til å ta utbytter, noe som bremset veksten i bedriftene hans.
– Man har ikke pengene liggende i madrassen for å betale.
Debatten om formuesskatt og Sveits-utflytterne har vært massiv, med over 3000 oppslag de siste årene.
Utklipp frå Brev til aksjonærer 12.09.2022

«Jeg har valgt Lugano som mitt nye bosted – det er verken billigst eller har de laveste skattene, men det er til gjengjeld et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa.»
Industrieigar og investor
Formuesskatt i 2019: 165 millionar kroner
Utklipp frå TV 2 14.09.2022

«Min datter skulle studere der og lurte på om jeg også ville bli med.»
Eigedomsutviklar Axer eiendom
Formuesskatt i 2019: 1,7 millionar kroner
Utklipp frå Utdanningsnytt 01.11.2022

«Vi driver barnehager i ti land på tre kontinenter, så for oss er det naturlig å følge med den utenlandsveksten, og vi kommer til å bo i ulike land i forbindelse med det.»
Eigarar av barnehagekjeda Læringsverkstedet
Formuesskatt i 2019: 0,4 millionar kroner
Syvertsen sier at han fikk flere reaksjoner fra Norge da han flytta.
– Det er jo hele spekteret på skalaen. Debatten er blitt ganske polarisert. Jeg tror de fleste som har jobba tett med oss, forstår hvorfor vi flytta.
Han har ingen umiddelbare planer om å flytte tilbake til Norge.
– Når du flytter, er det jo sånn at over tid etablerer du seg der du bor. Man får nye venner. Det er kanskje den største berikelsen for oss middelaldrende.
Nysgjerrig på hvordan formuesskatten beregnes? Prøv NRKs skattekalkulator:
Pengar på bankkonto
5 000 000 kr
Skattemessig verdi
5 000 000 kr
Bustad
10 000 000 kr
Skattemessig verdi
2 500 000 kr
Aksjar
10 000 000 kr
Skattemessig verdi
8 000 000 kr
Gjeld
3 000 000 kr
Skattemessig verdi
- 2 760 000 kr
Bunnfrådrag
- 1 900 000 kr
Formuesskatt per år
108 400 kr
Slik reknar ein ut formuesskatten
- 1. Finn ut kva det du eig er verdt
Først må du finna ut kva som er den skattemessige verdien av alt du eig.
Du får nemleg rabattar for nokon av eigedelane dine.
For bustad er hovudregelen 75 prosent rabatt. Om huset ditt er verdt 1 million kroner, får du 750.000 kroner i rabatt slik at skattemessig verdi blir 250.000 kroner.
På aksjar er rabatten på 20 prosent.
- 2. Trekk frå gjelda
Samla gjeld skal trekkjast frå. Dette inkluderer bustadgjeld, studiegjeld, kredittkortgjeld osv. Om du har aksjar blir ikkje heile gjeldssummen trekt frå.
- 3. Trekk frå botnfrådrag
Botnfrådrag for formuesskatt er 1,9 millionar kroner per person, og 3,8 millionar kroner for ektepar. Det betyr at du berre betaler formueskatt av formuen som overstig dette beløpet. Botnfrådraget blir trekt frå etter at rabattane og gjelda er trekt frå.
- 4. Rekn ut sjølve skatten
Om du sit att med eit plussbeløp etter at rabattane, gjelda og botnfrådraget er trekt frå, er det dette beløpet du skal betala skatt av. Du reknar ut 1 prosent skatt av den skattepliktige formuen opp til 21,5 millionar kroner. Om den skattepliktige formuen oversitg 21,5 millionar kroner, må du betala 1,1 prosent av dei millionane som kjem over denne grensa.
Publisert 18.05.2026, kl. 09.40
















English (US)