Svenneby: – Vil bli nestleder

3 hours ago 1

Ola Svenneby vil bli nestleder i Høyre etter å ha trukket seg som Unge Høyre-leder.
Han mener Høyre trenger fornyelse for å tiltrekke unge velgere.
Svenneby advarer mot å bli museumsvoktere som forsvarer et utdatert system.
Han sier partiet må vinne tilbake eierskap til saker som skole, helse og skatt.

– Det skjer noe i norsk politikk i disse dager, som jeg tror Høyre kan komme godt ut av. Det er en bevegelse av velgere – et generasjonsopprør om du vil, som den forrige generasjonen politikere ikke klarer å se og fange opp, sier Høyres wonderboy, Ola Svenneby.

Hans karriere kan bli satt på vent, hvis han ikke velges inn i Høyre-ledelsen på landsmøtet 13–15 februar.

Mandag skal han møte valgkomiteen i Høyre.

– Hva er ditt budskap til komiteen?

– Jeg vil si til valgkomiteen at jeg vil bli vurdert som nestleder.

– Du vil bli nestleder?

– Ja.

Vi sitter på en restaurant. Cæsarsalat og kaffe.

Og vi må begynne med de store linjene han trekker opp. Det går kraftig utover oss – litt opp i årene. Kraftig:

– Min generasjonen har vokst opp med et gitt verdisett som det ikke har blitt satt spørsmålstegn ved, laget av den forrige generasjonen, 1989-generasjonen, som kom etter at Berlinmuren falt, 40–50-åringene i dag, sier han:

– Vi har blitt fortalt hvordan samfunnet skal se ut og at vi skal være fornøyd med at vi lever i verdens beste samfunn, likestilt, hvor det meste er på stell.

– Den generasjonen var/er liberale og progressive, men i dag sliter de med å se at det har kommet en ny generasjon, som vil bli hørt. Og så funker det ikke helt at de vil være på lag med dagens ungdom:

– Når du ser at ungdommen vil noe annet, så skjønner de ikke at de er i ferd med å bli gubben i rommet. De som holder fast ved et utdatert politisk system. De blir museumsvoktere som forsvarer et system som er i ferd med å forandre seg.

– Er det flere av dem i Høyre enn i andre partier?

– Ja. Jeg har ett inntrykk av at 89-generasjonen, som har sin politiske oppvåkning fra Berlinmurens fall utover på 90-tallet, har stått sterkt i Høyre og på høyresiden. Det er en grunn til at høyrepartier i Europa faller veldig. Det er vår side som vant og som det nå blir satt spørsmålstegn ved om kan klare å fornye seg.

– Da løper verden fra oss

Han fortsetter. Og fortsetter.

– Høyre kan gå i en fallgruve og bli Frp-light eller Ap-light eller bli et konservativt mørkemannsparti ingen kjenner seg igjen i. Det er også en fallgruve at vi blir den siste forsvarer av en tidsånd fra frihetstiden på 90-tallet. Da løper verden fra oss.

Han bruker et bilde til:

– De Arbeiderpartiene som ikke aksepterte New Labour-bølgen, de klarte ikke å oppdatere seg og døde. Vi skal skape høyresidens New Labour.

Før han forteller om hva han mener bør være den nye Høyres vei, går vi litt tilbake til valgene av ny ledelse i Høyre.

Svenneby sier det ikke er aktuelt å bli vurdert som leder og at han står midt oppi en gordisk knute.

– Hvis jeg ikke blir nestleder, så er å finne seg en sivil jobb eneste alternativ, fordi jeg må ha inntekter. Vi har et huslån å betjene. Problemet er at jeg i realiteten er utelukket fra å få en vanlig jobb, sier han:

– Jeg klager ikke, men jeg er 1.-vara på Stortinget for fire representanter, så jeg risikerer å måtte møte ganske ofte på Stortinget. Det er nok ingen arbeidsgiver som vil ha en medarbeider som ofte ikke kan jobbe, fordi han må stikke på Stortinget i et par måneder i ny og ne.

– Er å fortsette studiene et alternativ?

– Det er ikke så lett når man skal betjene et boliglån.

Vi går tilbake igjen til veien videre.

– Det høres veldig klisjéaktig ut, men vi må starte i det små og finne løsninger for folk i deres hverdag.

– Vi har ikke noe

Han viser til en undersøkelse i Aftenposten hvor Høyre ikke har eierskap til noen saker:

Eierskap betyr at velgerne mener at partiet er best på det eller det saksfeltet.

– Frp vil alltid ha eierskap i innvandringspolitikken. MDG vil ha det innenfor miljø og flere partier på venstresiden har det når det gjelder sosial utjevning. Men vi har altså ikke noe, ifølge velgerne.

Han sier at Høyre er nødt til å kjempe for å ta eierskap og trekker frem disse:

– Høyre må ha en diskusjon om hvilke saker vi må ha eierskap til. Skole, helse og skatt er tre slike felt som jeg mener vi skal vinne tilbake eierskapet til. Hvor velgerne igjen skal mene at vi er det beste partiet.

Han viser til at Frp-leder Sylvi Listhaug har lykkes der Høyre har mislykkes.

– Det er ingen tvil om hvordan hun ser på verden, uansett hvilket område som diskuteres. I Høyre har skolepolitikerne, arbeidslivspolitikerne og helsepolitikerne i for liten grad klart å beskrive den samme verdenen. Man har blitt oppfattet som veldig blasse, mens Listhaug har vært klar i sin tale om det meste.

– Og så er det nok slik at vi har blitt for systemtro, fortsetter han:

– Vi har ikke klart å tenke nytt om eksempelvis asylretten eller EØS-avtalen. Vi har innsnevret handlingsrommet. Vi har ikke tenkt nytt i boligpolitikk fordi det skal markedet ta seg av. Ikke vært først til å være nytenkende innen strømpolitikk fordi strømsystemet har tjent oss godt.

Han sier at Høyre heller ikke har greid å fange opp og være ledende for å vise vei i en tid preget av uro.

– Det er en uro som går på det økonomiske, økte priser og rente. Det burde vært et bra utgangspunkt for Høyre.

– Og i sløseridebatten, i byutviklingsdebatten, og for så vidt i innvandringsdebatten, har vi vært helt fraværende. Vi behøver ikke være enige med Frp, men vi må delta.

Han gir seg ikke og sier at de har sviktet på et viktig område til.

– Opinionsdannelsen har flyttet seg litt, til podkaster, Instagram, TikTok og andre sosiale medier. Det er påfallende å se på gjestelisten til Wolfgang Wees podkast. Der var det ikke mange fra Høyre i valgkampen:

– Det har vært manglende interesse for å delta på de nye plattformene. Du trenger ikke like Wee, Erlend Mørk eller Ole Asbjørn Ness. Men du må erkjenne at de er der.

Han er ærlig:

– Statsministerstriden med Listhaug i innspurten av valgkampen var også ødeleggende. Høyres velgere likte ikke borgerlig strid.

– Stod Erna Solberg i veien for partiet sitt i deler av valgkampen?

– Jeg tror ikke det, men det er opplagt at hennes svekkede popularitet også påvirket partiet. Høyre planla for en valgkamp med en status som hun ikke hadde. Aksjesaken bidro til at hennes opphøyethet forsvant litt.

Han legger til at hun har gjort en fantastisk jobb for partiet og at hun var populær blant store grupper.

– Selv med de dårligste målingene for Høyre, ned mot 14 prosent, så var det 38 prosent av velgerne som ville ha henne som statsminister.

Svenneby trekker også frem den internasjonale politiske dreiningen som også har truffet Norge, at unge velgere forlater etablerte styringsparti til fordel for mer radikale partier, hvor det i Norge er Frp som har truffet den trenden best.

– Ja, Frp vant mange unge velgere, men det gjorde også vi, eller mer presist; det gjorde Unge Høyre, men det traff ikke Høyre, sier han:

Unge Høyre fikk 19,7 prosent oppslutning ved skolevalget, opp 6,1 prosentpoeng, mens Høyre fikk 14,6, ned 5,7 prosentpoeng siden 2021.

– Det er altså en etterspørsel etter Høyre-politikk, også blant de unge, konkluderer han.

– Lyst

– Har du pratet med Ine Eriksen Søreide om å stille som nestleder?

– Nei.

– Hvis du blir nestleder, hvem mener du vil være best å ha som leder?

– Den som har lyst. Og den som klarer å definere et godt politisk prosjekt.

– Det betyr at du gir Astrup støtte som leder fordi han har sagt at han virkelig har lyst, mens Søreide ennå ikke har bestemt om hun har lyst?

– Det er ikke diskvalifiserende å bruke tid på å finne ut om man har lyst. Den lysten må skinne gjennom, som det har gjort for Kåre Willoch, Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

– Ine Eriksen Søreide har vært stor favoritt på meningsmålingene, når folk spørres. Hva tror du er årsaken?

– Ine er politikeren som motbeviser jernlovene i politikken. I den moderne tiden må du dele åpent om livet ditt, du må stille i reality og være i alle kanaler. Hun er ikke der, ler han:

– Ingen betviler at hun er kompetent og beviser at hardt arbeid lønner seg. Det har hun vist. Man ser at det er ekte.

Han legger til:

– Men hun er kul og morsom og har sider ved seg som jeg håper offentligheten får bli bedre kjent med.

– Men hun blir ikke å se i «Skal vi danse»?

– Nei, og det blir ikke meg heller. Jeg kan ikke danse og har ingen planer om å blottlegge det.

– Hvis hun ikke stiller, hvem mener du vil være den beste lederen: Asheim, Astrup, Frølich?

– Da blir svaret igjen; den som har mest lyst og som vil vise vei. I sum skal toppledelsen appellere til hele delen av høyresiden og det brede lag av folket.

Alle de tre som har meldt seg på i lederkampen, Asheim, Frølich og Astrup, har pekt på at partiet må prioritere å løfte dem som trenger det mest, altså at en liberal retning er viktig for å gjenreise Høyre som et stort parti.

Det vil kunne gjøre at Høyre kan hente velgere fra Ap.

– Er det du som skal ta ansvaret for å hente velgere fra Frp med en ikke fullt så liberal linje?

– Jeg skal hente velgere, men de tar feil de som tror at jeg i hovedsak er opptatt av dem som bryr seg om innvandring. Jeg skal vise at jeg har en bredde som treffer brede lag av folket, sier han og viser til at han tror folk har sett det:

– Klassekampen hadde en måling hvor jeg er den nest mest populære politikeren i Høyre, og tredje mest populær i Altingets måling. Jeg tror det blant annet skyldes at jeg har tatt i bruk de nye mediene.

Han som sitter og koser seg med en salat har sagt at det er så mange dyktige foran han i køen, som Frølich og Asheim, mens Asheim har sagt at han ikke vil stå i veien for talenter unnafra, hvor Svenneby kanskje er det fremste talentet.

– Hvis det står mellom deg og Asheim å bli nestleder, vil du tre til side og tenke at din tur kommer?

– Jeg er i den heldige situasjonen at jeg slipper å velge. Det er det valgkomiteen og landsmøtet som skal ta stilling til. Partiet skal vokte seg veldig for å ha en holdning om at det blir din tur neste gang og at man skal sette livet sitt på vent;

– Vi har valg vi må ta. Jeg har som sagt et boliglån og må ta mine hensyn.

Vi kommer til et litt vanskelig spørsmål knyttet til at to av de aktuelle nestlederne, Henrik Asheim og Ola, som sitter med kaffekoppen på andre siden av bordet, er homofile.

– Er det en problemstilling for partiet om det blir to homofile menn i topptrioen i Høyres ledelse?

– Godt spørsmål. Det er et problem for meg at det ikke lenger er et godt kort, sier han og ler.

– Jeg tror ikke det er et problem at det blir to homofile menn i ledelsen. Men det kan være et problem hvis det er for mange som har den samme livserfaringen.

– Du har en genuin tro på at dere kan komme ut av skyggen til Frp og Høyre, hvor Frp er mye større enn dere – og overbyr dere – og Ap på den andre siden stort sett bare vil stride med det største partiet på borgerlig side, Frp, for å sette dere i skyggen?

– Ja, jeg har det. Det blir ikke lett, men vi skal klare det.

– Hvordan?

– Ved handling. Det er eksempelvis en utålmodighet når det gjelder ungdomskriminalitet. Da sier jeg; bare fucking fiks det. Vis vei.

– Er det mulig å være milliardær fra Bygdøy og Høyre-leder – og bygge et stort Høyre igjen, hvor man er avhengig av å hente mange velgere fra Ap?

– Ja, men ikke alene. Vi må ha en ledelse som sammen favner bredt. Jeg synes det er bra at folk som er bemidlede og privilegerte velger å bruke livet sitt på politikk. Flere burde gjøre det.

Read Entire Article