Sverige var først i verden. Men nå skaper ny kjønnslov bråk.

Sverige skulle nærme seg sine nordiske naboer. Nå har ny lov om kjønnstilhørighet skapt splittelse og uvanlige allianser.

Ulf Kristersson har vært opptatt av å bedre livsvilkårene for transpersoner. En ny kjønnslov skaper splittelse. Foto: Magnus Lejhall, TT/Reuters/NTB

Sverige var først i verden med å lovfeste at transpersoner kunne skifte juridisk kjønn. Det skjedde i 1972. Mer enn 50 år senere skal de nå gjøre prosessen enklere.

Men selv om alt tyder på at et klart flertall vil vedta loven 17. april, er debatten blitt uvanlig betent.

Vil gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn

Statsviter Patrick Öhberg ved Göteborgs universitet sier det er uvanlig at statsminister Ulf Kristersson fremmer en sak som splitter både regjeringen og hans eget parti.

Ulf Kristersson har pekt på at Sverige nå har strengere regler enn resten av Norden. Lovendringen blir sett på som en viktig reform for å forbedre livsvilkårene for transpersoner. Dette har Kristersson vært opptatt av.

I Sverige må man fortsatt få fastsatt en diagnose og være 18 år for å få skifte kjønn i folkeregisteret. I nabolandene holder det at man selv identifiserer seg som et annet kjønn enn det som ble fastsatt ved fødselen.

• Å få nytt personnummer og kjønn i folkeregisteret skal nå kunne gjøres uten at man har fått diagnosen kjønnsdysfori.
• I tillegg vil Sverige senke aldersgrensen for å skifte juridisk kjønn til 16 år, om foreldrene sier ja.

På tvers av gamle skillelinjer

Men hverken regjeringspartner Kristdemokraterna eller støttepartiet Sverigedemokraterna vil være med på lovforslaget. Og selv innad i Moderaterna og Socialdemokraterna er det ulike stemmer. Lovforslaget møter mye motstand og har skapt uvanlige konstellasjoner. For eksempel er kvinneorganisasjoner, også lederen for Socialdemokraternas egen, imot forslaget. Det samme er Sverigedemokraterna på ytre høyre fløy.

Statsviter Petter Öhberg sier at dette temaet er komplekst. Det går ikke langs den vanlige høyre-venstre-aksen i svensk politikk.

– Dette spørsmålet har en annen dynamikk.

I tillegg sier han at det splitter Moderaterna, mellom de liberale og konservative. Öhberg sier at saken er kinkig for Ulf Kristersson fordi det kan bli et spørsmål hans autoritet i partiet. Han kompliserte det hele ved å si at han selv helst ville beholdt 18-års aldersgrense.

Gjorde helomvending

Kritikerne frykter at det å skifte juridisk kjønn også vil senke terskelen for å gjøre medisinske inngrep. Tilhengerne av loven advarer mot å tegne opp skrekkscenarioer og peker på utviklingen i de andre nordiske landene. De mener at de har ventet lenge nok på endringene og at Sverige henger etter. Lovendringene har ikke ført til «kjønnskaos» i statistikken eller overgrep i omkledningsrom i nabolandene, skriver en rekke skribenter i et debattinnlegg i Expressen.

Det kommer som svar på andre leserinnlegg fra tungvektere både innen politikk og medisin, som advarer mot lovforslaget. Selv det kriminalforebyggende rådet er skeptisk og frykter at kriminelle skal utnytte at det blir lettere å bytte identitet.

Et viktig bakteppe for stemningsskiftet er blant annet flere granskende reportasjer og bøker om kjønnsskifte blant ungdommer. I 2022 førte det til at det svenske helsedirektoratet gjorde helomvending. De kom med en kraftig innskjerping i bruk av hormonbehandling av barn. Årsaken er at usikkerhet om nytten og mulige negative bivirkninger.

Skiftet mening

Det nye lovforslaget skiller mellom medisinsk og juridisk kjønnsskifte.

Socialdemokraterna har lenge ivret for endringen og ville egentlig ha lavere aldersgrense enn 16 år for å skifte kjønn juridisk.

Men lederen for sosialdemokratenes kvinneorganisasjon sier nå nei. Annika Strandhäll gikk selv inn for at det skulle bli enklere å bytte kjønn da hun var sosialminister i 2018.

Nå snur hun tvert om og vil sette alt på pause til man vet mer.

– Vi har hatt en økning av unge jenter med kjønnsdysfori på rundt 1500 prosent de siste ti årene. Det er også en tydelig samvariasjon med ulike typer psykiatriske tilstander eller diagnoser, som autisme, sier hun til Svenska Dagbladet.