Sykefraværet er komplekst og sammensatt

Det eneste som systematisk har påvirket sykefraværet i et historisk perspektiv, er arbeidsledighet, skriver Erik L. Werner. Foto: Frank May, NTB

Det finnes yrkesutøvere i alle fag som tar lettvint på sine oppgaver og er mer opptatt av inntjening enn god yrkesutøvelse. Det er knapt noen overraskelse at dette også gjelder leger.

I debatten om sykefraværet blir jeg av psykolog og forsker Arnstein Mykletun tillagt meninger jeg ikke har.

Jeg skal prøve å oppsummere:

• Sykefravær er det mest kompliserte velferdsgodet vi har, og årsakene er sammensatte og multifaktorielle.
• Internasjonal sammenligning av sykmelding er en vanskelig øvelse, ettersom to land ikke har like registreringer eller systemer og regler. Mantraet om at Norge har verdens høyeste sykefravær, er derfor usikkert.
• Egenskaper ved pasienten (arbeidstageren), legen (som sykmelder), arbeidsplassen og samfunnet (ved Nav) spiller omtrent like store roller for den enkelte sykmelding.
• Samtlige norske partier på Stortinget går inn for videreføring av dagens sykepengeordning, med unntak av Venstre, og viderefører en IA-avtale som etter 25 år ikke har vist resultater. Derfor mener jeg dette kan oppfattes som en stilltiende aksept av dagens nivå.
• Hvis det virkelig er viktig med færre på sykelønn, så er en reduksjon i denne sannsynligvis det mest effektive virkemiddelet. Men dette tiltaket vil for mange virke urettferdig.
• Det eneste som systematisk har påvirket sykefraværet i et historisk perspektiv, er arbeidsledighet. Det blir derfor litt patetisk når Nav-direktøren og arbeidsministeren peker på tiltakene som årsak til at vi nå ser en liten nedgang i sykefraværet. Dette er jo en forventet utvikling ettersom vi også ser en svak økning i arbeidsledigheten.
• Lav arbeidsledighet er også det som skiller Norge mest fra andre land.

Glemt et poeng?

Mykletun mener at legenes takstsystem påvirker legenes forskrivning av sykmeldinger. Han støtter seg til en forskningsrapport han og medarbeidere på Folkehelseinstituttet har utarbeidet.

I denne rapporten har forskerne sammenlignet praksisen til 130 fastlønnede fastleger med 2300 næringsdrivende fastleger. Forfatterne skriver selv i rapporten: «Det er relativt få fastlønnede i utvalget på grunn av kriteriet om spesialisering, og dette må tas hensyn til i tolkningen av resultatene.» Det ser ut til at Mykletun har glemt dette poenget i sine leserinnlegg.

Det virker imidlertid umiddelbart plausibelt at leger med høy inntjening og kjappere konsultasjoner også er raskere til å gi sykmelding, antibiotika og MR-undersøkelser. Jeg er usikker på om rapporten til Mykletun og medarbeidere faktisk viser dette så entydig. Rapporten viser sammenhenger, men ikke nødvendigvis kausale sammenhenger (årsaker).

Melder seg på kurs

Jeg opplever at norske fastleger generelt er både bevisst på og opptatt av sykefravær og egen sykmeldingsstatistikk. Forskning viser at legene utvikler egne strategier og er bevisst sine holdninger når de møter pasienters ønske om sykmelding.

Over en fjerdedel av alle fastleger har de siste par årene investert tid og penger i å lære seg et nytt kommunikasjonsverktøy. Det er nettopp for å stå bedre rustet i møte med pasienter med uspesifikke og sammensatte symptomer og plager – som jo er den største gruppen langtidssykmeldte. Jeg vet ikke om noe annet tema som i samme grad har fått norske fastleger til å melde seg på kurs.

Det finnes yrkesutøvere i alle fag som tar lettvint på sine oppgaver og er mer opptatt av inntjening enn god yrkesutøvelse. Det er knapt noen overraskelse at dette også gjelder leger. Hvis man virkelig ønsker å tydeliggjøre og styrke legens ansvar ved sykmeldinger, ville et enkelt tiltak være å kreve legens deltagelse i dialogmøte 1 fremfor å vente til dialogmøte 2.

I dialogmøter møter den sykmeldte, arbeidsgiver og Nav – og eventuelt sykmeldende lege. Dialogmøte 1 holdes etter sju ukers sykmelding, dialogmøte 2 etter 26 uker. Jeg er som fastlege aldri blitt invitert til dialogmøte 1 selv om loven åpner for det. Det er jo litt påfallende, i lys av legens rolle og det ofte etterspurte samarbeidet med Nav og arbeidsgiver.

Erik L. Werner er fastlege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Sykefravær og spesielt legenes rolle i sykefraværet har vært blant hans forskningstemaer i over 20 år.