1 hour ago
2
Frankrike er nå inne i sin fjerde uke med studentprotester.
Uro i gatene, hærverk og vold mellom politi og ungdommer har ført til mer enn 6700 pågripelser. Flertallet av de pågrepne er mindreårige.
De uoversiktlige og ofte voldelige demonstrasjonene har ført til at politiet tar i bruk sine sterkeste virkemidler.
Tåregass, batonger og sjokkgranater er bare noe av det politiet benytter seg av for å få bukt med demonstrantene.
Lørdag 17. oktober tar studenter og «De gule vestene» til gatene på nytt. Da fryktes det at spenningen mellom demonstranter og politi skal eskalere ytterligere.
Nå returnerer de: – Vi skal farge himmelen gul
Gutt mistet armen
Sjokkgranater har blitt bredt diskutert de siste dagene.
Disse brukes for å desorientere sansene til en person. Granaten kan både blende øynene og hemme hørselen midlertidig.
Dersom man kommer for nærme en sjokkgranat, kan man risikere permanent hørselstap og brannskader.
Man kan pådra seg alvorlige skader hvis den detonerer svært nær kroppen eller blir plukket opp.
Den 5. oktober, under en av de mange skoleprotestene, mistet en 15 år gammel elev i den nordlige byen Lens sin venstre hånd etter at en sjokkgranat eksploderte like ved siden av ham.
Gutten mistet også flere fingre fra sin høyre hånd, og fikk mindre skader på resten av kroppen.
Politiet har nå stanset bruken av slike.
Advokaten til gutten beskriver skadene som grusomme.
– Skadene hans ligner på krigsskader, sier Bertrand Wattez til The Guardian.
Mathilde (24) i Paris: – Jeg så barn bli slått
Gutten, som heter Evan, hadde dratt til skolen for å delta i undervisning, men da han ankom, oppdaget han at mange elever sto utenfor og protesterte, forteller advokaten.
Ifølge Wattez hadde ikke Evan deltatt i de voldelige sammenstøtene med politiet.
Han nekter også for anklagene om at Evan hadde plukket opp granaten, noe statsadvokaten i Lens har påstått at var årsaken til at den eksploderte.
Familien til Evan har anmeldt saken. De forteller at sønnen har ligget på sykehus med kritiske skader helt siden ulykken skjedde.
Mistet øyet
Denne uken har de kraftige demonstrasjonene, samt sammenstøtene mellom ungdommer og politi, fortsatt.
Igjen har flere ungdommer kommet ut av demonstrasjonene med alvorlige, livsvarige skader.
16 år gamle Mael mistet et øye etter å ha blitt truffet av politiets gummikuler, som skytes ut av pistollignende våpen.
Lærerne vil ikke komme på skolen
Jenta var elev ved en videregående skole i den franske byen Tours. Familiens advokat sier til avisen at jenta ikke hadde deltatt i noen voldelig konfrontasjon, men kun vært til stede ved demonstrasjonene.
Familien forteller at de kjenner seg urettferdig behandlet. De har anmeldt politimannen som skjøt med gummipistolen.
Ligner på skrekkåret
Sist Frankrike opplevde like kraftige og voldelige demonstrasjoner, var under bevegelsen «De gule vestene» i 2018 og 2019.
Også den gang brukte politiet eksplosive våpen for å få kontroll på demonstrasjonene.
Flere mennesker mistet armer, bein, øyne eller andre kroppsdeler. I ettertid raste debatten rundt det mange kalte «politivold», og overdreven bruk av kraftige våpen.
Nå raser den samme debatten. Klarer politiet å få kontroll på voldelige demonstranter ved å bruke batonger, tåregass og vold, eller vil det gjøre spenningen i gata enda verre?
Det spørsmålet stiller en rekke jurister og organisasjoner seg nå.
Under elevprotestene i september og oktober at politiet åpnet hele 36 interne granskninger etter anklager om vold mot demonstranter.
Samtidig har den franske regjeringen påpekt at de støtter politiet, og sier at den responsen politiet viser i gatene, er proporsjonal med uroen som følge av demonstrasjonene.
6000 barn pågrepet
Antall mindreårige personer som har blitt pågrepet, altså barn som er under 18 år, sjokkerer.
Advokater og menneskerettsforkjempere frykter at mange av pågripelsene kan ha vært grunnløse.
Per 16. oktober har 6773 barn blitt pågrepet som følge av elevprotestene i Frankrike, opplyser Justisepartementet.
For 1000 av dem blir det ikke reist noen tiltale. 2190 av dem står overfor rettslige skritt, og nesten 2000 av barna får et alternativ til videre rettslige skritt. De får noe som kan minne om en samfunnsstraff eller borgerkurs.
Statistikken får jurister til å stille spørsmål ved om pågripelsene i det hele tatt var berettigede, ettersom så mange av barna slipper å møte rettslige skritt.
– Det er et rekordhøyt antall arrestasjoner. Ofte er de juridisk grunnløse. I virkeligheten handler dette mer om å hindre folk i å demonstrere. Jeg tror det er et forsøk på å slå hardt, prøve å fraråde folk og å skremme dem, sier Nathelie Tehio, advokat og president for den franske menneskerettsligaen.
English (US)