Tabben som ga Trump seieren

6 hours ago 2



Et presidentvalg som ender med tap for en kandidat som var tiltalt for å ha egget supporterne sine til å angripe de folkevalgte i Kongressen – Donald Trump – ville Demokratene selvfølgelig granske.

Rapporten ble klar før jul, men i flere måneder valgte partiet å hemmeligholde den, til tross for massiv kritikk. 

Nå har partiledelsen omsider publisert den.

Et av hovedfunnene er at Joe Biden og senere Kamala Harris – de byttet som kjent kandidat sommeren 2024 – bommet med sitt økonomiske budskap.

Økonomitabbe

Demokratene innførte begrepet «Bidenomics» for å fremheve gode makroøkonomiske resultater og statistikk, i stedet for å ta inn over seg at velgerne hadde fått dårligere råd etter pandemien.

– Da blir man etterlatt med et inntrykk av at man ikke lytter til velgerne, at man ikke observerer hvordan de har det, sier TV 2s USA-ekspert, Eirik Bergesen.

– Dette må vel kalles en tabbe?

– Ja, absolutt! fastslår Bergesen.

Civita-rådgiver Eirik Løkke er hjertens enig.

– Ja. Jeg river meg fremdeles i håret, sier Løkke.

 Kristiana Qarri
OPPGITT: Eirik Løkke er ikke imponert over Demokratene, verken når det gjelder innsatsen i valget i 2024 eller arbeidet med rapporten etterpå. Foto: Kristiana Qarri

Bergesen påpeker at flesteparten av valgene i vestlige land etter pandemien endte med utskifting av partiene som satt med makten. 

Demokratene hadde dermed en utfordring her, ettersom folk hadde fått dårligere råd.

Men rapporten konstaterer at det ikke hjalp å fortelle velgerne at USA hadde fått bedre råd.

– Budskapet resonnerte rett og slett ikke. De sa «Nei dere skjønner ikke. «Bidenomics» fungerer. Dette er bra. Se på alle makrostatistikkene» mens velgerne ikke følte det slik, konstaterer Løkke.

– Det har man svart på hvitt i denne rapporten, legger Bergesen til.

Rapportens konklusjoner

Rapporten konkluderer med disse hovedårsakene til valgnederlaget som Demokratene led for Republikanerne i presidentvalget i 2024:

Manglende evne til å definere Harris: Kampanjen klarte aldri å bygge en positiv plattform for hva Kamala Harris faktisk stod for, og reduserte henne i stedet til å kun være «ikke Trump».

For tett bundet til «status quo» (Biden): I et valg der velgerne ønsket endring, klarte ikke Harris å skape nok avstand til Biden-administrasjonen. I tillegg hadde ikke Det hvite hus posisjonert henne godt nok i årene før valget.

Tapte den økonomiske debatten («Bidenomics»): Demokratene fokuserte på gode makroøkonomiske tall i stedet for å anerkjenne velgernes hverdagsøkonomiske utfordringer med høye levekostnader. Dette førte til et massivt tap (18 prosent mot 81 prosent) blant velgerne som hadde økonomi som sin viktigste sak.

Massivt frafall blant menn: Kampanjen slet tungt med å nå mannlige velgere, og opplevde et spesielt stort og historisk fall i støtte blant unge svarte og latinamerikanske menn.

Avskrev rurale velgere: Kampanjen gjorde en matematisk feilvurdering ved å ignorere rurale områder i troen på at de kunne veie opp for dette ved å vinne stort i byer og forsteder.

Ignorerte velgere uten høyere utdanning: Et sterkt fokus på høyt utdannede forstadsvelgere skapte et uoverstigelig gap blant den store velgergruppen av hvite uten høyskoleutdanning.

Feilvurderte nye og uregelmessige velgere: Demokratene falt for første gang under 50 prosent oppslutning blant nye velgere, mye fordi de antok at disse ville stemme demokratisk av gammel vane bare de møtte opp.

Manglende angrep på Trump: Kampanjen antok feilaktig at Trumps svakheter allerede var «bakt inn», og unnlot å kjøre en effektiv negativ kampanje som minnet velgerne på hans feil som president. Samtidig klarte de ikke å forsvare seg skikkelig mot Trumps egne angrepsannonser.

Feilslått mediestrategi: Ved å bruke for mye penger på tradisjonell TV og for lite på digitale plattformer, klarte ikke Demokratene å nå frem til de yngre, digitale velgerne de trengte.

«Always late» vs. «Always on»:

Mens høyresiden bygger infrastruktur og påvirker velgerne året rundt («always on»), ventet Demokratene med sine massive investeringer til rett før valget («always late»).

Denne listen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, nærmere bestemt ved hjelp av Notebook LM, og kvalitetssikret av TV 2.

– Kan Demokratene ha undervurdert velgerne og tenkt at de ikke klarer å forklare dem hvorfor de har fått dårligere råd etter pandemien?

– Det kan være en forklaring, men bare på helt overordnet nivå. Bare med å si noe sånt som «vi anerkjenner at veldig mange her sliter» og at «dette har vært vanskelig», så hadde de kommet langt. Når du ikke greier noe så grunnleggende … sier Løkke og lar setningen henge i luften.

Slakter rapporten

Bergesen er også oppgitt over Demokratenes håndtering av granskingen. Ikke bare at det ble lovet en offentlig rapport som senere ble hemmeligholdt, men også kvaliteten på rapporten.

– Det er ganske utrolig at de klarte å surre til dette her. De bestemte seg plutselig for å ikke offentliggjøre den, helt åpenbart fordi det var en ræva rapport som var kjempedårlig skrevet og full av feil, mener Bergesen.

 Goran Jorganovich / TV 2
USA-EKSPERT: Eirik Bergesen er programleder for «Trumps verden» på TV 2. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Bergesen er spesielt forundret over at alderdommen til Biden ikke er nevnt i rapporten. Demokratene byttet ut Biden med Kamala Harris da det ble åpenbart for alle at alderen satte sin spor hos Biden.

– Dette ble det jo også skrevet en bok om, av Jake Tapper. Det var noen voldsomme avsløringer her. Dette viser en partikultur som ikke er sunn i det hele tatt, når det ikke engang står noe om det, sier Bergesen til TV 2.

Nok en gang er Løkke enig.

– Dette ble jo også ytterligere forsterket av at Kamala Harris kom med det som må ha vært tidenes verste svar i et presidentvalg. Da hun ble spurt om hva hun vil gjøre annerledes enn Biden, svarte hun «Det er ingenting jeg kommer på». Det er utilgivelig. Det får du ikke lov til å svare, sier Løkke oppgitt.

Feil strategi

Rapporten påpeker også at Harris slet med å definere hva hun selv sto for utover å være «ikke Trump». 

Taktikken med å definere Harris som «påtaleadvokaten» mot «forbryteren Trump» fungerte helt enkelt ikke.

Velgerne burde fått tydeligere beskjed om hvilken politikk de stemte for, ikke bare hvem de stemte imot.

251025_Front
TAPTE: Kamala Harris vurderer angivelig å stille som kandidat igjen i 2028. Foto: James Manning / NTB

Interne målinger viste nemlig tydelig at velgerne ønsket endring, men Harris klarte ikke å skape tilstrekkelig avstand til Biden-administrasjonen.

En av årsakene til dette, er ifølge rapporten også at Biden-administrasjonen ikke bygde opp profilen til Harris i løpet av tiden som visepresident.

I stedet for å gi henne saker som kunne styrket henne politisk, ble hun utnevnt som øverste ansvarlig for innvandring – en sak Republikanerne «eier». 

Da Biden trakk seg, startet Harris nesten på bar bakke.

Den gode nyheten for Demokratene er at det alltid kommer nye valg.

Read Entire Article