Tapte saken om fjelloven – kommuner i nord får ikke samme rettigheter som i sør

Millioner av kroner stod på spill når to kommuner i Nordland og Troms tok staten til retten i spørsmål rundt jakt-, fiske- og beiterettigheter.

Nå har dommen kommet. De får ikke endret på fjelloven.

Skog og fjellområder i store deler av Sør-Norge forvaltes i dag av såkalte fjellstyrer, lokale organer som samarbeider med staten.

Det gjør de med hjemmel i fjelloven av 1975, som gir kommunene rett til å oppnevne styrer for statsallmenninger.

Men i Nordland og Troms har ikke dette vært tilfelle.

Der har Statskog, et statlig foretak, forvaltet statsgrunnen alene.

Dette ville kommunene Beiarn og Bardu, i Nordland og Troms, endre på. De saksøkte rett og slett Landbruks- og matdepartementet og Statskog SF.

– Veldig skuffet

Fjelloven av 1975 gjelder ikke i Beiarn og Bardu kommuner, og dermed ikke i Nordland og Troms. Hvorvidt fjelloven skal gis anvendelse for Nordland og Troms, hører inn under Kongens fullmakt i fjelloven § 1, annet ledd, slår dommen fra Tingretten fast.

– Jeg er veldig skuffet, og føler at vi blir forskjellsbehandlet fra resten av Norge når vi ikke kan få den samme råderetten som alle kommunene sør for Nordland har, sier Andre Kristoffersen, ordfører i Beiarn.

Han kan ikke forstå at staten har kommet til denne slutninga. Men hans partner i retten er uenig.

– Jeg er på ingen måte overraska over at samme domstol kommer til samme slutning som sist da vi snakket om de prosessuelle sidene ved saken, sier Toralf Heimdal, ordfører i Bardu.

Når Fjelloven ble innført kom ikke lovforslaget lenger enn til Trøndelag. Der stoppet jobben. Så fikk Statskog anledning til å forvalte all statsgrunn. Slik ble Statskog oppbygd.

– Faktum i denne saken er at det Staten gjør er å trekke vel 120 millioner ut av Nordland og Troms for å finansiere Statskog, i stedet for at kommunene får dette til egen råderett, sier Kristoffersen.

– Mange kommuner taper mye. I Beiarn anslår vi at det årlige tapet er på om lag en halv million.

Juridisk strid – Høyesterett åpnet døra

Saken gikk i Salten og Lofoten tingrett, etter at Høyesterett i juni 2023 slo fast at kommunene har rettslig interesse i å få prøvd spørsmålet.

Det betyr ikke at fjelloven skulle gjelde i nord – men at domstolene kunne avgjøre spørsmålet.

– Vi har prøvd å opprette fjellstyre to ganger i Beiarn. Først fikk vi beskjed om at vi ikke var kompetente nok. Siste gang var i 2017 – da bestemte vi oss for å gå til sak sammen med Bardu, sier Kristoffersen.

Kommunenes advokat, Caroline Lund, mener staten bevisst har holdt Nord-Norge utenfor fjelloven – i strid med både Stortingets intensjon og tidligere rettsavgjørelser

– Staten har bare sagt at verdiene er deres, men vi mener de tilhører lokalsamfunnene, også i nord. Fjelloven har fungert utmerket i sør i over hundre år, sier hun.

Staten, representert ved regjeringsadvokat Anders Blakstvedt, avviser at det er snakk om usaklig forskjellsbehandling mellom nord og sør.

– Vi vil i hovedsak argumentere med at Stortinget i 1975 vedtok en lov som fastslår at forvaltningen skal være noe annerledes i Nordland og Troms enn i fjellområdene og utmarksområdene lenger sør.

Han viser til flere grunner – dels av historisk art, men også på grunn av rettighetsforholdene.

– Det er særlig dette med hogstrettigheter og det samiske innslaget som er helt annerledes i disse fylkene enn lenger sør. Selv om man også der har samisk reindriftsrett.

Mener kampen ikke er over

Selv om ordførerne for de to kommunene tapte i denne omgang, mener de fremdeles at slaget ikke er tapt. Det er andre kanaler de kan kjempe videre i, mener de.

– Vi kommer til å anke dette og har hele tiden vært forberedt på at dette kom til å gå gjennom hele rettssystemet, sier Heimdal i Bardu.

– Jeg har veldig tro på at vi vil vinne i Lagmannsretten eller Høyesterett. Det er et veldig komplisert rettslik spørsmål. Det er ikke sikkert det er så lett å tolke og forstå for en sorenskriver.

Saken hadde saksomkostninger på omkring 500.000 kr. Dette er det kommunene som må betale.