NRKs Øystein Bache og Rune Gokstad bommer. Det er ikke underholdende å se en sykepleier takke for en pakke Paracet.
jobber i Norad, men skriver her som privatperson
«Team Bachstad» er tilbake med nytt reiseprogram, denne gangen fra sørlige Afrika.
Jeg har fulgt med med interesse – duoen er ofte flinke til å balansere møter med folk og gi innsikt i de landene de besøker. Men i episoden fra Zimbabwe bommer de fullstendig.
De besøker en liten helseklinikk på landsbygda og snakker med en sykepleier. Hun er først sjenert, men forteller til slutt hva slags pasienter de tar imot, og hvor prekær situasjonen er.
Da hun blir spurt om de har alt de trenger, svarer hun at de ikke engang har Paracet.
I stedet for å utdype hvorfor helsevesenet er så hardt rammet, eller la henne forklare situasjonen, griper duoen til det mest klisjéfylte grepet: De tilbyr en pakke Paracet og Ibux fra sitt eget medisinskap.
Her forsvinner respekten for mennesket foran dem. I stedet trer den klassiske «hvite frelseren» fram – to norske menn som vil løse et systemisk problem med noen tabletter.
Jeg ble oppriktig sint. Sykepleieren brukte Paracet som et eksempel på mangelen, men de tvinger henne inn i en situasjon der hun må takke. På kamera. Det er ikke hjelpsomt – bare ydmykende.
NRK burde ha stoppet dette. Det sender et budskap om at store, komplekse problemer kan møtes med symbolske gester, og at fattige mennesker skal være takknemlige uansett hva de får.
I bistandsmiljøet har vi i flere tiår forsøkt å motvirke nettopp denne logikken: at giveren først og fremst gir for å føle seg bedre selv.
Sykepleieren håndterer det elegant ved å si at dette kan være en «startdose» – med et ansiktsuttrykk som kan tolkes ironisk. Men hvorfor skal hun settes i en slik situasjon?
Hun står ansvarlig for en hel klinikk, og må samtidig takke for en håndfull tabletter foran et norsk TV-publikum.
Les også: Team Bachstad: – Vi hadde nok vært det perfekte ekteparet
Jeg forstår at Team Bachstad er et underholdningsprogram, ikke et bistandsprosjekt. Men fattigdommen de møter forsvinner ikke av den grunn.
Den må tas på alvor – ikke møtes med billige løsninger som fungerer best for kamera.
Når NRK sender dette uredigert, legitimerer de også forestillingen om at slike «gaver» er greie og uskyldige. Det er de ikke.
For hvem følte seg egentlig bedre etter denne «gaven»?
Mest sannsynlig de to hvite mennene som kunne kjøre videre med en god følelse.
Sykepleieren sto igjen med Paracet og ibux – og kanskje en følelse av å ha blitt redusert til statist i et norsk underholdningsprogram.