Tidenes eksport av strøm

Norge er på vei inn i tidenes eksportår for strøm. Så langt i år er nettoeksporten på rundt 22 TWh, og bruttoverdien av krafteksporten er beregnet til 27 milliarder kroner. Aldri før har Norge eksportert så mye strøm, verken målt i volum eller verdi.

Samtidig viser magasinstatistikken for NO2 et tydelig brudd med historien. Til tross for mye nedbør i høst, ligger fyllingsgraden klart under både median og historisk maksimum. I uke 50 er magasinene rundt 65 prosent fulle, mens medianen for samme tidspunkt, basert på 20 års historikk, ligger betydelig høyere. Gapet tettes ikke. Det gjorde det før.

Historisk ble magasinene brukt som buffer. I våte år bygget man seg opp mot median og ofte mot maks, for å sikre forsyning og stabile priser gjennom vinteren. I dag brukes magasinene i økende grad som gjennomstrømming i et europeisk kraftmarked.

Eksporttallene viser det tydelig. Over 90 prosent av kraftflyten i år har gått ut av landet, i hovedsak gjennom Danmarkskablene, Englandskabelen og Tysklandskabelen. Når prisene ute er høyere enn hjemme, tappes magasinene kontinuerlig. Også i perioder som tidligere var oppfyllingssesong.

Resultatet er at medianen ikke lenger fungerer som et mål, men som et historisk referansepunkt. Magasinene i NO2 styres ikke mot trygghet, men mot marked. Og markedet belønner eksport.

Det er derfor grafene ikke “retter seg”, selv i våte år. Vannet blir ikke liggende. Det selges!

I Vennesla og Kristiansand har mange lokalpolitikere reagert kraftig på høye priser. Ordfører Nils Olav Larsen i Vennesla har pekt på at gamle kabler til Danmark må kunne erstattes, og at pris smitten må løses med andre virkemidler. Det er et legitimt standpunkt. Men det forutsetter ærlighet om sammenhengen: Når eksporten når rekordnivåer og gir titalls milliarder i inntekter, er det ikke tilfeldig at magasinene holdes lavere og prisene høyere i Sør-Norge.

Samtidig skyves mer risiko over på kommunene.

Å Energi, eid av kommuner i Agder og omegn, har investert tungt i batteriselskapet Morrow. Prosjektet ble solgt inn som framtidsindustri. Fasiten er store nedskrivninger, nedbemanning og nå et nytt lederskifte på toppen. Administrerende direktør har forlatt selskapet, den fjerde i ledelsen i løpet av året. Regningen havner ikke hos dem som tok beslutningene, men hos eierkommunene.

Dette er ikke Terra-skandalen. Men parallellene er ubehagelige.

I Terra-saken ble framtidige kraftinntekter brukt som grunnlag for høyrisikoinvesteringer. Da det gikk galt, konkluderte Fylkesmannen med at kommuneloven var brutt. Regningen ble lokal. Lærdommen burde vært varig.

Nå ser vi igjen at kraftressurser og framtidige inntekter brukes i et system der gevinstene realiseres raskt, mens risikoen blir igjen lokalt. Forskjellen er at denne gangen skjer det åpent, gjennom markedet.

Rekordeksporten forklarer grafene. Og grafene forklarer prisene.

Spørsmålet er ikke om dette virker etter hensikten. Det gjør det.

Spørsmålet er om det er slik kraftsystemet skal fungere for Agder og om ikke ordførerne på Agder må tenke på egen befolkning fremfor profitt!