Tjener 400.000, men er digitalt utenfor - må betale mat med kontantkort fra sosialen

Afghanske «Amir» har bodd i Norge i snart tjue år. Han har fast jobb og betaler skatt. Han har over fire hundre tusen i årslønn, venter både bonus og feriepenger.

Likevel må han få sosialhjelp fra Nav, med kontantkort.

Skatten blir betalt automatisk. Utover det, får han ikke tak i lønna si.

For Amir har ikke gyldig id og har derfor ikke tilgang på BankID.

Nå er det tre år siden han har hørt noe fra UDI.

– Jeg har konto i Den danske bank. Etter at kodebrikken sluttet å virke for tre år siden, har det vært vanskelig for meg med banktjenester, sier han.

Vil kople flere tjenester til BankID

NRK vet hvem «Amir» er og har sett all dokumentasjon. Likevel ønsker han ikke å bli identifisert, fordi han er redd for at det skal få følger for søknaden hans.

Det meste av problemene hans handler om hvitvaskingsloven som kom i 2018, og en digitalisering av tjenester som ikke har tatt høyde for at alle ikke er like pålogget.

Kanskje har du fått det selv; spørsmålet om du er en politisk eksponert person, og om du skal betale penger til utlandet?

Oppgitt og forbannet

Loven om hvitvasking førte til at mange eldre måtte legitimere seg på nytt overfor banken. Men et stort antall mistet tilgangen til bankkontoen sin fordi de ikke hadde gyldig pass.

«Amir» har et norsk utlendingspass, men det er gått ut på dato.

I tre og et halvt år har han ventet på at UDI skal behandle saken hans ferdig så han kan få gyldig identifikasjon.

Han er oppgitt og forbannet, og vet ikke helt hvor han skal henvende seg.

– Det er ikke det at jeg ikke har penger, men jeg får ikke tak i dem, sier han.

Han opplevde at minibanken slukte kortet og han måtte gå på Nav for å få hjelp.

– Om jeg hadde hatt Vipps, kunne jeg lånt hos en kompis og vipset tilbake, men det er heller ikke en tjeneste som jeg har tilgang til, forteller han.

Manglende legitimasjon i banken var grunnen til at kortet ble tatt.

Hver femte nordmann er digitalt utenfor

20 prosent av befolkningen er digitalt utenfor, ifølge tall fra Digitaliseringsdirektoratet.

Det utgjør litt over en million mennesker.

Noen er utenfor på grunn av uheldige omstendigheter med legitimasjon, andre på grunn av at de ikke klarer å kommunisere med det offentlige.

Mange av dem er unge – yngre enn du tror.

Samtidig foreslår KrF å knytte BankID til enda flere tjenester. Partiet har fremmet et representantforslag for Stortinget om å innføre krav til innlogging med BankID på sosiale medier.

Hensikten er å gjøre det vanskeligere å lyve på alderen sin. Skulle forslaget gå gjennom, kan det bli vanskelig for folk i Norge uten gyldig legitimasjon å bruke sosiale medier.

Dette forskes det på

Gilda Sedigghi er forsker ved Norce Research i Bergen. De har fått 8 millioner kroner til prosjektet DIGcapabilities, med fokus på unge.

Hennes forskning vil sentrere seg om digitale ferdigheter blant ungdom som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring. Håpet er at det vil avdekke ny kunnskap som kan brukes på tvers av alder.

For den digitale utenforskapen rammer unge, voksne, eldre og folk både i by og på land.

I tillegg rammer den på forskjellig vis. Noen er utenfor på grunn av manglende id, andre på grunn av nett. Atter andre på grunn av manglende kunnskap.

– Mange unge er flinke til å være på sosiale medier og bruker telefonen med høy digital kompetanse. Men det betyr ikke nødvendigvis at de skjønner hva en e-post er, og hvordan man skal bruke den, sier Sedigghis.

– Vi har hørt eksempler på at unge har sendt inn cv-er med hele innholdet i tittelfeltet, sier Sedigghis.

– Forståelsen av hva e-post er, kan også være mangelfull. De har mange e-postadresser, men sjekker dem ikke jevnlig og glemmer hvilken identitet de sendte første forespørsel med, legger hun til.

Ny virkelighet

Enda verre er det om du ikke har noen rundt det som kan veilede deg inn i dette området. Dermed er de som har havnet utenfor skoleverket eller har foreldre som ikke kan veilede seg, i en uheldig syklus.

For «Amir» er det ikke kompetansen det skorter på, men gyldig identifikasjon.

Så lenge han ikke har gyldig legitimasjon, får han ikke BankID.

Dermed får han heller ikke svart banken på om han er en politisk profilert person eller sendt dem kopi av bevis på at han er den han er.

– Brevet som de fleste får hvert år med disse spørsmålene, har jeg sikkert fått sju ganger i året i vanlig post. Sist ble det sendt i nettbanken, som jeg ikke har tilgang på. Det siste som skjedde var at bankkortet ble slukt, fordi jeg ikke har fått legitimert meg, forteller Amir.

Fagleder for kontroll i UDI, Henrik Ræstad Madsen, sier det er bankene som velger hvilke krav som stilles for utstedelse av elektronisk ID.

– Justisdepartementet behandler nå et forslag om utstedelse av nasjonalt ID-kort til utlendinger, som i praksis vil kunne sikre tilgang til elektronisk ID for utlendinger som i dag ikke får tilgang på grunn av manglende ID-dokumenter, sier Madsen.