To lyngdøler i bundesliga – tyske fotballklubber som gode forbilder

Det er lett å glemme at det er to fotballspillere fra Lyngdal i tysk Bundesliga. Julian Ryerson forlot Union Berlin for Borussia Dortmund i 2023 og er en av de mest løpssterke spillerne i ligaen. Hans fetter Mathias Rasmussen, etter flere år i belgiske Union Saint‑Gilloise, signerte for FC St. Pauli i januar 2026.

For oss på Sørlandet er ikke dette bare en lokal suksesshistorie – det er en anledning til å se på hva tysk fotball gjør annerledes.

Tysk fotball er bygget på 50 + 1‑regelen. Medlemmene skal eie minst halvparten pluss én stemme i klubben. Det betyr at medlemmene formelt har det siste ordet i store beslutninger og at klubben ikke kan selges til en utenforstående investor.

Denne reguleringen, sammen med klubbtradisjonen som ikke‑kommersielle foreninger, har gitt lave billettpriser, høye tilskuertall og en sterk tillit mellom klubb og publikum.

Dortmund er et godt eksempel: Selv om A‑laget er organisert som et børsnotert selskap, kontrollerer medlemsforeningen fortsatt ledelsen av klubben. Resultatet er fullsatte tribuner, lojale supportere og en klubb som kombinerer internasjonal kapital med lokalt engasjement.

Her spiller lyngdøl og landslagsspiller Julian Ryerson for over 81.000 tilskuere i gjennomsnitt på hjemmekampene. Dortmund har flere tilskuere enn noen annen europeisk klubb.

Union Berlin og FC St. Pauli. St. Pauli er kjent for å være en motkultur i profesjonell fotball. St. Pauli er en venstreorientert klubb der likestilling, antifascisme og antirasisme er en del av de grunnleggende prinsippene.

Stadionopplevelsen beskrives som en stor fest med AC/DC på høyttalerne når laget går på banen. Supportersamholdet er klubbens viktigste kapital. At lyngdølen Mathias Rasmussen nå skal spille for St. Pauli, gir oss et lokalt vindu inn i en klubb som viser hvordan verdier kan være styringsverktøy.

Hvordan kan norske klubber og næringsliv lære av dette?

For det første viser 50 + 1‑regelen at demokrati og marked kan kombineres. En medlemseiet og drevet klubb gir stabilitet og en kultur der legitimitet og bærekraft trumfer kortsiktig profitt.

For det andre viser St. Pauli at tydelige verdier kan skape økonomisk handlingsrom. Klubben har sagt nei til sponsorer som ikke passer med deres ideologi, men har til gjengjeld skapt en global merkevare bygget på antirasisme og fellesskap. Sosial kapital kan erstatte deler av finanskapitalen. Det handler ikke bare om å tjene penger, men om å bygge tilhørighet.

For det tredje viser Dortmund sin klubbdrift at det er mulig å være stor og kommersiell, uten å miste sjelen. Medlemmene styrer, investorene bidrar, og spillere får mulighet til å utvikle seg i et miljø der supporterne regnes som medspillere og ikke kunder. Trenere som Klopp, Tuchel og Terzić er blitt symboler på at det er mulig å satse tungt og ungt på talentutvikling og offensiv fotball uten å gå på akkord med lokalsamfunnets identitet.

Når Ryerson løper langs sidelinjen for Dortmund og Rasmussen debuterte i brun-hvit på Millerntor-stadion, bærer de med seg mer enn sitt eget talent, de bærer med seg en fotballkultur fra Lyngdal.

Fotballmiljøet i Lyngdal er basert på fellesskap, dugnadsånd, mestring, utvikling og idrettsglede. Kanskje er det på tide at flere norske fotballklubber ser mot Lyngdal og tyske klubber enn mot Premier League. Medlemsdemokrati, tydelige verdier og sosiale fellesskap er ikke nostalgisk idealisme – det er moderne institusjonsbygging.

I Norge er klubbene gitt anledning til å etablere aksjeselskap. Ved en slik dualmodell kan klubbene selge sine kommersielle rettigheter til aksjeselskap og får på den måten tilført kapital.

Dualmodellen er innført i blant annet Vålerenga, Tromsø, Strømsgodset, Molde, Viking, Sandefjord, Haugesund, Stabæk og Start.

Når en økende andel av omsetningen til klubbene flyttes over til aksjeselskapene, vil det medføre økt makt til eiere i aksjeselskapene. Den økonomiske styringen og faren for overstyring fra eierne av aksjeselskapene, gjør at de tradisjonelle medlemsdrevne klubbene kan miste styringen.

I tysk fotball har man ikke ønsket denne endringen. Tyske fotballklubber skal fremdeles være medlemsdrevet og har hovedsakelig nasjonale tyske sponsorer. I tysk fotball er det innført regler hvor medlemmer skal ha den største eierandelen, slik at de unngår store og innflytelsesrike investorer som overtar styringen av klubbene.

Fotballens grunnverdier har vært fotball for alle gjennom glede, helse, fellesskap og ærlighet.

Fotballen må tilbake til disse positive grunnverdiene.

Dette krever at klubbene sørger for at eiernes interesser og verdier er i tråd med dem som faktisk skaper fotballopplevelsene – supportere, spillere, trenere, støtteapparatet, sponsorer og lokalsamfunn.

Internasjonale og norske fotballklubber bør i større grad ta stilling til hvilke verdier som skal være mest fremtredende i fotballen framover.